!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

Utskriftsvennlig versjon Sametingsrådets tiltredelseserklæring 2005
Sametingsrådets tiltredelseserklæring ble framlagt for Sametinget 20. oktober 2005 og dannet grunnlaget for samarbeidspartenes politikk på Sametinget 2005 - 2007 med Aili Keskitalo som sametingspresident.

Publisert: 10.04.2007

Sametingsrådets tiltredelseserklæring framlagt for Sametinget 20. oktober 2005  
  
Sametingsrådet er utgått av Norske Samers Riksforbund, Samefolkets parti, Senterpartiet, Flyttsamelista i Kautokeino og lista Samer bosatt i Sør-Norge. Disse danner til sammen samarbeidspartene i Sametinget for valgperioden 2005-2009. Sametingsrådet har parlamentarisk basis i NSR’s sametingsgruppe, Samefolkets partis og Senterpartiets sametingsgruppe og Sametingsgruppa til Flyttsamelista i Kautokeino og Samer bosatt i Sør-Norge. Sametingsrådet bygger sin politikk på de programmer disse gikk til valg på for valgperioden 2005-2009 og avtalen om samarbeid i Sametinget av 13.oktober 2005, slik det manifesterer seg i denne tiltredelseserklæringen.

Sametingsrådet vil arbeide for å utvikle framtidige samiske samfunn med kulturell oppblomstring og utfoldelse bygd på samiske verdier. Vår visjon er åpne og inkluderende samfunn, der det vises respekt for menneskeverdet, der menneskene har muligheter til personlig utvikling, og der det legges til rette for at folk kan delta aktivt i samfunnsoppbyggingen. Vi ønsker å utvikle verdier som likeverd, likestilling, solidaritet og fredelig sameksistens mellom folk og folkegrupper og menneskets avhengighet av naturen. Dette for å kunne delta og virke i det mangfold av kulturelle uttrykksformer, verdisyn og livssyn, religiøse og ideologiske ståsteder, vårt samfunnsliv representerer.

Sametinget er samenes representative folkevalgte organ i Norge, og må ha en selvstendig rolle i forhold til landets øvrige styrende organer. Avtalen om konsultasjoner mellom Sametinget og statsmyndighetene skal følges opp og utvikles i et gjensidig samarbeid. Dette også med sikte på forhandlinger på utvalgte samfunnsområder, som for eksempel Sametingets budsjett. Sametingets avtaler med fylkeskommunene fra og med Hedmark og nordover, er gode utgangspunkt for utvikling av eventuelle framtidige konsultasjonsordninger med regionale myndigheter. Sametingsrådet vil også følge opp spørsmålet om en samarbeidsavtale med Oslo kommune. Sametinget må også få innflytelse i arbeidet med kommuneøkonomien i samiske områder.

Sametinget har lagt stor vekt på forsoning, samarbeid og å utvikle partnerskap med landets myndigheter. Med den politikk som er iverksatt på dette området, ligger det bedre til rette for at vi samer i fellesskap med myndighetene etter hvert kan legge bak oss beklagelige historiske hendelser, og konsentrere oss om framtiden.

Samiske barn og unge må ha trygge og stabile oppvekstvilkår. Sametingsrådet mener at det er viktig å styrke samisk identitet, språk og kulturforståelse blant den oppvoksende generasjon. Sametingsrådet vil derfor:

  • sikre barnehageplasser for samiske barn og styrke samisk språk i barnehagene
  • styrke tilbudet for kompetanseheving blant barnehageansatte
  • evaluere Sametingets tilskuddsordninger til samiske barnehager

Sametingsrådet har som mål at Sametinget gis myndighet til å fastsette innhold og form i opplæringen av samiske barn fra barnehagenivå til høyere utdanning. Sametingsrådet vil arbeide for:

  • å endre opplæringsloven § 6-4, slik at Sametinget får myndighet til å fastsette innholdet i samiske læreplaner for grunn- og videregående opplæring
  • utvikle en ny strategisk plan for læremidler i tråd med de nye læreplanene for samisk skole
  • å styrke de statlige samiske videregående skoler slik at de utvikles til ressurssentre for videregående opplæring
  • at det opprettes en lulesamisk videregående opplæring som inkluderer både allmennfaglige og yrkesfaglige tilbud
  • at det videregående opplæringstilbudet styrkes i sørsamisk område
  • at Elgå oppvekstsenter i Engerdal kommune opprettholdes og videreutvikles

Sametingsrådet vil aktivt arbeide for en ressurslovgiving som ligger innenfor udiskutabel folkerettslige rammer. Dette vil omfatte all ny ressurslovgiving som forslagene til minerallov, naturmangfoldslov, havressurslov, reindriftslov og plan- og bygningslov. Det er avgjørende at følgende overordnede rettighetsprinsipper innarbeides i slike lover:

  • Materielle regler som sikrer samenes tilgang til resursenr
  • Regler som sikrer reel deltakelse og medbestemmelse i forvaltningen av ressursene.
  • Saksbehandlingsregler som sikrer ivaretakelse og vektlegging av samiske hensyn i beslutningsprosessene

I tillegg må forvaltningen av ressursene bygge på nærhets- og avhengighetsprinsippet slik at det sikrer det samiske materielle kulturgrunnlaget.

Sametingsrådet vil prioritere arbeidet med å sikre sjøsamenes rettigheter til fiske, marine ressurser og bruken av sjøarealene. Sametingsrådet vil bidra til helhetlige løsninger der de overordnede rettighetsprinsippene er på plass. Lovprosessen knyttet til ny havressurslov og oppfølging av finnmarksloven må samlet ende opp i lovbestemmelser som ivaretar samenes rettigheter. For å oppnå dette må:

  • Historisk bruk, lokal sedvanerettsdannelse og folkerettslige forpliktelser utredes. Utredningen følges opp med et lovforslag etter forutgående konsultasjoner med Sametinget, som forelegges Stortinget i inneværende periode.
  • Det utarbeides et forslag til en ny havressurslov som også omfatter de samiske og lokale rettighetene til fiske, marine ressurser og bruken av alle samiske sjøarealer.

Sametingsrådet vil videre arbeide for at:

  • det opprettes en marin urfolkssone hvor Sametinget skal være en av premissgiverne for utvikling av fiskeripolitikken og bruk av andre marine ressurser
    tiltak tilpasset arktiske og urfolksforhold iverksettes for å sikre landbruket i samiske områder.
  • Sametingsrådet vil følge opp finnmarkslovens bestemmelser i nært samarbeid med Finnmark fylkeskommune. Samerettsutvalgets utredning for Troms, Nordland og sørsameområdet vil bli fulgt opp.
  • Sametingsrådet har som mål å gi samiske kunstnere tilfredsstillende rammevilkår for skaping og formidling av samisk litteratur, musikk, dans og teater, film og bildende kunst og kunsthåndverk. Det er inngått en kunstneravtale mellom de samiske kunstnerorganisasjonene og Sametinget om faste tilskudd til samiske kunstnere og kunstnerorganisasjoner.

Sametingsrådet vil:

  • arbeide for at det opprettes et fond til etablering av mindre samiske kulturhus
  • spesielt arbeide for å styrke situasjonen for de samiske forlagene.
  • fremme en melding om samisk kulturarbeid.

Sametingsrådet viser til at reindriftsnæringen er i en omstillingsprosess. Sametingsrådet vil arbeide for at:

  • Det etter forutgående konsultasjoner med Sametinget fremmes en ny helhetlig reindriftslov som i hovedsak bygger på reindriftslovutvalgets forslag, og hvor de overordnede rettighetsprinsippene er innarbeidet. Arealgrunnlaget for reindrifta sikres.
  • Samarbeidet med Norske Reindriftssamers Landsforbund styrkes og utvikles, og at reindriftsnæringen får en mer aktiv rolle i utformingen av egen næringspolitikk og at reindrifta får mer avgjørende myndighet i beslutningsprosser som angår egen næring.
  • Reindriftsnæringen og reinbeitedistriktene får en mer aktiv rolle i arbeidet med reintallstilpasningen. Dette må skje på andre måter enn ved tvangsslakting, primært gjennom akseptable økonomiske kompensasjonstilbud.
  • Situasjonen for reindriften i Trollheimen legges fram som en egen sak for Sametinget i 2006.
  • Forhandlingene om en reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige følges opp og fullføres.

Sametingsrådet vil styrke samisk utmarksbruk og mener at barmarkskjøring skal foregå under kontrollerte former. Kjøring i natur og reinbeiteområder med motoriserte kjøretøy begrenses. Ferdsel i utmark skal ikke være til hinder for utøvelse av primærnæringer. Sametingsrådet vil arbeide for:

  • planmessig forvaltning av motorisert ferdsel etter godkjente løyper og traseer. Dette for å styrke samisk kultur og naturalhusholdning
  • en utredning av mulighetene for en samisk næringslov utføres
  • at næringslivet styrker næringsgrunnlaget i samiske områder i form av økt sysselsetting og verdiskapning innen småskala videreforedling, reiseliv naturbaserte næringer, og nye kultur- og kompetansebaserte næringer.

God helse er gull verdt! Derfor trenger vi samer et likeverdig helse- og sosialtilbud på linje med den øvrige befolkning. Av viktige tiltak vil Sametingsrådet blant annet:

  • utvikle et samisk rehabiliteringssenter der tilbudet gis på samisk
    arbeide for etablering av et samisk helsesenter
  • søke å etablere en rådgivningstjeneste i helse- og sosialspørsmål i sørsameområdet
  • utvikle et samarbeid med Statens seniorråd for å styrke samisk eldrepolitikk

Sametingsrådet vil bidra aktivt i utviklingen av Norges nordområdepolitikk. Det er viktig at dette skjer i et grenseoverskridende perspektiv, der urfolksinteresser er inkludert med forankring i folkerettslige forpliktelser. Derfor mener Sametingsrådet at:

  • all sjøtrafikk, offshoreaktivitet og alle industrielle prosjekter i nordlige havområder må følge de strengeste miljøkrav
  • samiske samfunn må settes kapasitets- og kompetansemessig i stand til å møte utfordringene petroleumsvirksomheten medfører. Tiltakshaverne må forpliktes til å øke sin kompetanse om samene som urfolk, og folkerettens regler om urfolk.
  • olje- og gassindustrien bør utvikle egne standarder for urfolk i tillegg til teknologi, sikkerhet, miljø og fiskerier. Urfolkstandardene må ikke ligge under minimumsstandardene i ILO konvensjon nr.169. Spørsmålet om utvikling av et urfolkssertifikat for multinasjonale selskapers virksomhet i nordområdene utredes.

Dersom fylkeskommunene avløses av regioner, mener Sametingsrådet at de skal være folkevalgte. I opprettelsen av disse er det viktig at:

  • det gjennomføres reelle og effektive trepartsforhandlinger mellom staten, regionen og Sametinget for å sikre at Norges forpliktelser overfor samene i henhold til folkeretten overholdes
  • det framtidige regionale nivå har et grunnleggende avklart forhold til samenes rettigheter som folk og urfolk

Samiske språk er en viktig del av samisk kultur. Sametingsrådet vil:

  • at forvaltningsområdet for samisk språk utvides. Det må følge friske økonomiske midler over statsbudsjettet til utvidelsene
  • foreta en gjennomgang av retningslinjene for tospråklighetstilskudd i samarbeid med kommunene
  • at det etableres flere samiske språksentre
  • iverksette ekstraordinære tiltak for å styrke sørsamiske språk, og inkludere sørsamisk i Samisk korrekturprogram for elektronisk tekstbehandling

Sametinget vedtok i februar 2005 å etablere en næringsavtale for duodji. Rådet vil sørge for at avtalen kan tre i kraft i januar 2006.

Samiske museer er viktige institusjoner for innsamling, bevaring og formidling av samisk kultur. Sametingsrådet vil:

  • at de samiske museene blir en sterkere integrert del av landets museumsreform, og prioriteres økonomisk. Mindre samiske museer samles i større enheter, - museumssiidaer, for å sikre en forutsigbar drift og styrke den samlete faglige kompetanse
  • arbeide for at det bevilges penger til et forprosjekt for samisk kunstmuseum over statsbudsjettet for 2006
  • at byggingen av Østsamisk museum igangsettes snarest
  • igangsette et utredningsarbeid for museene i Sør-Troms og Nordre-Nordland.

Sametingsrådet vil i løpet av valgperioden fremme en melding overfor Sametinget om situasjonen for samiske institusjoner.

Det pågår en rekke verneprosesser i samiske områder. Sametingsrådet mener at slike prosesser ikke må igangsettes uten at Sametinget er konsultert på forhånd. Sametinget har fremmet forslag til retningslinjer for verneprosesser overfor Regjeringen. Derfor må slike prosesser stilles i bero inntil det er oppnådd enighet mellom Sametinget og Regjeringen om retningslinjene. Sametinget mener at vern og bruk må vurderes som likeverdige dimensjoner i verneprosessene.

Sametingsrådet ser et behov for å bygge kompetanse og utvikle statistikk om likestilling og kjønnsrelaterte forhold i det samiske samfunnet. Sametingsrådet mener at lik kjønnsrepresentasjon i det samiske folkevalgte organet er en viktig forutsetning for en aktiv likestillingspolitikk. På samme måte er rekruttering av ungdom til samepolitisk arbeid en garanti for det samiske samfunnets framtid. Sammensetningen av det nye Sametinget når det gjelder andel kvinner og ungdom, bærer bud om fornyelse.

Finnes også på Sametingets internettsider her.

Her kan du lese hva Sametingsrådet innfridde, i Sametingrådets beretning (PDF-fil).

Denne artikkelen på samisk.





Kommenter denne artikkelen    Tips en venn  Gå tilbake
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

NSRs historie
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget
NSR går imot kollektiv avstraffelse
  • Rådet kopierer NSR

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S