Aili Keskitalo (NSR).

Aili Keskitalo er oppvokst i Guovdageaidnu/Keutokeino  i Finnmark. Oppveksten i den samiske bygda, somrene på kysten med familien og den vidstrakte vidda som nærmeste uterom om vinteren har gitt henne et nomadisk hjerte og kulturell styrke. - Hun er en god samisk leder, fremhevet NSRs politiske nestleder Jarle Jonassen da han fremmet Ailis kandidatur på landsmøtet.

Fornorskningens forgreininger
Språk og utdanning er saker som er viktige for Aili. Og hun vet hva hun snakker om. Hun tok det samiske språket tilbake etter at hun ble mor. - Mange samiske barn får fortsatt ikke undervisning i samisk i Norge i dag, sier Keskitalo og sukker oppgitt. - Det er en menneskerett å få undervisning i sitt eget språk.

Retten til samiskundervisning er slått fast i opplæringsloven. - Likevel er ikke dette nok til å sikre samiske barn opplæring i samisk, konstaterer Aili. - Fornorskingen forgreiner seg inn i vår tid. Skolesystemet i Norge er fortsatt et verktøy for dette, sier Aili Keskitalo og viker ikke med blikket. - Å snu dette krever at skolene for alvor tar tak i samiske emner. Det er her Keskitalo ser at Sametinget kan spille en viktig rolle som pådriver og premissleverandør.

Elsa Laula Renberg som forbilde
- Mitt forbilde er den samiske pioneren Elsa Laula Renberg, forteller Aili. Elsa Laula Renberg var småbarnsmor, utdannet og dedikert til arbeidet med å sikre samiske rettigheter. - Det er inspirerende å lese hennes "Infør lif eller død" som hun skrev da hun var 27 år gammel, forteller Aili, som mener at Elsa Laulas samepolitiske ståsted er like aktuelt den dag i dag.

Det er ikke merkelig at Aili Keskitalo peker på Renberg når det er snakk om samepolitiske forbilder. Parallellene er flere -det er snakk om to sterke samekvinner med et brennende engasjement og kampvilje for det samiske folk. Og begge kvinnene er kalt til politikken midt i et hektisk liv som mor og yrkeskvinne.

"Hvorfor skal hindring møte samen i å bruke dette land som han av alder lenge har brukt" skrev Elsa Laula Renberg i 1904. Det kunne like gjerne vært Keskitalo som skrev dette i 2005, 101 år senere. For eksempel som en kommentar til Arbeiderpartiets sitt medieomtalte vedtak om å forby rein å beite på Fálá (Kvaløya) i Finnmark. - NSR er opptatt av å sikre samiske rettigheter. Det er snakk om samenes livsgrunnlag nå og i fremtiden, slår Keskitalo fast.

Grunnstammen i engasjementet
Aili Keskitalo er en moderne politiker. Hun er høyt utdannet og opptatt av det samiske samfunnets mangfoldighet. - Det er en kilde til glede og det styrker meg å få reise rundt i Sápmi med dets mange ansikt og ulike stemmer. -Jeg er derfor ydmyk i forhold til et verv som samefolkets president, sier Keskitalo.

Aili ser tankefullt ut gjennom kjøkkenvinduet hvor hun har utsikt over Kautokeino-elva. Ute begynner vårsola å få tak på vinteren og vekker til liv igjen, etter måneder med mørketid og kulde. Aili har en visjon om et sterkt samisk samfunn med mange muligheter for den enkelte. - Å sikre betingelsene for den oppvoksende generasjon er grunnstammen i mitt engasjement, sier hun. Hun ønsker å se det samiske samfunnet blomstre og at samene selv tar ansvar for utviklingen for fremtiden.

- Samene har også en viktig rolle for verdens øvrige urfolk som i mange tilfeller lever under ekstremt dårlige forhold. Vi kan drive solidarisk arbeid fra urfolk til urfolk og bidra til demokratiseringsprosesser, sier hun engasjert.

En verdig arvtaker
Aili Keskitalo er en verdig kandidat til vervet som samefolkets president, ifølge NSR. Tidligere sametingspresident for NSR og FN`s urfolksleder Ole Henrik Magga sier at Aili Keskitalo vil bli den beste sametingspresidenten noensinne. - Fine ord fra en stor mann, sier Aili selv smilende. Og går for å møte samefolket i valg.

Samisk versjon