Deres Kongelige Høyhet Kronprins Haakon, Fylkesmann, Stortingsrepresentanter, statsråder, ordførere, fylkesordfører. Kjære alle sammen.
Vedtaket om finnmarksloven i Odelstinget den 24. mai i fjor markerte en konkretisering av en lang samisk rettighetskamp. Vedtaket innebærer et tidsskille når det gjelder prinsippene forvaltningen av land og vann i Finnmark skal bygge på, og denne seremonien er derfor en milepæl. Loven bygger på en erkjennelse av behovet for forsoning mellom staten og samefolket for tidligere urett, og en erkjennelse avbehovet for å sikre at vår mangfoldige kultur og levesett skal bestå også i fremtiden.
Finnmarksloven er en felles løsning på de utfordringene vi har sammen. For Sametinget er det viktig å understreke de forutsetningene som lå til grunn for at vi kunne godta Finnmarksloven. Jeg vil trekke fram noe av det som gjenstår:
- det må fremmes et lovforslag som anerkjenner samiske rettigheter til fiskeressursene.
- østsamenes rettigheter må sikres.
- vi trenger en helhetlig gjennomgang av andre lover, slik at disse er i samsvar med folkeretten og finnmarksloven.
Statens eiendomsrett til grunnen i Finnmark har alltid vært bestridt. Det er identifiseringen i henhold til finnmarksloven § 5 som vil avklare hvem som er rettighetshavere til denne grunnen. Det skal opprettes en kommisjon som skal utrede bruks- og eierrettigheter til den grunnen som Finnmarkseiendommen i dag overtar. Sametinget forventer at kommisjonen kommer på plass ved årsskiftet, og vi ser med forhåpning frem til kommisjonens arbeid. Når disse forutsetningene er oppfylt vil vi være kommet enda et skritt videre i det arbeidet som allerede har vært ført i generasjoner.
Jeg var et barn under Alta-Kautokeino-konflikten, og rettighetskampen på 70- og 80 tallet er brent inn i minnet mitt for alltid. Jeg ser fortsatt for meg tv-opptakene av de sultestreikende i lavvoen utenfor Stortinget. Jeg vil aldri glemme synet av politibåten Janina der den lå til kais i Alta, heller ikke frykten og sinnet da det gikk opp for meg hvorfor den lå der, når vi senere så nyhetssendinger fra politiaksjonen i Stilla. Jeg husker datidens kloke samiske ledere, jeg husker samekvinnene på statsministerens kontor. Mange har betalt en høy pris for å delta i rettighetskampen. Mine tanker går i dag til alle de som har strevet for at vi skal kunne oppleve denne dagen. Tankene går også til de av rettighetsforkjemperne som har gått bort i årenes løp, dem skal vi minnes med den dypeste respekt. Alt dette er nå en del av samisk, norsk og internasjonal historie. Men først og fremst er det en del av de felles minnene som vi som bor i Finnmark deler.
Dagen i dag er også et resultat av samarbeidet Sametinget hadde med Stortinget om Finnmarksloven i fjor vår. Sametingets gjennomførte konsultasjoner med Stortingets Justiskomitè og jeg vil spesielt berømme innsatsen til både daværende Sametingspresident Sven-Roald Nystø, og daværende leder av justiskomiteen Trond Helleland. Disse sammen med nåværende justisminister Knut Storberget og andre i komiteen, på Stortinget og på Sametinget, gjorde en forbilledlig jobb for å få loven i havn. Det er en glede å se så mange av dere tilstede her i dag.
Jeg ønsker oss alle i og utenfor Finnmark til lykke med finmarksloven.
Takk for oppmerksomheten.
Kommenter denne artikkelen