Den 59 år gamle NSR-politikeren har selv folkeskole og grunnskole i bagasjen, men 20 år på Sametinget medfører ballast. Nok tyngde til å mene et og annet om høyere utdanning. – Utfordringen er at kun grunnskolen har et fast sørsamisk tilbud, sier Jonassen. – På videregående nivå er det mer tilfeldig, og på høyere nivå enda mer tilfeldig, forteller den erfarne politikeren.

– Det er nødvendig å løfte språket, og besette stillinger slik at det blir lettere å lære sørsamisk på videregående, og dermed også høyere utdanning i regionen. Det eksisterer ikke eksakte tall, men man antar at det i dag finnes omtrent 2000 sørsamer i Norge og Sverige. Dermed er Jonassen opptatt av å løfte blikket østover. Over grensen. – For å få et vist antall studenter må man se over landegrensene, sier han. - Et samarbeid mellom Umeå Universitet og Universitetet i Trondheim er interessant.

Viktig med rekruttering

Den sørligste dialekten av sørsamisk er Røros-dialekten. Det er i dette området Jonassen har vokst opp og bosatt seg med kone og tre voksne barn. Brekken i Røros kommune. Riast/Hylling reinbeitedistrikt.  Innenfor det sørsamiske området finnes det i dag to sameskoler; en i Hattfjelldal i Nordland, og en i Snåsa i Nord-Trøndelag. Det er på høyere nivå at skoen virkelig trykker.

– Vi har noe kompetanse men langt fra nok. Det gjelder både innen undervisning og utdanning. – Noen tar seg bryet med å reise lange distanser for å tilegne seg høyere utdanning, men språket står svakt. Dermed må det tilrettelegges for utdanning på sørsamisk i nærområdet. Det har gått både norske og svenske studenter på universitetet i Umeå.

Finansiering

Sametinget har oppfordret myndighetene til å tilrettelegge for høyere utdanning innen sørsamiske språk med øremerkede midler. Og Jonassen vil ha staten på banen. – Sørsamisk og lulesamisk taper konkurransen i forhold til norsk og andre fag som har langt større inntjening, så lenge det stilles krav til selvfinansiering.

- Det er nødvendig å sette inn tiltak slik at universiteter, og høyskoler, ikke velger bort samisk på grunn av dårlig økonomi. Det kan ikke være slik at utdanningsinstitusjonene skal søke om midler. Dersom det skal finnes en ordning med høyere utdanning på sørsamisk må også offentlige myndigheter bli med, avslutter Jonassen.