– Barnehagen og skolen er en så sentral del av livet at vi må sørge for at disse tingene fungerer optimalt. – En god start i barndommen og på skolen gir god uttelling senere i livet, sier Silje.
Et tilbud til alle
Silje er opptatt av at alle unger skal få tilgang til samisk barnehageplass uansett hvor de bor, også de i Alta. Det har enorm betydning for det enkelte barnet. – Derfor må det være en rettighet for samiske barn at dette tilbudet er bygget på samisk språk og kultur. – Når regjeringen har rettighetsfestet rett til barnehageplass for alle barn, er det selvsagt at samiske barn må ha rett til en samisk barnehageplass, sier Silje.
Ta språket tilbake
Silje er stolt over at hun har tatt språket tilbake i voksen alder. – Da jeg gikk på skolen var det bare tre av 20 elever som snakket samisk hjemme selv om vi hadde samisk bakgrunn alle sammen. Det er et livslangt arbeid å ta språket tilbake, men for Silje er premien alle de daglige gledene.
– Å snakke samisk med egne barn er utrolig flott og det også vært en stor personlig opplevelse å lese Áillohaš på samisk. – Språket er så mye rikere og bildene sterkere, forteller Silje, som mener at vi må snakke om språkglede, selv om det ofte er fokus på språksmerte for de som har mistet morsmålet sitt.
Må ha samisk innhold
- Lærerutdanningene i Nord-Norge har alltid vært sentral i forhold til det samiske, enten det har vært snakk om fornorskning, fortielse eller gjenreising sier Silje. Hun mener det er viktig at samiske emner får en naturlig plass i den nye lærerutdanninga ved alle utdanningsinstitusjoner. – Det er en forutsetning for at man skal kunne oppfylle læreplanene som kom med Kunnskapsløftet.
– Alle barn må få lære oppdaterte ting om samiske forhold sier Silje.
100 mil over vidda
Styret for Finnmarksløpet er et annet verv hvor Silje bruker sitt engasjement. – Tenk for en reklame dette løpet er for alle oss som bor i Finnmark sier hun begeistret. Silje trekker linjene tilbake til den samiske eventyreren, oppdageren og folkehelten Samuel Balto som dro fra Bossekop til Alaska i 1898. Hunden Balto, som var oppkalt etter Samuel, hedres fortsatt for heltedåden med å bringe medisiner til 1500 mennesker i Nome, som dermed ble berget fra difteridøden. – For meg er hundekjøring er en sirkumpolar urfolkstradisjon og jeg gleder meg stort over løpet, sier Silje.
Hvem er Silje Karine Muotka?
Født: 12.04.1975 på Kirkenes sykehus.
Bosted: Bor nå i Alta, men er oppvokst i Nesseby.
Sivilstand: Gift, har 3 barn.
Sameforening: Áltta Sámiid Searvi – NSR. Er tidligere leder i NSR.
Innvalgt på Sametinget: Vararepresentant 1993-1997.
Yrke: Daglig leder i Senter for oppdragsvirksomhet, Høgskolen i Finnmark
Bakgrunn: Vitenskapelig assistent ved Universitetet i Tromsø, Inntaks- og formidlingsleder og senere prosjektleder ved Utdanningsetaten i Troms fylkeskommune. 1. og 2. avdeling juss, samt samisk kulturkunnskap, spesialisering i prosjektledelse, holder nå på med mastergradsemner ved Handelshøgskolen i Bodø.
Andre interesser: Frynse sjal, lese og sier aldri nei til en god diskusjon. Styremedlem i Finnmarksløpet, vara til styret for Universitetet i Tromsø, medlem i samisk foreldrenettverk i Alta.
Les mer om NSRs politikk i vårt valgprogram
Følg Silje Muotkas blogg
Silje Muotka på Twitter
Se flere bilder av Silje Muotka
Kommenter denne artikkelen