Thomassen vokste opp i en familie som drev med sauehold. Hun måtte delta i arbeidet som resten av søsknene; enten det dreide seg om slåttonna, høsting – eller å være med på leiting etter sau før vinteren kom. I tillegg var faren markasame, og moren lulesame. Kunnskapen om distriktet er unikt.
– Jeg føler meg godt kjent med slekta på begge sidene av familien, men også i hele det samiske samfunnet, sier Thomassen. Hun har en fordel.
Læstadianisme mot fornorsking
Thomassen, som selv bor i Skånlad, er ofte i Tysfjord i familiesammenheng. – Jeg har vokst opp i læstadiansk tro, og synes det er veldig hyggelig å være til stede på storsamlingene om sommeren, sier hun. – Læstadianismen har vært viktig for bevaringen av samisk språk og kultur. Et forsvarsverk mot fornorskingen. I dette samfunnet har samisk språk alltid blitt benyttet. I motsetning til skolen, hvor målet var at alle skulle snakke norsk.
Blant læstadianere hører det samiske språket til på en naturlig måte.
Sitter på pengesekken
Familie er viktig for henne. Politikk likeså.
Som medlem av Sametingets tilskuddstyre har hun makt til å påvirke. Gjennom penger. I år skal styret dele ut 90 millioner kroner. Med fullmakt fra Sametinget, til de som skriver gode søknader. – Pengene skal brukes til å skape stabile samisk samfunn på bygda og i byene. Det må være mulig for samer å bo godt uansett. Bredband i samiske bygder er en ting, men også infrastruktur og samiskrelaterte tilbud. – Da tenker jeg på samiske språktilbud både i skole og barnehage, sier hun. – Det er viktig med samisk innhold i lokalsamfunnet.
Motiverende arbeid
For Thomassen handler ikke arbeidet i tilskuddstyret bare om å gi. Hun får også mye igjen. En fra før av god oversikt er blitt enda bedre. Og bedre skal den bli. – Jeg har god oversikt i forhold til hva som rører seg i mitt valgdistrikt, understreker hun. Det samiske samfunnet er mangfoldig, og det er en glede å motta prosjektsøknader. NSR er med på å støtte tiltak som faktisk skaper arbeidsplasser.
Samiske institusjoner
Várdobáiki samisk senter, er bare ett av flere samisk institusjoner NSR har støttet – både da partiet satt ved makten, og gjennom tilskuddstyret. Hjørnesteiner i samfunnet, i følge Thomassen. – I nærheten av institusjonene er bosetningsmønsteret mer stabilt, med mindre fraflytting enn på steder som ikke har kultur- og språkarbeidsplasser. Mange sentre har i tillegg samiske barnehager. - NSR må sørge for å videreutvikle tilskuddene slik at mangfoldet ivaretas gjennom språk, bosetting og kultur, sier Thomassen, med henvisning til både Tysfjord og Skånland. Markasamer og lulesamer.
Hvem er Ann-Mari Katharine Thomassen?
Født: 18.04.64 i Hamarøy kommune.
Oppvokst: Ulike steder i Skånland kommune. Bor nå i Sandmark og Renså.
Sivilstand: Samboer, 4 barn og ett barnebarn.
Sameforening: Leder i Hinnøy og omegn sameforening.
Innvalgt på Sametinget: Fast representant siden 2001.
Yrke: Samisklærer
Bakgrunn: Språkmedarbeider ved Várdobáiki samisk språksenter, samisklærer både i Evenes, Skånland og Tjelsund. Allmennlærerutdanning og samisk semesteremne.
Andre interesser: Pusse opp gamle møbler og hus. Styremedlem i Sandstrand skolekor, foreslått styremedlem i menighetsrådet, medlem i Stuornjárgga Sámiid Duodji, idrettsforeningen Santor og i Sandmark Bygdeutviklingsselskap. Andelshaver i Várdobáiki samisk senter.
Les mer om NSRs politikk i vårt valgprogram
Se Ann-Mari på Youtube
Flere bilder av Ann-Mari Thomassen