Ole Henrik Magga var den første sametingspresidenten i historien. Fortsatt er han en sentral person i NSR.

OLE HENRIK MAGGA

Det er bare å innrømme det: Når man skal møte Ole Henrik Magga, så vurderer man både å snøre på seg komager og ta på seg sin beste samiske blådress, selv om det er en helt vanlig hverdag.

Egentlig hadde det vært nok å titulere denne artikkelen med «Ole Henrik Magga», og kanskje til og med stoppet der og latt folk fylle ut resten selv. Det nordsamiske skriftspråkets far, den første sametingspresidenten og den første lederen av FNs urfolksforum har nemlig så mange kjente meritter på lista at hans navn er synonymt med foregangsfigur.

Det er vanskelig å komme med en objektiv beskrivelse av Magga uten at det blir til skamros. Hans meritter i utdanning og jobb nevnes derfor ikke.

ET KOTT I PALASSET

Om det er slik at kontorer sier noe om status og posisjon, burde Magga tatt imot oss i et palass. I stedet møter vi ham på et kontor på cirka 12 kvadratmeter i det nye vitenskapsbygget i Kautokeino. Magga beklager seg litt over plassen han har til rådighet til papirer han har samlet gjennom alt han har gjort, der han sitter mellom stabler av papirkasser.

Vi spør den tidligere NSR-lederen og sametingspresidenten om han noen gang har angret på at han valgte å bli politiker og gjøre karriere i lille Sápmi, i stedet for å gjøre en internasjonal karriere?

– Nei, aldri. Jeg har vært med på bedrifter som ga mening og gjort ting jeg har syntes og synes er viktige. Jeg husker hvordan samenes situasjon var før i tida. Selv om jeg var barn, så forsto jeg at det var vi som var aller lavest på samfunnets rangstige.

PÅ HURTIGRUTA

Magga forteller om en tur hjem til Finnmark fra Asker, da han nettopp var ferdig med gymnaset. Turen gikk med Hurtigruta. På den tida gikk Magga alltid kledd i samekofte, og han kom derfor i prat med et eldre ektepar som inviterte ham på middag på 1. klasse. Magga møtte opp til avtalt tid, men ble stoppet i døra.

– Vi pleier ikke å ta imot samer på 1. klasse, sa han som sto i døra. Akkurat da kom paret som hadde invitert ham forbi og hørte hva som ble sagt. – Saken løste seg, men jeg syntes ikke det var så hyggelig å sitte der og vite at jeg egentlig var uønsket.

Da Hurtigruta gikk til kai i Øksfjord i 4–5-tida på morgenen, gikk Magga på land og spurte den eneste personen der om han visste når bussen gikk?

– Å ja, «pussen». Den karen kan vel punge ut nok til å ta «trosje»? sa mannen. Og slik holdt han på i en halv time. Så sa han: – Forresten, «den pussen» kjørte for en halv time siden. Magga hadde aldri gjort denne mannen noe og aldri møtt ham før.

EN NY TID

Historiene Magga forteller, er det mange av helt frem til våre dager. Helt til 1980-tallet var ikke lokalbefolkningen i Kautokeino velkomne på hotellet i bygda. Den kjente (nå avdøde) samiske kunstneren Iver Jåks var på besøk i Kautokeino, og ville ha seg mat på hotellet. Men han ble nektet adgang, fordi han hadde kofte på seg.

– Vi kunne ikke vite at Juks, Joks, Joik eller hva det nå var han het, ikke var fra bygda, forsvarte hotelledelsen seg med senere, ifølge Altaposten.

Mye av dette har endret seg nå. At samer nå deltar i Grand Prix på like fot med andre, og at Riddu Riđđu-festivalen har kommet i stand i Kåfjord i Troms, er noe av det som skjer nå som gleder Magga.

– Mange nordmenn er så hjertevarme personer at de plages av å bli fortalt om gammel urett gjort mot samer av deres forfedre, fordi dette er ting de ikke kan gjøre noe med. Det blir galt å beskylde dem for handlinger de ikke har noe ansvar for.

DEN STORE KAMPEN

Under Altakampen var det Ole Henrik Magga som ledet forhandlingene med norske myndigheter, og var slik en brobygger mellom aksjonistene og regjeringen.

– Den første sultestreiken mener jeg var en genistrek av dem som utførte aksjonen. Samenes situasjon på det tidspunktet var så uklar at det sannsynligvis ikke ville skjedd noe på lang tid, kanskje aldri, om sultestreiken ikke hadde blitt gjennomført. Det var den som fikk regjeringen på glid, sier Magga.

Magga forteller om en statsråd som fløy med helikopter over området som skulle demmes opp. Statsråden rapporterte senere ”at han verken så rein eller samer i området, og at oppdemning dermed ikke kunne være noe problem.” Dette fikk Magga til å tenne på alle plugger, fordi dette fikk opp temperaturen i en allerede opphetet stemning.

– Nå skal statsrådene holde seg i Oslo og holde kjeft, var det jeg sa, sier Magga.

DEN NYE KAMPEN

Til dem som i dag måtte mene at det egentlig er nordmenns rettigheter i samiske områder som burde utredes, og ikke motsatt, sier Magga følgende:

– Vi kan ikke og ønsker ikke å definere vekk den norske staten. Det ville i så fall kreve mer enn et par sultestreiker. Vi har fremdeles tro på at den nordiske modellen er verdens beste.

– Tror du at Sametinget kan bli nedlagt?

– Nei, da må mye skje først. For øvrig tror jeg at folk i dag ville vært langt mindre tålmodige om noe slikt skulle skje.

– Er det en trussel?

– Nei, det er det ikke. Men folk har lært å organisere seg og markere seg gjennom vanlige demokratiske kanaler.

– Er Sametinget et udemokratisk organ, slik FrP hevder?

– Dette bygger på manglende forståelse for demokratibegrepet. Internasjonalt er det vanlig med tiltak for å gi minoriteter innflytelse over saker som er av spesiell betydning for dem, samtidig som det i andre saker fremdeles er majoriteten som bestemmer. Før Sametinget visste ikke norske myndigheter hva samene mente. Når samer nå går til demokratiske valg til Sametinget, så vet de hva vi mener.

– Hvor ville vi vært uten NSR?

– Uten NSR ville vi ikke hatt Sametinget og andre tiltak for samer.