10 GRUNNLEGGENDE MANGLER VED FINNMARKSLOVEN

1) I strid med folkeretten: Sametinget mener en framtidig Finnmarkslov må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer. Regjeringens folkerettslige tolkning står imidlertid i konflikt med tolkninger fra annen ekspertise, blant andre ledende norske jurister og tidligere leder av Samerettsutvalget Tor Falch. Loven tar ikke tilstrekkelig hensyn til den nasjonale og internasjonale rettsutvikling som har skjedd de siste 20 år. Finnmarksloven er ikke samsvar med bestemmelsene om urfolksrettigheter i folkeretten.

2) Ikke særskilt urfolksvern: Finnmarksloven gir ikke samene og naturgrunnlaget for samisk kultur et særskilt vern, slik norsk og internasjonal rett forutsetter og Samerettsutvalget foreslo. Lovforslaget sidestiller samiske interesser med andre interesser. Samene har imidlertid aldri gitt fra seg sine nedarvede rettigheter.

3) Konfliktskapende: Regjeringen legger til grunn at anerkjennelse av samiske rettigheter vil skape konflikter, og legger dermed ansvaret for situasjonen på samene og ikke den norske stat og århundrer med fornorskningspolitikk. Finnmarksloven vil skape splid mellom folkegruppene i Finnmark fordi loven ikke avklarer og anerkjenner de samiske rettighetene, slik Samerettsutvalget var ment å skulle gjøre.

4) Uverdig prosess: Det samiske samfunnet har lojalt fulgt ”utredningssporet” siden Alta-konflikten på 1980-tallet, og har stolt på at Samerettsutvalgets arbeid skulle lede til en avklaring omkring samiske rettigheter. Regjeringen har endret forutsetningen på dramatisk vis, ved ikke å bygge Finnmarksloven på Samerettsutvalgets 17 år lange utredningsarbeid eller forslag. Dette oppleves som et svik mot det samiske samfunnet.

5) Fortsatt statlig styring: Finnmarksloven innebærer ikke en overføring av myndighet til forvaltning av grunn og ressurser i Finnmark til lokalbefolkningen, slik Regjeringen hevder. Staten beholder retten til ekspropriasjon og overprøving av ethvert vedtak av betydning fattet av ”Finnmarkseiendommen”.

6) Forholdet til EU/EØS: Regjeringen har ikke vurdert Finnmarksloven i forhold til EU/EØS-regelverket, og det er derfor uklart om prinsippet om ikke-diskriminering av EU/EØS-borgere også må gjelde i Finnmark. I så fall vil det dramatisk svekke samenes og den øvrige befolkningens mulighet til bruk og kontroll over ressursene.

7) Reindriftens arealvern: Loven sikrer ikke reindriftens beiterareal eller beiteressurser i tilstrekkelig grad.

8) Ressursene: Finnmarksloven avklarer ikke samiske rettigheter knyttet til de store elvevassdragene og mineralske ressurser og regjeringen har valgt å overse de samiske rettigheter til de marine ressurser og sjøarealene i lovforslaget.

9) Forholdet til andre lover: Lovproposisjonen sier svært lite om forholdet til andre lover som har stor betydning for samiske rettigheter (elvevassdrag, fiskeri, minerallov mv.). Dette er grundig utredet og belyst i Samerettsutvalgets innstillinger. Lovproposisjonen bør i det minste skissere hvilke endringer i annet lovverk Regjeringen anser som nødvendig for å oppfylle forpliktelsene i forhold til Norges internrettslige og folkerettslige forpliktelser overfor samene.