!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

Utskriftsvennlig versjon Klimaendringer i Sápmi
Sametingskandidat Gunn-Britt Retter (NSR/SfP) er opptatt av miljø. 
Mange spådde at klima og miljøsaker skulle bli viktige ved dette stortingsvalget. De spådommene ser ikke ut til å ha slått til. Som vanlig er det billigere bensin og lavere skatter som opptar folk flest. NSR oppfordrer folk til ikke å glemme klimasaken når de går til stemmeurnene om noen uker.

Publisert: 05.09.2009

Klimaendringer er varige endringer i klimaet over tid. Globale klimaendringer betyr at gjennomsnittstemperaturen på jordkloden øker. Lokalt blir noen steder varmere mens andre steder like gjerne kan bli kaldere. Det har vært mye fokus på konsekvensene av allerede observerte klimaendringer og på de endringer som forventes å komme i Arktis. Forskerne forventer at Arktis vil gjennomgå klimaendringene dobbelt så fort som resten av verden.

Flåtten en konsekvens av endringene

I samiske områder ser vi tidligere snøsmelting om våren og senere snødekke om høsten. Vekstsesongen blir dermed lengre. Et varmere klima stimulerer til endring i flora og fauna slik vi kjenner den i dag. Nye arter vil etablere seg; både insekter, planter, dyr og marine arter. Flåttens innmars i nord, er noe som har opptatt folk denne sommeren. Samtidig kryper tregrensen stadig høyere. Vi ser oftere mildværsperioder i løpet av vinteren som skaper et islag i snøen og at beite for reinen dermed blir utilgjengelig. Vi ser at planter, dyr, fisk og insekt tilpasser seg endringer i klima, men har vi mennesker kapasitet til å følge med?

Vi må endre vår bruk av land og vann

De største utfordringene for den samiske kulturen er kanskje i første omgang ikke klimaendringene. Kulturen har levd gjennom endringer i naturforholdene tidligere. Utfordringene ligger derimot i endringer i bruk av land- og havområder som følge av klimaendringene. Når havisen trekker seg tilbake blir det bedre tilgang til ikke-fornybare ressurser i havområdene i nord, og det blir lettere å transportere dem ut av området. Vi ser at man nå har det travelt med å hente ut disse ressursene.

Er vindmøllene miljøvennlige?

En annen stor utfordring ligger i statenes tiltak for å redusere utslipp av CO2, vesentlig i form av alternative energikilder som vindmøller og vannkraft. Energien i seg selv er ren, men med disse energikildene følger inngrep i naturen i form av strømlinjer og veier. Dette fragmenterer viktige reinbeiteområder ytterligere. Vi opplever at man har det travelt med å etablere alternative energi kilder i hele det samiske området, uten å ta seg tid til å føre god dialog med berørte parter, eller å ha en helhetlig plan med for eksempel vindkraftutbygginga. Sammen med andre faktorer, som endring i beite og mindre beskatning av en del naturressurser, ser vi at dramatiske endringer i kulturlandskapet i samiske områder.

Ikke glem menneskene her oppe i nord

Regjeringens svar på klimaendringene i Arktis er en stor satsing på polarforskning. Polarforskningsmiljøene i Norge styrkes betraktelig. Dette er viktig, men nord er mer enn is og polare områder. Havet har også et land og på landet bor det mennesker. Mennesker som har unik kunnskap om å leve i det mange vil kalle marginale områder.

For å møte utfordringene med klimaendringer må vi ta i bruk det beste av tilgjengelig kunnskap. Det er på den ene side vestlig forskning, og på den andre side den kunnskapen vi som har bodd her i generasjoner har utviklet om området. Integrering av to likeverdige elementer som vestlig forskning og tradisjonskunnskap, betyr ikke at tradisjonskunnskapen skal være pynt i forskningsrapporten, ei heller at forskninga skal krydre tradisjonskunnskapen. Ved integrasjon av to likverdige kunnskapssystem, som vestlig forskning og tradisjonskunnskap bør oppfattes som, så skapes det ny kunnskap. Det er denne kunnskapen vi trenger for å møte utfordringer med endring i naturen vi er en del av.

Tradisjonskunnskap viktig i forvaltningen

Regjeringens ensidige satsing på å styrke polarforskninga og ikke la samfunnsforskning og samisk forskning følge samme utviklingstakt, vil skape et gap i kunnskapen mellom det vi kan forvente av fysiske endringer i naturen og kunnskapen om hvordan vi som mennesker skal forholde oss til disse endringene. Dette vil vi advare mot. For at vi skal stå best mulig rustet mot de utfordringene klimaendringene vil medføre, må tradisjonskunnskapen dokumenteres. Ikke bare for den historiske interessen av den, men for at den skal danne grunnlag for forvaltningen og for vår egen forsking.

Gunn Britt Retter, Norske Samers Riksforbund / Samefolkets parti

Østre valgkrets

På samisk/sámegillii





Kommenter denne artikkelen    Tips en venn  Gå tilbake
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

NSRs historie
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget
NSR går imot kollektiv avstraffelse
  • Rådet kopierer NSR

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S

Østre valgkrets