Sametingsråd Hilde Nyvoll (AP) skriver i leserbrev om det vi før kalte for virkemiddelordningen Samisk utviklingsfond (SUF) – som Sametinget etter 2008 nå kaller ”søkerbaserte tilskudd til næringsutvikling”. Det er bra at virkemiddelordningene markedsføres av sametingsrådet nå i valgåret. Akkurat denne ordningen gir faktisk 39.518 mennesker, uavhengig av etnisitet, gode muligheter til å delfinansiere sine prosjekter, virksomheter og næringstiltak i samiske bosetningsområder.

Utopi og tro på økning

Nyvoll skriver at hun og sametingsrådet vil utvide det geografiske virkeområdet, og skaffe mer midler til dette fra sentralt hold. Dette er virkelig å sparke inn ”kollåpne dører” for å si det sånn. Problemet for virkemiddelordningen har blant annet vært at man kontinuerlig har innlemmet nye geografiske områder og prioriteringsfelter, men at de økonomiske totalrammene for ordningene ikke er økt tilsvarende. Vi ønsker nemlig alle at de økonomiske rammene for justeres opp slik at ordningen styrker sin betydning for områdene som er innlemmet og for de kvalifiserte søkerne som er bosatt utenfor virkeområdet og ikke minst som et sentralt virkemiddel for å fremme den samiske samfunnsutviklingen.

Geografisk utvidelse ikke løsningen

Ordningene har vært inkluderende og er fortsatt inkluderende. SUF som Nyvoll refererer til var faktisk så inkluderende at vi har eksempler her i nordre valgkrets hvor man karakteriserer det å bli innlemmet i det geografiske virkeområdet som at Sametinget ”annekterer områder”. Dette skjedde da Ingøy i ble innlemmet under ordningen i 2004. Da skal leder for Finnmark Arbeiderparti, Nyvolls egen partikollega, ordfører Inga Lill Måsøy jfr. Finnmark Dagblad ha ”fnyst over nyheten” om at folk bosatt på Ingøy nå også kunne søke penger fra den daværende SUF - ordningen, akkurat som naboene på Rolvsøy, Snefjord, Slotten og Lillefjord som allerede kunne søke.

Lite tilskudd ble gitt til kvinner

Det som slår meg som litt merkelig er at sametingsråd Nyvoll anser at det er det geografiske virkeområdet for virkemiddelordningene slik de fremstår nå – etter at hun selv har deltatt i revidering av ordningene i 2007 – som er utfordringen for morgendagens samiske samfunnsutvikling og næringspolitikk. Norut Finnmark gjorde i 2007 en evaluering av den gamle SUF-ordningen, og da framkom forhold som etter min mening er mer i øynefallende enn behovet for å utvide det geografiske virkeområdet ukritisk. Evalueringen pekte på en nokså kjent problematikk med kjønns- og næringsmessige skjevheter - hvor det var betraktelig flere menn enn kvinner som mottar støtte til sine prosjekter innenfor ordningen slik den da var og videre en skjevfordeling av midlene innenfor virkeområdet hvor enkelte områder fikk mer tilskudd enn andre områder. Videre konstaterte Norut at det i forvaltning av ordningen var lite fokus på å være ”i forkant av samfunnsutviklingen” eller ”å legge til rette for å utvikle samisk næringspolitikk på overordnet plan”, med andre ord ikke helt i tråd med tiden og med svak politisk styring av ordningen.

Fått til en god styring av tilskuddene

NSR har derfor etter gjennomgangen med virkemiddelordningene gjennom det jeg vil kalle trygg og målrettet politisk ledelse av Sametingets tilskuddsstyre ved leder Ann Mari Thomassen (NSR) sørget for å forsøke å bedre treffe de formål Sametinget har oppgitt for virkemiddelbruken. Andelen kvinnelige stønadsmottakere er nå i positiv økning. Tilskuddene fordeles jevnere i det geografiske virkeområdet. Det viser at revisjonen av virkemiddelordningen gjorde den politiske måloppnåelsen bedre.

Kompetanse trygger bosetting

Nylig kom det frem at KS blant annet peker på at samiske kompetansearbeidsplasser bidrar til å holde bosetningen stabil i mange samiske kommuner. Dette er faktum som jeg mener at vi politikere må reflektere over – og la blant annet dette legge grunnlaget for videre dialog og bedre målrettethet når det gjelder de virkemiddelordningene som Sametinget forvalter i det videre.

Silje Karine Muotka
Nordre valgkrets
Nordre valgkrets

På samisk/sámegillii