Fiskeripolitiks talsmann for NSR, Geir Tommy Pedersen, mener Kystfiskeutvalgets innstilling må vedtas som lov.

Etter en lang kamp ble utredningen ”Retten til fiske i havet utenfor Finnmark” offentliggjort 18.02.08. På forhånd hadde Sametinget, med daværende sametingspresident Aili Keskitalo (NSR), tatt til ordet for at mandatet skulle omfatte mer enn bare områdene utenfor Finnmark. Dette ble ikke tatt inn av Fiskeridepartementet. Det beklager vi sterkt, men er glad for at fiskeriministeren nå sier følgende: ”Utvalgets forslag krever imidlertid en konkretisering i mange områder – om de sjøsamiske områdene utenfor Finnmark”.

En historisk sjanse

NSR har stått i spissen for at sjøsamiske rettigheter må utredes og gleden var stor da Samerettsutvalgets forslag for Troms og sørover også berørte sjøsamiske rettigheter til utnyttelse av marine ressurser og deltakelse i fiskeriforvaltningen. Da “Den nye sameretten” ble sendt på høring, ble høringsinstansene bedt om å se denne og kystfiskeutvalgets arbeid i sammenheng.

NSR har i en årrekke fokusert på den kritiske situasjonen i sjøsamiske områder, hvor tap av rettigheter, ressurskamp og andres overbeskatning har medført at sjøsamiske samfunn suksessivt har blitt dramatisk svekket. Kystfiskeutvalgets forslag og ”Den nye sameretten” vil innebære et betydelig skritt i riktig retning for kystbefolkningen - men det haster.

Det som er med på å vanskeliggjøre gjennomføringen av tiltakene i de foreslåtte utredningene er at regjeringen dessverre har valgt å gjennomføre to store endringer i fiskeriforvaltningen til tross for at Sametinget (ledet av NSR) advarte sterkt mot innføringen av disse. Struktursaken var en videreføring av tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsens politikk, som den gang ble sterkt kritisert av Ap i opposisjon. Helga Pedersen har attpåtil gått enda lengre og innført strukturkvoter ned til 11 meters båtlengde. En annen sak som regjeringen har valgt å presse igjennom, er lov om viltlevende marine ressurser. Dette uten at samiske rettigheter er utredet. Innføring av slik omfattende endringer midt i en rettighetsprosess om de samme ressursene, vil skape stor usikkerhet hos de som lever av dem. Det er vanskeligere å endre ting i ettertid og vil kunne være konfliktskapende. I struktursaken, hvor jeg satt i utvalget, mener jeg fortsatt at veien hadde vært å kondemnere noen havfiskefartøy og overført disse ressursene til kystfiskeflåten, istedenfor å innføre et system med kostnadsdrivende omsettbare kvoter.

NSR og sjøsamiske rettigheter

Samiske fiskerirettigheter har stått sentralt i NSRs arbeid gjennom alle år. På det første ordinære landsmøtet ble det fremmet krav om fredning av fjorden mot fiske med snurpere (og trål). Dette kravet ser det nå, mer 40 år etter, ut som det er gjennomslag for. Det er synd at kysttorsken måtte havne på ”rødlista” over truede fiskeslag før dette ble tatt på alvor.

Før regjeringen la frem sin ”krabbemelding”, fikk NSR i Sametinget igjennom et eget enstemmig vedtak i Sametinget om kongekrabben. Bakgrunnen var blant annet at fiskere i samiske kyst- og fjordområder med små båter måtte stå på land når større ”fremmedfartøy” kunne høste av en høyt betalt ressurs utenfor deres stuedør. NSR er glad for at regjeringen etterkom dette kravet fra NSR og Sametinget.

Når det gjelder bilfrakt av fisk til mottak ønsket fiskeridirektoratet å stoppe dette med bakgrunn i forskriftene om frakt. Sametinget (ledet av NSR) tok da kontakt med fiskeridirektoratet og gjorde dem da oppmerksom på at dette ikke kunne medføre riktighet og at det var hjemmel for dette i forskriftene. Denne saken løste vi så i samarbeid med de berørte instanser.

NSR vil fortsette å fremme sjøsamenes sak gjennom Sametinget og i andre fora nasjonalt og internasjonalt.

Veien videre

NSR understreker at utvalgenes forslag er et resultat av grundige og omfattende fiskerifaglige og juridiske vurderinger og vil foregå innefor rammen av en bærekraftig forvaltning. Utvalgene har fastslått at de samiske fiskerirettighetene eksisterer og forslagene er svært viktige for sjøsamenes fremtid. Rettighetene må anerkjennes i form av lover. NSR ser det som viktig at de ulike lovforlagene sees på som en helhet, og at de samerettslige sidene fullt ut ivaretas for hele det tradisjonelle samiske området. Etter valget ser NSR ser frem til en god dialog med sentrale myndigheter om forslagene som skal utarbeides og et godt forhandlingsgrunnlag for de vedtak som skal fattes for å sikre livsgrunnlaget for en levende og voksende sjøsamisk kultur.

For NSRs er det helt avgjørende at loven befinner seg innefor udiskutable folkerettslige rammer.