Ikke bare fordi hun er en kvinne med bred erfaring, men også fordi hun kommer fra en valgkrets hvor få samer er manntallsført. Kjersti synes det er viktig å få flere til å skrive seg inn i samemanntallet.

- Det er viktig å få samer i regionen til å skrive seg inn i manntallet. Det tror jeg vi oppnår ved å fokusere på hvilken betydning det har å synliggjøre samisk befolkning her i forhold til lokal utvikling ved hjelp av og gjennom sametinget. Kjersti Myrnes Balto snakker rolig og poengtert. Å jobbe for samiske saker krever et jevnt og sikkert engasjement for å styrke samisk identitet, språk og kultur.

Thomas Von Westens hovedområde

Det har vært en betydelig kyst og markesamisk bosetning her gjennom tidene. Fornorskingen i området har vært delvis vellykket, dette var opprinnelig et hovedområde for Thomas Von Westen og hans misjonering.  - Det tar tid å snu en slik omfattende prosess, sier Kjersti og legger til; Men det skjer mye i området. Vi ser liv og utvikling gjennom spennende samiske prosjekter, barn og unge engasjerer seg i forhold til samisk språk og kultur. Dette engasjementet gir framtidstro og utviklingsmuligheter. For at samisk kultur og samfunn skal få blomstre er det viktig å synliggjøre et godt rotfeste. Det gjøres blant annet ved å dokumentere samisk historie fra området. Det finnes mange samiske pionerer herfra, mennesker som har sett behovet for aktivt å arbeide for å ivareta de samiske rettighetene. Det er slike historier som må bevares for ettertiden, og her er det fortsatt mye å gjøre, mener Kjersti.

Seiglivet kultur og egenart

-  Kulturen i vårt område er seiglivet og egenartet. Det samiske samfunnet må ta inn over seg at vi har mange samiske virkeligheter. Vi har for eksempel en egen lokal samisk dialekt. Skal samiske dialekter få leve, må de få rom og luft. Vår dialekt er plassert under nordsamisk, og med det følger at det er vanskelig å få aksept for den spesielle egenarten i språket, som er en mellomting mellom nord- og lulesamisk. Om samisk språk skal få levedyktige vilkår i vår region trengs det en intensiv satsing for å sikre barn og unge opplæring i samisk. Skoleeiere må ta ansvar for kvalitetsmessig opplæring, sier Kjersti.

- Språket er under stort press, og det stiller store krav om å rekruttere kompetente språklærere. Man må tenke utradisjonelt og for eksempel ansette samisklærer i full stilling til tross for at det ikke er timetall som tilsier det. På grunn av den store mangelen på læremidler, kan resterende stillingsdel gå til utvikling av læremidler og lokalisering av gode læringsarenaer, foreslår Kjersti.

Nasjonalgrenser til hinder

Her i området er samhandling mot svensk side av Sápmi naturlig og viktig. Denne dimensjonen kan vi videreutvikle, sier Kjersti. Veien er kort til det svenske Sametinget i Kiruna. Nasjonalgrensene er ofte uinteressante i samiske sammenhenger, men likevel et hinder. Vi samer har mange og store fellesinteresser i området, selv om det også finnes interessemotsetninger. - Å jobbe for å styrke samiske relasjoner er en spennende dimensjon. Offentlige grenser i vårt område som kommune og fylkesgrenser har gitt en uhensiktsmessig unødvendig splittelse av samene. Dette må tas hensyn til i pågående regionaliseringsdebatt, understreker hun.

Kjersti Myrnes Balto vet at det er mange milepæler å jobbe mot i horisonten.   Vi har flotte kulturarbeidere i området. Jeg vil jobbe sammen med dem i mitt arbeid som sametingsrepresentant.

Kontakt Kjersti Myrnes Balto: kmb@same.net . Telefon: 415 03 529

Samisk versjon