Hopp til innhold

Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen

Sentrale politikere i Sametinget har sagt at reindriftsforvaltningen bør komme under Sametinget, men en meningsmåling viser at folket ikke er enig.

Sametinget

Sametingsvelgerne vil ikke at Sametinget tar over forvaltningen av reindrifta ifølge en meningsmåling gjort av Sentio.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Av de spurte sier 53,8 prosent, altså litt mer enn halvparten, at de vil reindriftsforvaltningen skal være som i dag, der landbruks- og matdepartementet har ansvaret.

Mens én av tre, 30,2 prosent, mener at Sametinget bør ta over forvaltningen. 16 prosent har sagt at de ikke vet hvordan forvaltningen burde være.

Det er Sentio som har foretatt undersøkelsen for NRK Sápmi.

Vil ta over

Sametingsråd og Aps presidentkandidar Vibeke Larsen har tidligere uttalt at Sametinget gjerne tar over forvaltningen.

Men alle de tre Sametingspresidentkandidatene, Aili Keskitalo (NSR), Vibeke Larsen (Ap), og Laila Susanne Vars (Árja), var enige om at først må staten selv rydde opp i rotet i reindrifta.

NSR velgerne sier ja, Ap velgerne nei

I fordelingen i meningsmålingen har NSR velgerne et klart ja til at Sametinget bør ta over forvaltningen og den politiske styringen av reindrifta i Norge. Der 56,8 prosent har svart ja, og 31,6 prosent svarte nei.

Blant Ap velgerne er det et rungende nei, 65 prosent vil ha forvaltningen slik den er nå, mens 24 prosent vil at Sametinget skal ta over.

I Árja vil halvparten at Sametinget skal ta over, mens 31,3 prosent vil ha samme som i dag, hele 18,8 prosent av Árjas velgere har ikke tatt stilling til spørsmålet.

Andelen med størst nei til at Sametinget bør ta over innehar Frp velgerne. Der 85,7 prosent svart nei, mens 14,3 prosent har svart ja. Blant disse velgerne er det derimot ingen usikkerhet, 0 prosent har svart at de ikke vet.

Også blant velgerne som ikke har bestemt seg for hva de skal velge har et klart nei, 57,2 prosent vil at dagens forvaltning skal bestå.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK