NSR har hatt Samerettsutvalget II som tema på landsmøtet vårt i fjor høst. Vi har avgitt høringsuttalelse om innstillingen i april, og Aili fortalte de fremmøtte om hovedtrekkene i denne høringsuttalelsen.

Ingen grenser skal skille oss!

- Vårt grunnsyn er at samene er ett folk. Det betyr bl.a. at vi ikke aksepterer at fylkesgrensene – heller ikke riksgrensene avgrenser samiske rettigheter, sa Aili Keskitalo.

Ikke fjelloven!

- Før de sørsamiske områdene kan vi si det sånn: Vi syns det er uakseptabelt at det sørsamiske området deles i to, vi mener det burde kunne forvaltes under ett, for eksempel ved å utvide Hålogalandsallmenningen.  Fjelloven ønsker vi ikke, slo Keskitalo fast.

Sørsamene kommer dårligst ut

NSR mener sørsamene er satt i en spesielt uheldig situasjon. Man er i kraftig minoritet – og dette blir brukt som et argument for dårligere rettsvern enn i andre samiske områder. NSR mener det skulle vært motsatt. Det vil være grunnleggende rettferdig å gi den sørsamiske kulturen det beste rettsvernet – fordi man er så utsatt. Blant annet fordi staten har latt store landområder gå over i private hende – slik som for eksempel Meråker-bruket.

Innstilt på to-trinns prosess

- Vi vil at yttergrensene for det samiske kollektive bruksområdet identifiseres. Vi er villige til å gå inn i en to-trinns prosess der kartlegging – og identifisering prioriteres – slik at vi kan forbedre mulighetene for å få til gode forvaltningsløsninger. Og med gode forvaltningsløsninger, så mener vi forvaltning der den samiske stemmen er sikret – enten i form av like representasjon i styrende organer, eller i form av andre typer sikkerhet for samefolket, forklarte Aili Keskitalo (NSR).

Nå må dere mobilisere!

Men Aili hadde også en kraftig oppfordring til sørsamene selv: hun etterlyste en sørsamisk mobilisering!

- For at vi skal kunne føre dette arbeidet videre, så må vi vite at det er det dere ønsker. Samiske rettigheter i disse områende, er deres rettigheter. Vi må få til en samisk mobilisering, for Sametinget kan ikke gjøre denne jobben alene. Derfor har vi kommet hit – for å høre deres røst – hva vil dere at vi skal gjøre? For å si det som Elsa Laula Renberg. Er dette fortsatt et eksistensspørsmål for sørsamene?