I statsråd 16. mars ble forskrift om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark fastsatt. Det er allerede bevilget midler til arbeidet i statsbudsjettet. Arbeidet som kommisjonen skal gjennomføre vil være krevende faglig og det vil være sammensatte rettsforhold som skal gjennomgås. Kommisjonen vil etter all sannsynlighet arbeide i en årrekke, det tyder tilsvarende arbeid i form av utmarkskommisjonen for Nordland og Troms på. Her arbeidet utmarkskommisjonen i ett tiår med å utrede rettsforhold i Troms og Nordland. I Finnmark er det et stort behov for å få avklart ulike rettsforhold vedrørende eiendomsrett og bruksrettigheter, noe de mange samfunnsdebattene knyttet til emnet viser.
Finnmarkseiendommen har vært i funksjon i et år til sommeren. Det har stormet omkring avgjørelser styret i Finnmarkseiendommen har innlatt seg på. Engasjementet fra folk og politikere har vært stort, noe vi må håpe at fortsatt vil være tilfellet fremover. I forslaget til strategi for Finnmarkseiendommen som ble kjent tidlig i 2007, kom det frem at styret i Finnmarkseiendommen var reservert til å utforske muligheten til å åpne for større grad av lokal forvaltning som følger av Finnmarkslovens § 26. Her står det at Finnmarkseiendommen for inntil 10 år om gangen kan tildele lokale organisasjoner og sammenslutninger som har som formål å fremme allment jakt, fangst og fiske forvaltning av jakt, fangst og fiske på nærmere angitte områder av Finnmarkseiendommens grunn.
FeFo styrets reservasjoner i forhold til å utforske lokale forvaltningsmodeller er merkelig tatt i betraktning at man allerede har en situasjon hvor det i 49 vassdrag i Finnmark er 36 lokale foreninger og sammenslutninger som sammen forpakter vassdragene. Dette viser med tydelighet at lokal forvaltning kan være et godt alternativ og en god forvaltning. Det kan være på sin plass å oppmuntre til flere slike ordninger med lokal forvaltning i henhold til §26 i Finnmarksloven. Dette vil kunne virke forebyggende i forhold til unødvendig behandling i utmarksdomstolen for Finnmark, og bør derfor prioriteres i Finnmarkseiendommens styre. Fra samisk hold vil det være viktig at lokale sammenslutninger får anledning til å forvalte, og innarbeide samiske perspektiver på forvaltningen i egne nærområder. Til nå har det stort sett vært interesseorganisasjoner som jeger og fiskeforeninger som har forpaktet ressurser i for eksempel vassdrag i Finnmark. Noen steder er det interesseorganisasjoner utenfra bygda som har forpakta et lakseførende vassdrag. Dette har i noen tilfeller vært problematisk i forhold til lokalbefolkningen. I slike tilfeller kan forpaktningsordningen oppleves i strid med allminnelige rettsoppfatninger lokalt.
Jeg registrerer at NSR er blitt utfordret av blant annet Svein Lund til å klargjøre vårt syn på privatisering av Finnmarkseiendommen. NSR har aldri vært et talerør for privatisering og oppstykking av Finnmarkseiendommen, blant annet fordi dette vil kunne føre til dramatiske konsekvenser for reindrifta. Vi har imidlertid fra NSRs sittende politiske ledelse fortsatt forventninger til at det kan være kollektive samiske rettigheter som bekreftes i kommisjonens behandling. Vi må videre anta at sakene som fremmes for kommisjonen og utmarksdomstolen vil være av høyst ulik karakter. Antakelig vil vi kunne se at også private samiske rettsforhold vil kunne komme til behandling i kommisjonen og særdomstolen. Dette er faglige spørsmål som må avklares av kommisjonen og utmarksdomstolen og det haster derfor med å få kommisjonen og utmarksdomstolen i arbeid.
Leder
Silje Muotka
Norske Samers Riksforbund
Kommenter denne artikkelen