LANDSMØTETS UTTALELSE OM NORDOMRÅDEPOLITIKKEN
Som vedtatt 11. juni 2006
NSR mener i nordområdepolitikken at:
Rettigheter
- NSR henviser til samenes kollektivt nedarvede rettigheter og mener at tilgang til ressursene krever aksept fra den samiske part. Offentlige og private interesser må etablere klare avtaler med og godkjenning fra det samiske folk.
- Rettighetsspørsmålene må avklares og behandles på flere nivå. NSR mener at det må lages avtaler med Sametinget i saker som gjelder overordnede samiske rettigheter, herunder spørsmål om undergrunnsressurser. I tilfeller der bruks- og rettighetsområder er avklart i henhold til Finnmarksloven, skal samiske rettighetshavere bli hørt.
Utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser
NSR mener at de fornybare ressursene skal ligge til grunn for vår samfunnsutvikling i nordområdene. De fornybare resssursene er bærekraftige og har gitt utkomme til befolkningen i uminnelige tider, og spesielt det samiske samfunnet har vært og er avhengig av at ressursene forvaltes på riktig måte.
I den helhetlige, økobaserte forvaltningen av havområdene er urfolk og andre som bebor landområdene en del av det marine miljø, og deres rettigheter og interesser skal ivaretas. Både kulturell og biologisk mangfold er sentrale deler i en økosystembasert forvaltning. Alle inngrep i Barentshavet og de nære kystområdene i Nord-Norge berører altså samenes interesser.
NSR mener at olje- og gassutvinning til havs og store mineralutvinninger på land ikke er miljø- og samfunnsmessig bærekraftige næringer i et langsiktig perspektiv. Ulempene må imidlertid veies opp mot fordelene.
- Petroleumsutvinning til havs innebærer forurensingsrisiko i sårbare arktiske strøk og er en potensiell fare for viktige fiskeforekomster. Petroleumsutvinning og forbruk er også den viktigste årsak til menneskeskapte klimaendringer.
- I dag er det imidlertid allerede er gitt lete og utvinningstillatelser for petroleum i deler av Barentshavet. Utviklingen mot utvinning på russisk side pågår også for fult og oljetransporter fra russisk fastland går nær norskekysten. I denne situasjonen hvor ressurser i samiske nærområder utnyttes, må samiske rettigheter og andre urfolksrettigheter respekteres. Urfolksrettigheter må bli tungtveiende i planlegging og gjennomføring av aktiviteter og i fordelingen av verdier fra områdene.
- Dersom utvinningen overholder de høyeste miljløstandarder, og samiske rettigheter respekteres, samt at all verdiskapning basert på ressursuttak i områder som berører samiske interesser til havs og til lands tilgodeser det samiske samfunn direkte eller indirekte, kan olje- og gassutvinningvære forsvarlig.
- Det må etableres mekanismer som sikrer at det samiske samfunn tilføres betydelige verdier av iverksatt og fremtidige uttak av ikke-fornybare ressurser i samiske områder. Verdiene skal bidra til å utvikle det samiske samfunn i et bredt perspektiv. Hvordan overføringene skal skje må være resultat av forhandlinger med myndigheter og selskap.
Deltakelse i nordområdepolitikken
- NSR mener det samiske samfunnet har rett til fullverdig deltagelse i prosesser som berører nordområdene. På nasjonalt plan har vi vårt folkevalgte organ, Sametinget, som NSR mener må bli konsultert rundt aktiviteter i nordområdene.
For at det samiske samfunnet skal kunne være en reell deltager i prosessene i nordområdene, kreves kompetanseutvikling, kapasitets- og institusjonsbygging i det samiske samfunnet i sin helhet. For en effektiv og fullverdig deltagelse, må det samiske samfunnsikres ressurser til å muliggjøre deltagelsen i prosesser.
- NSR mener at et solid og godt samarbeid med aktører i utforming av politikken og utvikling av nordområdene, vil bidra til å sikre bærekraftig utvikling i regionen.
Internasjonale foretaks ansvar
- Internasjonale foretak har stor innflytelse i utviklingen i nordområdene. NSR mener at det samiske folk må bli tatt med i dialog og forhandlinger med de multinasjonale- og andre store selskaper som har eller planlegger aktivitet i området, det være seg på land eller til havs. Dette gjelder også for konsekvensutredninger som selskapene gjennomfører i forbindelse med sin aktivitet.
- De internasjonale selskapene har også et ansvar ovenfor urfolkene gjennom folkeretten, bl.a. menneskerettighetskonvensjonene og ILO konvensjonen no 169. Selskapene skal ha på plass etiske standarder, såkalte “Corporate Social Responsibility”, som oppfyller minstestandarden gitt i ILO konvensjon nr 169.
Miljø
- NSR vil uttrykke bekymring over den hurtige utviklingen i nordområdene og krever at høyeste miljøstandarder pålegges all aktivitet i området. Konsekvenser av hele prosessen: utbygging, utvinning, infrastruktur og transport må utredes, ikke bare forut for prosessen, men det må være på plass mekanismer som vurderer mulige endrede konsekvenser underveis. Det må sikres høyeste beredskap for akutte situasjoner.
- NSR vil også uttrykke bekymring for den skjeve kjønnsbalansen som opptrer i lokalsamfunn hvor store industrielle utbygginger finner sted. Parallelt med utbyggingene må det utvikles bærekraftige lokalsamfunn, der likestillingsperspektivet er ivaretatt. Kvinner må rekrutteres til arbeidsplassene i industrien, og det må samtidig skapes alternative arbeidsplasser til kvinner, slik at skjeve kjønnsbalansen kan motvirkes.
- Klimaendringer og forurensning påvirker ikke bare naturen rundt oss, men også livskraften og helsa til våre næringer og dermed også våre egen helse. Den samiske kulturen må være forberedt på å møte og håndtere de pågående forandringene og samtidig ta vare på de verdier og den kunnskap som allerede finnes i det samsike samfunnet.
Utfordringer for det samiske samfunn og folk til folk samarbeid
- Urfolksdimensjonen i prosessene i nordområdene krever samarbeid på flere plan: både innad i det samiske samfunn og utad i forhold til andre urfolk, med den øvrige befolkning i nordområdene, nasjonalstat og næringsliv. På bakrunn av dette mener NSR at Sametingene må engasjere hele det samiske samfunnet for sammen å øve sterkere innflytelse på prosessene rundt nordområdene og arbeide opp i mot aktører både innad og utad.
- For å skape og fortsatt oppretthole en god utvikling i urfolkssamfunn i nord, må det legges til rette for gode vilkår for kulturarbeid i Sápmi og på tvers av landegrensene.
- Når det gjelder kompetanseheving må vi bygge videre på den brede kunnskapen som allerede finnes i det samiske samfunnet, det gjelder tradisjonell kunnskap, vår verdensforståelse, internasjonale prosesser og utvikling av urfolksrettigheter og annet som kan bidra til å utvikle hele vår samiske kunnskapverden, gjennom dette styrke våre egne forskningsmiljø.
- Vi må sikre at våre institusjoner har kapasitet til å følge utviklinga i kunnskapsmiljøene rundt nordområdene og at vår egen kunnskap og kompetanse, både tradisjonell kunnskap og nyere forskning, får innpass i disse kunnskapsmiljøene, og i prosessene forøvrig.
- Vi skal ta til oss og utvikle ny kompetanse blant lokalbefolkningen for å kunne delta i de nye virksomhetene som måtte komme til våre områder. Dette blant annet for å sikre bosetning og økonomisk utvikling lokalt og regionalt.
- Gjennom deltagelse i internasjonale prosesser får det samiske samfunnet tilgang til oppdatert viten. Dette er viten som vi kan benytte til å legge opp strategier for hvordan det best møte nye og skiftende utfordringer som angår våre områder.
Landsmøteuttalelsen på samisk
Kommenter denne artikkelen