Det har vært et merkelig skue at AP-toppene Inga Lill Olsen, Karl Erik Schjøtt Pedersen og Helga Pedersen angriper sine egne på Sametinget. De påstår det er same-AP som har ansvar for FrP-fremgangen i Finnmark. Tvetydigheter og usakligheter om samesaken er en regelrett forsøpling av valgkampen. Saken drives frem av en del påstander som ikke begrunnes eller dokumenteres.
Særrettigheter eller ikke?
Hvem kaller andre rasister? Og hvilke særrettigheter har egentlig samene?
Sametingets innsigelsesrett i en del lover betinges av at inngrepene må true det materielle samiske kulturgrunnlaget. Det er med andre ord ikke snakk om innsigelser man uten videre produserer. Erfaringen viser videre at Sametinget ikke benytter innsigelsesmulighetene i tide og utide.
Kritikere peker på konsultasjonsmuligheten som Sametinget har som en tilslørt maktkanal. Det er en påvirkningskanal som er svært betydningsfull. Hvis man kan få inn samiske perspektiver tidlig i lovprosesser, er det positivt på alle vis. Folk vet imidlertid kanskje ikke at i de sakene hvor Sametinget har bedt om å få konsultere, så har Sametinget ikke blitt hørt i et flertall av sakene. Jeg støtter større åpenhet omkring konsultasjonene - kanskje særlig er det viktige at samiske organisasjoner og partier som stiller til sametingsvalg klarer å holde gode politiske debatter om viktige lovsaker før man kommer til konsultasjonsprosessene.
Nye tider
Jeg husker Alta-aksjonen mest som glimt på TV. Vi skal glede oss over at det nå er andre tider. Sametinget hører til i denne sammenhengen. Sametinget er blant annet til for at vi ikke noensinne skal få tilbake en politikk som går ut på å fjerne det samiske språket, den samiske kulturen og vår selvfølelse.
Silje Karine Muotka, NSR
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake