Det har over tid vært en viss avstand mellom de bestandsanslagene som Havforskingsinstituttet og den erfaringen som lokale fiskere har i forhold til hvor mange havert og steinkobbe det faktisk er. Bestandsberegningene utgjør grunnlag for blant annet beskatningsgrad.

Det vil være viktig at dagens bestandsberegninger i større grad skjer som et fellesarbeid mellom fagmiljøet og de lokale kreftene, og Sametinget bør legge til rette for prosjekter som kombinerer fagkunnskap og tradisjonell kunnskap på området. Et samarbeid mellom lokalbefolkningen og fiskere med lokalkunnskap samt fagmiljøene vil kunne føre til bedre bestandsberegninger og økt gjensidig tillit omkring riktigheten i tallmaterialet.

Haverten kan gjøre store skader på garnene. Steinkobbene samler seg ved munningen når laksen går opp elva. Selen kan også gi problemer med overføring av kveis til kysttorsk og andre bunnfisk. Selen kan skremme fisk fra gode fiskesteder og tar for seg av både torsk og laks.

I Porsanger har det vært satt opp prosjekter hvor tradisjonene med å betrakte selen som ressurs står i sentrum. Erfaringene fra dette prosjektet bør formidles i større grad, og flere tilsvarende prosjekter bør iverksettes. En viktig ressurs og tradisjon vil med det styrkes, men det er sentralt at vi etablerer større grad av enighet omkring bestandsvurderingene.