Våre rettigheter som folk bygger på våre egne tradisjoner, det grenseoverskridene samepolitiske programmet, lovverket i Norge (som omhandler det samiske folket som urfolk) og FN`s menneskerettighetserklæring og internasjonale konvensjoner om urfolk og minoriteter.

Å fremme likeverd, solidaritet og fredelig sameksistens mellom folk og folkegrupper og respekt for menneskets avhengighet av naturen.
Å virkeliggjøre samisk selvråderett og sikre en samisk fremtid som et folk i egne områder.
Å bidra til å opprette og fullføre samisk folkestyre ved aktivt å delta i demokratiske valg til samiske styringsorgan.
Via sine lokallag bidra til og fremme varierte og allsidige samiske kulturaktiviteter og tilbud.


II. NSR I SAMETINGET
Støtten til NSR ved valgene til Sametinget, viser behovet for en fri politisk enhet som NSR. I den siste perioden hadde NSR 19 av 39 representanter, og dannet Sametingsrådet sammen med den frie gruppa.
NSR er et alternativ for de samer som ønsker å bruke samiske organisasjoner og politiske enheter som grunnlag for deres politiske arbeid.
NSR står fri til å forme en samepolitikk som best kan ivareta de samiske interessene.
NSR er garantien for at Sametinget utvikles videre som et uavhengig samisk talerør.

Hva vi har gjort i Sametinget
NSR`s innsats og innsatsen fra organisasjonens medlemmer har vært sentral for opprettelsen av Sametinget. Det er iverksatt en rekke tiltak på ulike samfunnsområder og ulike geografiske områder. Her kan nevnes tiltak innen jordbruk, fiskeri, reindrift, duodji, utmarksnæringer og næringskombinasjoner til styrking av bosetting, livsgrunnlag og kultur.

NSR har arbeidet for å styrke lovgivningen til støtte for samisk kultur og kulturens grunnlag. Språkloven og den nye opplæringsloven fra 1996 er gode eksempler på det. Særlig fremstår den nye læreplanen for grunnskolen som et historisk gjennombrudd for samisk kultur i Norge.

NSR har arbeidet aktivt for å styrke helse- og sosialtilbudet til det samiske folk, bl.a. ved at det er etablert institusjoner og ordninger som ivaretar samisk kultur og språk i helse- og sosialsektoren.

NSR har arbeidet for å styrke lovgivning om rettigheter blant annet på mineralområdet. Vi har samordnet Sametingets uttalelser og oppfølging av Samerettsutvalgets innstilling. Vi har stått på sentrale krav som vårt folks rett til å eie og besitte våre områder, rett til forvaltning av grunn og fornybare ressurser og Sametingets nektingsrett ved større inngrep. Vi har også tatt initiativ til å få oppnevnt et nytt Samerettsutvalg med bred representasjon fra samisk side.

Sametingets eget system er blitt styrket gjennom en større omorganisering. Dette har medført klarere ansvarsforhold til Sametingets arbeid, og gitt større muligheter for et nærmere forpliktende samarbeid mellom de ulike samiske samfunn og Sametinget.

Samisk Parlamentarisk Råd er etablert, og det allsamiske språkarbeidet er styrket ved etableringen av Samisk språknemnd.

Som et konkret symbol på at Sametinget nå er etablert som et fast samisk organ for fremtidige generasjoner, er et nytt Sametingsbygg oppført som en historisk markering av vårt folks status og rett i Norge.

Alt dette har betydd at det er blitt lettere og tryggere å være same i Norge. Mange av resultatene kan ikke måles i kroner og ører, og vil heller ikke være synlige før ettertid.

Gjennom internasjonalt arbeid har vi også bidratt til å gjøre livet tryggere for andre urfolk og minoriteter, bl.a. ved etableringen av et Permanent Forum for urfolk i FN systemet, og ved utformingen av forslaget til urfolksdeklarasjonen.

Alt dette har vi gjort i samarbeid med og i respekt for våre samarbeidspartnere i Sametinget. Dette arbeidet vil bli ført videre. NSR vil stå i beredskap for nye utfordringer for å løse dem til beste for alle samer.

III. SAMETINGET
Sametinget er vårt representative folkevalgte organ i Norge, og må ha en selvstendig rolle i forhold til norske styrende organer. Etter vårt syn skal Sametinget representere samene i Norge både nasjonalt og internasjonalt og øve innflytelse i alle saker i samfunnet. Gjennom Sametinget vil NSR virkeliggjøre samisk selvbestemmelse i egne anliggende; et prinsipp som har sin støtte i FN og andre internasjonale konvensjoner. Sametinget skal påse at de forpliktelsene staten har påtatt seg gjennom grunnlovens §110a virkeliggjøres.

NSR mener at Sametinget skal være en konfliktløser både internt i vårt eget samfunn og i forhold til andre folk. Sametinget må også få større status og friere stilling i forhold til regjeringen og departementene.
Sametinget skal styrke sitt arbeid gjennom nordiske organ, regionale organ og internasjonale organ som FN og dessuten ha direkte bilateralt samarbeid med andre urfolk og deres representanter. Gjennom Sametinget og Samisk Parlamentarisk Råd skal vi samer særlig utvikle et solidarisk samarbeid med urfolk hvis eksistens er truet i verden.

NSR vil arbeide for at:
Sametingets får reell styring over samfunnsutviklingen i de samiske områdene.
Sametinget får bevilgninger som gir det muligheter til å løse sine oppgaver etter Grunnloven og behovene i det samiske samfunnet til enhver tid.
Sametinget får forhandlingsrett med sentrale statlige myndigheter.
ILO-konvensjonen nr. 169 inkorporeres i norsk lov.
Kontakten mellom den enkelte same, de samiske lokalsamfunn og Sametinget styrkes.
Forvaltningsområdet for samisk språk utvides, og at det blir knyttet sammen med forvaltningsområdet for Samisk Utviklingsfond.
Samisk Parlamentarisk Råd får bevilgninger som gir det muligheter til å styrke det allsamiske samarbeidet og for å gjennomføre den avtale Sametingspresidentene gjorde om etablering av en egen administrasjon for Samisk Parlamentarisk Råd.

IV. SPRÅK OG KULTUR
Samisk kultur skal ha like gode utsikter til en fremtid i Norge som norsk kultur. Kultur omfatter både den åndelige og den materielle side av samfunnslivet. Vårt folks fremtid som folk er avhengig av at både kulturen og språket bevares og utvikles. NSR vil arbeide for å stimulere til kulturaktiviteter ved å aktivisere alle parter i dagens kulturliv; skaperne, formidlerne og brukerne. Det er viktig at samisk kultur, språk og kunst inngår som et naturlig element i samfunnsplanleggingen, og på den måten synliggjøres.

Samisk språk
NSR vil være en pådriver for å bekjempe fornorskningstidens virkninger med at samer som har mistet sitt språk, må få mulighet til å gjenvinne det. NSR vil være en pådriver for å videreføre og få i gang nye språk- og kulturtiltak i samiske områder der språket står svakt. De samiske språk skal utvikles gjennom bruken og dertil skal det være offentlige organer som står for kreativ språkrøkt.

NSR vil arbeide for
Virkeliggjøring av prinsippet om at samisk og norsk skal være likeverdige språk i Norge.
Å ta vare på språkrikdommen i samisk språk, og øke bruken av samiske personnavn og stedsnavn.
At samisk språkkunnskap sammen med tradisjonelle samiske kulturkunnskaper skal telle som reell kompetanse i samfunnet.
Å få etablert språksentre og gi disse muligheter til å igangsette språktiltak i områder der samisk språk er under sterk press.
Å sette i gang omfattende alfabetiseringskampanjer blant samer.
At moderne hjelpemidler skal tilpasses samisk språk.

Litteratur
De samiske samfunn trenger originallitteratur for alle aldersgrupper. Økt satsing på samisk, og det faktum at samisk litteratur har fått større plass i skolen skaper et stort behov for samiskspråklige bokutgivelser. På grunn av de begrensete opplag som trykkes på samisk, vil det være nødvendig med betydelig støtte fra myndighetene til produksjon og distribusjon av samisk litteratur.

NSR vil arbeide for å:
Nå det målet at våre forfattere får mulighet til å jobbe med bøker på full tid.
Sikre at innkjøpsordning for samisk litteratur opprettholdes og utvides.
Sikre at samisk litteratur som gis ut med offentlig støtte gjøres bedre tilgjengelig for alle.

Joik og musikk
NSR har gjennom sine organisasjonsmedlemmer fått samiske musikkfestivaler fast etablert med egne grunntilskuddsordninger. NSR støtter samiske kulturarrangementer der urfolksmusikk står sentralt. Musikken bryter grenser og skaper samhørighet mellom kulturene og folkegruppene.

NSR vil arbeide for å
Støtte samiske musikk- og kulturfestivaler.
Bidra til å utvikle moderne og tradisjonell samisk musikk og joik.
Etablere et etnomusikksenter.

Film og teater
Film er en viktig kunstgren som gir mulighet til å nå ut til et stort publikum. Det er viktig at det er samer selv som står bak produksjonen av samiske filmer.

NSR vil arbeide for å
Utvikle et bredere samisk filmmiljø.
Få utdanningsmuligheter for samiske filmarbeidere.
Gi muligheter til å produsere flere samiske filmer og forbedre tilskuddsordninger for disse
Etablere et eget Samisk filmfond og en egen samisk filmfaglig administrasjon for fondet.
Øke samiskspråklig dubbing av filmer, særlig av filmer for barn og unge.

Scenekunst er en viktig del av den samiske kulturformidlingen. På scenen uttrykkes og synliggjøres samisk kunst på en unik måte. Samisk teaterliv har vist stor fornyelsesevne til tross for at scenekunst er en relativt ny kunstform i samisk sammenheng. Teaterstykker som både Beaivváš, amatørteatrene og revygrupper har spilt i den senere tid, viser en gledelig oppblomstring innen denne kunstformen. Dette virker stimulerende på samisk kulturliv generelt og spesielt for de andre samiske kunstartene.

NSR vil arbeide for at
Beaivváš samisk teater styrkes som et turneteater med nasjonalt ansvar, og må også ha et ansvar overfor sørsamisk teater.
Sørsamisk teater styrkes.
Det etableres samisk teaterutdanning på høgskolenivå.
Frie teatergrupper får støtte både til teaterarbeid og til turnering.
Frie revygrupper skal få mulighet til å utvikle samisk revyarbeid.

Kunst
Samisk kunst må bli mer synliggjort i den samiske hverdagen i de samiske samfunnene. NSR vil være en pådriver for å få samisk kunstutdanning i gang sammen med samiske kunstnere.

NSR vil arbeide for
Å etablere samisk høgskoleutdanning for kunst.
Å få til Samisk nasjonalgalleri i tilknytning til De Samiske Samlinger.
At Samisk Kunstnerråd styrkes som en permanent virksomhet.
Å få mer samisk kunst i offentlige bygg og miljøer.

V. NÆRING OG BOSETTING
Naturgrunnlaget, både de fornybare og ikke-fornybare ressurser, utgjør det materielle grunnlag for vår kultur. Samisk kultur har fortsatt sitt hovedfundament i de tradisjonelle næringer. NSR vil verne om og utvikle næringsliv og bosetting i samiske områder på en måte som styrker samisk kultur og ikke undergraver naturens balanse. All utnytting av naturressurser må planlegges og prioriteres utfra dette.

NSR vil styrke og utvikle primærnæringene jordbruk, reindrift, fiske, utmarksnæringer og duodji, og kombinasjoner av disse. Samtidig må de ikke fornybare naturressurser utnyttes på en slik måte at vi ikke undergraver eksistensgrunnlaget for fremtidig generasjoner.

Næringsstrukturen har medført en spredt bosetting. Dette bosettingsmønstret må opprettholdes og styrkes. I mange små bygdesamfunn er styrking av bl.a. vei og fergesamband et være eller ikke være for bosettingen. Sametinget skal være en pådriver overfor fylkeskommuner og staten i slike spørsmål.

Reindrift
Reindriften er en sentral samisk næring og en viktig samisk kulturbærer. NSR vil arbeide for en økologisk tilpasset reindrift. Reindriftens rammebetingelser og selvstyre må styrkes. Dette med sikte på økt verdiskapning i næringen, og at lokale, tradisjonelle, kulturelle og andre samfunnsmessige sider ved reindriften ivaretas og utvikles i fremtiden.
NSR ser det som viktig å arbeide for at Sametingets rolle i reindriften styrkes. Dette omfatter både næringspolitiske og forvaltningsmessige spørsmål.

NSR vil arbeide for:
Å sikre reindriftsrettighetene både på det kollektive og det individuelle plan, herunder rettigheter til barn, unge og kvinner.
At reindriftens selvstendige rettsgrunnlag fastslås i lovverket, og at etablerte samiske rettsoppfatninger og sedvaner blir ivaretatt i utformingen av ny lovgivning og ny forvaltningspraksis i reindrifta.
At næringens partsposisjon styrkes i reindriftsavtalesystemer med sikte på større likeverdighet mellom partene.
Å samordne bestemmelsene i reindriftsloven og plan- og bygningsloven, og å styrke reindriftssamers innflytelse i disse prosessene.
Et bedre arealvern slik at reindriftas arealbehov sikres for framtiden.
Å kartlegge arealinngrep og forstyrrelser i reindriftsområdene.
Å forbedre avgiftsregelverket og tilskuddsordningene for investeringer i reindriften.
At reintallet tilpasses naturgrunnlaget.

Jordbruk
Jordbruket har en sentral betydning for den samiske befolkningen. I samiske områder er næringen kultur- og språkbærer. Jordbruksnæringen er også grunnlaget for bosetting i mange små bygdesamfunn i samiske områder. Næringens utviklingsmuligheter i de samiske områdene må vurderes sterkere i et samlet regionalt utviklingsperspektiv.

NSR vil arbeide for
At Sametingets vedtatte jordbruksplan for de samiske bosettingsområder følges opp.
At samiske rettsoppfatninger og sedvaner i jordbruket anerkjennes.
At Sametinget får en aktiv rolle i jordbruksforhandlingene.
Å etablere en landbrukspolitisk sone for samiske bosettingsområder.
Å stimulere folk til å ta i bruk jordbruksarealer som ligger brakk.
Å få til tiltak i nærområder for å få levende jordbruks-bygdesamfunn.
Å styrke vekstmuligheter for jordbruk i tradisjonelle næringskombinasjoner.
Å styrke og utvikle økologisk landbruk og småskalajordbruk.
At det i verdiskapningsprogrammet for matproduksjon prioriteres tiltak for samisk jordbruk.

Fiske og marine ressurser
Fiske har sammen med de øvrige primærnæringer dannet grunnlaget for den samiske bosetting i kyst- og fjordområdene. Fiskeriene bidrar således til å sikre og utvikle samisk kultur, næring og samfunnsliv i sin helhet. Derfor er det nødvendig å regulere fisket slik at det materielle grunnlaget for den lokale befolkningen sikres.

NSR vil arbeide for:
Å opprettholde fiskeripolitisk sone i samiske kyst- og fjordområder der samiske fiskerirettigheter ivaretas, tilbakeføres og videreføres.
Å utvikle infrastruktur, forvaltningsmessige ordninger og reguleringer som sikrer fjord- og kystfisket som næring.
Lokaltilpasset forvaltning og rekrutteringstiltak for ungdom og kvinner.
Å etablere og styrke mottaksanlegg, videreforedling og annen infrastruktur i fiskeriene.
Å legge til rette for oppdrett av marine arter som grunnlag for bosetting i distriktene, hvor man legger vekt på lokalt eierskap, miljøhensyn og fiskernes tradisjonelle rettigheter, samt å ruste opp kommunenes kapasitet i kystsoneplanleggingen.
Å utvikle kongekrabbefiske til en bærekraftig næring som forbeholdes lokale fiskere.
At samenes historiske rettigheter innen laksefiske og innlandsfiske ivaretas og utvikles, herunder å få en egen utredning om de fastboendes sedvanemessige rettsoppfatninger til innlandsfiske, og hvilken betydning laksefiske og innlandsfiske har for samisk samfunnsliv.

Duodji
Duodji er en sentral samisk kulturfaktor, fag og næring med et betydelig utviklingspotensiale. Sametinget har et særskilt ansvar for å legge forholdene til rette for en utvikling av duodji som næring. Når det gjelder det kulturelle aspekt vil Sametinget også ha et spesielt ansvar for duodji som identitetsskapende aktivitet, og som potensiale for styrking av samisk språk.

NSR vil arbeide for at
Det utvikles en næringsrettet duodji.
Det opprettes egne næringsavtaler for duodji.
Det opprettes spesielle tiltak på salgs- og markedsføringssiden.
Det etableres nettverksbygging for produksjon, salg og innkjøp.
Utredning om rettsvern i duodji igangsettes.
Mesterbrevordning etableres.
Fag- og svennebrevsarbeidet støttes bl.a. med egne midler.
Opplærings- og utdanningstilbudene styrkes både på grunnskole-, videregående skole- og høgskolenivå.
Det opprettes stimuleringsstipend for elever og studenter, for å øke rekrutteringen av fagpersonell til duodjimiljøene.

Utmarksnæringer
Utmarksnæringer i kombinasjoner med andre næringer og yrker bidrar til å opprettholde sysselsetting og bosetting i områder. NSR vil derfor arbeide sterkere for å støtte økologisk bærekraftige utmarksnæringer.

NSR vil arbeide for
At samisk sedvanerett og rettsoppfatninger tas hensyn til ved tilrettelegging for utmarksnæringer.
Å finansiere tiltak som styrker økologisk utmarksbruk som en del av næringskombinasjoner.
Å styrke naturforskning som er grunnet på samisk naturforståelse.

Næringskombinasjoner
Den tradisjonelle næringstilpassing med kombinasjon av ulike næringer har fortsatt en sterk posisjon i store deler av de samiske samfunn. Denne næringsformen må styrkes og videreutvikles.

NSR vil arbeide for at:
Næringskombinasjoner skal få status som egen næringsform.
Det gjennomføres en prosjektperiode hvor næringskombinasjoner i et vidt perspektiv videreføres: nye kombinasjoner utprøves og utvikles.
Muligheten for videreforedling av lokale råvarer utvikles og reetableres.
Det etableres opplæringstilbud i næringskombinasjoner.

Rovdyrforvaltningen
Rovdyrforvaltningen har medført kraftig økning i bestanden av rovdyr i samiske områder der det drives næringsvirksomhet. I stor grad har næringene selv vært nødt til å bære det økonomiske ansvaret gjennom økt tap og omstillingskostnader.

NSR vil arbeide for å:
Iverksette nødvendige tiltak for å redusere tapene forårsaket av rovdyr.
Redusere bestanden av rovdyr i samiske områder.
Etablere erstatningsordninger som dekker tap, og som er tilpasset den enkelte næring.

Reiseliv
Reiseliv er en næring som har fått et betydelig omfang også i de samiske områder. Reiselivet i de samiske områdene må utvikles etter lokale vilkår og behov. Samisk kultur er et viktig element i markedsføringen av reiseliv. Det skal brukes med varsomhet og respekt, slik at det kommer til nytte for vårt eget folk.

NSR vil arbeide for:
Utvikling av et reiseliv som kommer det samiske folk og den samiske kultur til gode.
At reiselivet i samiske områder ikke går på bekostning av naturressursene og den samiske kulturen.

VI. SKOLE OG OPPLÆRING
Skoleverket er en viktig formidler av verdier, kunnskap og holdninger fra generasjon til generasjon. Dersom enkeltindividet skal ha et godt utgangspunkt for å bli en aktiv deltaker i samfunnet, må samiske tradisjoner, samisk språk og verdier tas vare på og videreformidles gjennom hele opplæringssystemet. NSR vil i Sametinget arbeide for at det utvikles en helhetlig samisk opplæringspolitikk. Det samiske læreplanverket for den 10 årige grunnskoleverket L97 Samisk er en grunnstein i det samiske opplæringssystemet. NSR mener derfor at skolebygg og barnehager i samiske områder må bygges/ opprustes til å være i stand til å gi et tilfredsstillende tilbud etter L97S med egne bevilgninger fra staten.
NSR mener også at sosialpedagogiske tjenester må utvikles og tilpasses samiske brukere.

Barnehage

NSR vil arbeide for at
Alle samiske barn skal ha noe samisk å forholde seg til, uansett hvor i landet de bor. Ved å synliggjøre det samiske i hverdagssituasjoner i barnehager og skoler, kan det samiske bli en naturlig del av hverdagen også for andre barn i Norge.
Samiskspråklige barn får rett til barnehagetilbud på sitt morsmål.
Barn av samiske foreldre som har mistet sitt morsmål, får rett til et tilpasset samiskspråklig barnehagetilbud.
Offentlige myndigheter påtar seg finansiering av samiske barnehager.
Samisk barnehageplan virkeliggjøres.
Det utdannes flere samiske førskolelærere med kompetanse i samisk, spesielt for områder utenfor forvaltningsområdet for samisk språk.

Grunnskole

NSR vil arbeide for at
Sametinget skal ha et særskilt ansvar for å se til at skolemyndighetene følger opp opplæringsloven §6, samisk opplæring, som bl.a. sier at alle samiske barn skal ha rett til opplæring i samisk uansett hvor de bor.
Lovverkets prinsipp om at alle samer skal ha rett til undervisning i samisk uansett bosted virkeliggjøres.
Flere kommuner blir definert inn under virkeområdet for samisk distrikt i opplæringsloven.
Det skal gis opplæring i samisk språk, historie, kulturforståelse og duodji på de skolene der det er samiske elever.
Det utarbeides planer for skolene som bruker L97S, om hvordan man tilpasser lokalkunnskap i opplæringen.
Retten til undervisning på samisk i andre fag gjennomføres, slik at også elever med samisk som 2.språk oppnår full tospråklighet.
Samisk språkopplæring styrkes i alle kretser og kommuner der det samiske innslaget er betydelig.
Opplæring i samisk som førstespråk, andrespråk eller fremmedspråk, gir grunnlag for fritak fra skriftlig opplæring i norsk sidemål.
Etableringen av samiske grunnskolekretser intensiveres.
SFO tilbudet skal ha et samisk innhold.

Videregående opplæring
Den nye opplæringsloven legger opp til livslang læring. Dette må gjenspeiles gjennom hele det samiske opplæringssystemet.

NSR vil arbeide for at
Det samiske videregående skoletilbudet styrkes.
Samisk ungdom i videregående skoler skal få undervisning i samiske emner.
De samiske videregående skolene blir underlagt Sametinget.
Det utvikles samiske læreplaner for de samiske videregående skolene.
Stipendandelen for elever med samisk i fagkretsen økes.
Det utarbeides opplæringstilbud for alle samiske språkområder i Norge.
Alle skoler i landet får muligheter til å tilby opplæring i samisk.
Det etableres fagopplæringstilbud i næringskombinasjoner og naturbruk.

Voksenopplæring

NSR vil arbeide for at
Enhver skal rett til voksenopplæring uten kostnader.
De som har tapt en del av sin skolegang skal tilbys tilpasset voksenopplæringstiltak.
Det utarbeides opplæringstilbud for alle samiske språkområder i Norge. Det blir utarbeidet en egen samisk voksenopplæringsplan.
Det opprettes eget samisk voksenopplæringssenter. Kommunene settes i stand til å oppfylle Opplæringsloven i forhold til voksenopplæring.

Høyere utdanning og forskning
Vi samer har en grunnleggende rett til og et selvstendig ansvar for å utvikle og formidle kunnskap om oss selv og våre omgivelser. Vi skal forene tradisjonell kunnskap med vitenskapelig kunnskap som grunnlag for utviklingen av de samiske samfunn. De samiske samfunn skal utvikles til moderne kunnskapssamfunn uten at tradisjoner og kultur undergraves. NSR vil arbeide for utviklingen av samiskspråklige kompetansemiljø samtidig som forskningen om samiskrelaterte tema som skjer på norsk og andre språk styrkes.

NSR vil arbeide for at
Det opprettes et eget samisk forskningsråd. Samisk Høgskole utvides til en vitenskapelig høgskole og utvikles videre til et Samisk universitet. Universitet i Tromsø pålegges spesiell prioritet for å ivareta det samiske. Høgere utdanning for samer ved andre universitet og høgskoler styrkes.
Det etableres permanent studietilbud i samisk språk og kulturforståelse ved universiteter og høgskoler i større byer. Videreutdanningstilbudene på høgskolenivå styrkes.
Det opprettes en særskilt stipendordning som Sametinget forvalter, der det gis mulighet til å prioritere fagområder det er behov for spesiell kompetanse i.
Det blir tilgodesett ekstrapoeng og samiske plasser ved søknad til høgere utdanning for de som har tatt samisk som 1. og 2. språk på videregående skole nivå. Flerkulturell og tospråklighets-pedagogikk må bli obligatorisk fag for lærerstudenter i samiske områder. Samisk sykepleieutdannelse videreutvikles ved Samisk Høgskole.
Det opprettes samisk natur- og ressursforvaltningsutdanning ved Samisk Høgskole.

Læremidler
Det er fortsatt stor mangel på tilpasset undervisningsmateriell på samisk. Dette gjelder hele opplæringsverket fra barnehage til universitet.

NSR vil arbeide for at
Det bevilges tilstrekkelig midler til utvikling og produksjon av læremidler. Lærere får mulighet til å arbeide med utvikling av læremidler og med pedagogisk utviklingsarbeid. Det utvikles spesialpedagogiske læremidler tilpasset den samiske hverdagen.

VII. BARN OG UNGDOM
NSR ønsker å styrke samisk identitet, språk og kulturarv også i den unge generasjonen. Det er derfor viktig at Sametingets ungdomspolitikk integreres i all politikk og virksomhet.
NSR ser det som særdeles viktig å rekruttere ungdom til samepolitisk arbeid, og å engasjere og aktivisere samisk ungdom til å bry seg om samiske spørsmål. NSR vil bidra til å styrke ungdomsrepresentasjonen i Sametinget, og synliggjøre hvor viktig det er at også ungdom er med og påvirker utviklingen i de samiske samfunn.
Ungdom kan være svært kreative i sin uttrykksform. Det må derfor gis økt støtte til alternative uttrykksformer og til de spennende nyskapninger som samisk ungdom ofte går i bresjen for.

NSR vil arbeide for
At Sametingets barne- og ungdomsplan følges opp.
Faste samiske barne- og ungdomskonferanser.
Opprettelse av et fast ungdomsutvalg i Sametinget.
At Sametingets tilskuddsordninger utvides med egne ordninger for ungdom.
Å styrke det samiske ungdomsarbeidet over landegrensene.
Reisestipendordninger for samisk ungdom som ønsker å besøke og lære mer om andre urfolk.
Kompetansebygging for samisk ungdom i internasjonale spørsmål.
At det blir satt av midler for å drive frem ungdomsprosjekter innen de samiske primærnæringene.
At det blir satt fokus på rusmisbruk blant unge samer og at det blir iverksatt holdningsskapende og rusforebyggende tiltak.
Opprettelse av samisk barneombud.

VIII. ELDRE
De eldre har alltid hatt stor respekt og derfor en sentral plass i de samiske samfunn. Dette er trekk som vi også ser i andre urfolkssamfunn, og som kjennetegner urfolkskulturer. NSR vil beholde og bygge videre på denne verdifulle tradisjonen, og jobbe for å motvirke at det blir større og større skille mellom generasjonene.

NSR vil arbeide for at
De eldres kunnskaper tas med i utviklingen av de samiske samfunn.
Kontakten mellom eldre og yngre skal styrkes, blant annet ved at man trekker inn eldre folk i undervisningen.
Eldreomsorgen må være slik at de eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Eldre får større livskvalitet når de kan være i sine egne omgivelser, og ikke blir plassert i institusjoner der det samiske kan være fraværende.
Eldre samer som er på syke- og gamlehjem der personalet ikke behersker samisk, skal få besøksordninger av samisktalende.

IX. HELSE OG SOSIALE TILTAK
Helsetjenester og sosiale tiltak må tilpasses samisk kultur og de samiske samfunn. Det er viktig at samer kan bli forstått språklig og kulturelt når de oppsøker institusjoner innen helse- og sosialvesenet. NSR vil satse sterkt på å videreutvikle de samiske spesialisthelsetjenestene som allerede finnes. Disse bør utvikles videre til et samlet nasjonalt samisk kompetansesenter, som kan yte kliniske tjenester, veiledning og undervisning på landsbasis. I tillegg må sykehusene som betjener samer øke sin samiske kompetanse, og utdanningen av samiske fagfolk innen helse- og sosialsektoren må styrkes.

NSR vil arbeide for å
Følge opp de tiltak som er satt i gang, og som er planlagt satt i gang som oppfølging til samisk helseplan.
Få egne, faste samiske konsulent/ tolkestillinger til de somatiske og psykiatriske sykehusene/ avdelingene som har behandling av samiske pasienter som sitt ansvarsområde.
Følge opp statlige vedtak om å utvikle de psykiatriske og barnepsykiatriske klinikkene i Karasjok og Lakselv til et nasjonalt samisk kompetansesenter, og også arbeide for å inkludere det somatiske spesialistlegesenteret i Karasjok i dette.
Støtte fagterminologi arbeid innen helsevesenet.
Få utdannet flere samisktalende helsepersonell.
Få i gang utdanningsprogrammer innen samisk helse- og sosialvesen.
Få aksept for samisk folkemedisin som en del av helsetilbudet for den samiske befolkning.
Få etablert samiskspråklig sjelesørgertjeneste til sykehusene som behandler samiske pasienter.
Få ut mer oppdatert informasjon på samisk til den samiske befolkningen om sykdommer, behandlingsopplegg og hjelpetjenester.
Støtte hjelpetiltak som spesielt er rettet mot samiske pasienter som lider av kroniske sykdommer og deres pårørende.
Opprette barnevernsvakter for samiske barn i kommunene, som ser til at samiske barn får botilbud i samiske hjem.
Sikre at barnevernsnemndene blir forpliktet til å sørge for å få samisk språk- og kulturkompetanse inn i barnevernsinstitusjonene.
Få en bedre organisering av helse- og sosialetjenester, slik at samisk språk og kultur integreres i tjenesten.

X. INFORMASJONSTEKNOLIGI OG MEDIA
Ensrettingen og globaliseringen, særlig innenfor media- og informasjonsteknologien, gjør at "små" kulturer lett kan bli usynliggjort. Bare en bevisst kulturpolitisk satsning kan forhindre en språklig og kulturell utarming som følge av den medieteknologiske utviklingen.

Grunnlovsparagraf 110a legger til grunn at den samiske kultur er en egen kultur likestilt med den norske, og at den samiske kulturen derfor har krav på den samme beskyttelse og utviklingsmulighet som den norske. Dette innebærer at det samiske folk har rett til ytringsfrihet og informasjonsfrihet på lik linje med den norske befolkning. Denne retten gjelder også de økonomiske rammene for ytringsfrihet.

NSR vil arbeide for:
Å etablere en egen samisk informasjonstjeneste.
Større innsats på samisk informasjonsteknologi.
At tegnproblemet i datateknologien løses slik at samisk kan brukes skriftlig i alle sammenhenger.
Felles nordisk samiske radio og TV-sendinger.
At det snarest igangsettes et arbeid for å se på hvordan det samiske folk i fremtiden skal sikres en samisk allmennkringkasting.
Å sikre et økonomisk grunnlag for utviklingen av samisk allmennkringkasting.
At konsesjonsbetingelsene for de private medieaktørene skjerpes slik at de er med på å utvikle et reelt og helhetlig medietilbud for det samiske folket.
At samiske barne- og ungdomsprogrammer i radio og TV prioriteres.
Samisk representasjon i NRK`s styre.
Å øke pressestøtten særskilt for de samiskspråklige avisene slik at disse sikres et sikkert økonomisk grunnlag.
At det øremerkes midler til sør- og lulesamisk språkbruk i medier.
Å sikre faste utgivelser av samiske tidsskrifter.
Å få fast utgivelse av samisk barneblad og ungdomsmagasin (eksempelvis Vulle Vuojaó).
At støtten til religiøse tidsskrifter på samisk sikres.

XI. KULTUR - OG AKTIVITETSHUS
Nasjonale samiske kulturinstitusjoner skal samlet ivareta hele spektret av samisk kultur på ulike områder. Spesielt i områder hvor det samiske er hardt presset, er kultursentrene viktige fyrtårn for å ivareta og gjenreise samisk språk og kultur.

NSR vil arbeide for
Å gjennomføre kulturhusplanen som Sametinget har vedtatt.
Å etablere samiske aktivitetshus som skal være møtested for samer i områder der det samiske ikke er så synlig.
Å sikre drift av eksisterende kultur- og aktivitetshus.
At kommuner og fylkeskommuner også tar ansvar for finansiering og drift av samiske kultursentra og aktivitetshus.

XII. ARKIV -BIBLIOTEK OG MUSEER
Arkiv, bibliotek og museer forvalter til sammen et samfunnskollektivt minne gjennom å sikre, bevare, formidle og gi tilgang til informasjon og data for videre bearbeidelse og forskning.
På ulike måter kan arkiv, bibliotek og museer gi gode og trygge referanserammer for derigjennom å utvikle et positivt samisk selvbilde både individuelt og kollektivt.
Arkiv, bibliotek og museer blir gjennom dette viktige arenaer for samisk kulturutøvelse.


NSR vil arbeide for at
Samisk arkiv utvikles til et vitenskapelig dokumentasjonssenter.
Private arkiv sikres.
Samisk litteratur blir fysisk tilgjengelig ved alle bibliotek.
Bibliotekarbeidet samordnes på nordisk plan.
Ordninger med samiske bokbusser sikres økonomisk drift.
Museumsplanen som Sametinget har laget, skal følges opp.
Sametinget settes ressursmessig i stand til å overta ansvaret for de samiske museene.

XIII. VERN OM KULTURMINNER OG MILJØ
Samisk miljø og kulturvern er viktig for samisk identitet og kulturoppfatning. Sametinget har overtatt det overordnete ansvaret for samisk kulturvern. Sametingets desentraliserte forvaltningsordning av samisk kulturvern er under gjennomføring.
For at Sametinget skal kunne ivareta et sterkere miljøvernpolitisk og miljøvernfaglig engasjement er det viktig å få realisert FNs handlingsplan for miljø- og utvikling, Agenda 21

NSR vil gjennom Sametinget arbeide for at
Utdanning, forskning og faglig utvikling innen kulturvernet må styrkes.
Samisk kulturvernarbeid må få de nødvendige midler og stillinger.
Sametingets Miljø- og kulturvernavdeling styrkes personellmessig.
Samiske kulturminner som er svært utsatt for slitasje gis sterkere vern.
De samiske museer skal spille en viktig rolle i kulturvernarbeidet og samiske kulturskatter tilbakeføres.
Det tas hensyn til samiske interesser i planarbeidet etter Plan og bygningsloven.
Etablering av nasjonalparker og verneområder ikke skal være til hinder for samisk nærings- og kulturutøvelse.
Det økologiske perspektiv og bærekraftig utvikling skal være fundamentet i all fremtidig politikk.

XIV. BYPOLITISK PROGRAM
Flere samer velger å bosette seg i byer og større tettsteder. I dag finnes det flere generasjoner samer som er født og oppvokst i byene. Dette har ført til større bredde i oppfatningen av samisk bosetting, kultur og identitet.
Det er derfor viktig å arbeide for å trygge livskraftige samiske samfunn i byer og større tettsteder, og på sikt skape aksept for denne levemåten på lik linje med de tradisjonelle samiske samfunn.

NSR vil derfor arbeide for å
Lage en handlingsplan for byer og støtte tettsteder.
Synliggjøre, markere, styrke og utvikle samisk identitet, språk og kultur i byer og større tettsteder, blant annet ved å etablere samiske flerbrukshus og språksentre.
Få kommuner og fylkeskommuner til å styrke sin kompetanse i samisk språk og kultur.
Etablere nye og styrke eksisterende samiske barnehager i byer og større tettsteder.
Trygge oppvekstvilkårene for samiske barn og unge som bor i byer og større tettsteder.
Sikre samisk livskvalitet for samiske eldre som bor i byer.
Sikre Tromsø status som internasjonal urfolksby.

XV. LIKESTILLING
Kvinner og menn skal ha like muligheter til livsutfoldelse og til innflytelse over samfunnsutviklingen.
Også i det samiske samfunnet er det en skjevhet i kvinners mulighet til arbeid og utdanning. Samme skjevhet finner vi ofte i politiske organ og i ledende stillinger.

NSR vil arbeide for
Å bedre den kjønnsmessige fordelingen innen politiske styrer, råd og utvalg.
Å bedre kvinners arbeidssituasjon i politisk virksomhet.
Å styrke like muligheter til utdanning og arbeid for kvinner og menn.
Dyptgående holdningsendring både hos menn og kvinner om likeverdighet og likerett.
Å likestille kvinners muligheter til aktiv deltakelse i primærnæringene; herunder styrke kvinnenes stilling i reindriften gjennom endringer i reindriftsloven.

XVI. IDRETT
Det er viktig å kunne ha et arena der samer fra alle områder av Sápmi kan møtes til sunne aktiviteter og konkurranser. Dette styrker samholdet om felles verdier og normer.
NSR vil være en pådriver for å gi Sámi Valáštallanlihttu muligheter til å arbeide med allsamisk idrett og idrettsfaglige spørsmål.

NSR vil arbeide for
Å skape arena for samisk idrettsutøvelse.
Å støtte nordiske samiske idrettsarrangement.
Å få til en samisk kultur- og idrettskonsulentstilling.
Å sikre fast økonomisk støtte til samisk idrettsarbeid.
At det opprettes et samisk idretts kompetansesenter, som også har ansvar for nordisk samiske idrettsarrangementer.
Å støtte etablering av idrettshaller i samiske bygdesamfunn.

XVII. RELIGION
Religion og åndelige verdier har alltid vært sentrale elementer i hverdagslivet til vårt folk. Med bakgrunn i ILO-konvensjonen og norsk lov om fri religionsutøvelse, vil NSR understreke betydningen av at samfunnet gir rom for samiske livssyns verdier.

NSR vil jobbe for å
Få utgitt religiøs litteratur på samisk, spesielt for barn og unge.
Støtte utgivelse av litteratur som dekker livssynsorientering.
Støtte utgivelse av samiske salmer.
Støtte utgivelse av religiøse tekster lest inn på bånd, beregnet for blinde og svaksynte og eldre.
Styrke Samisk kirkeråd med økonomiske og personellmessige ressurser.
Styrke bruken av samisk språk og salmetradisjoner i det samiske menighetsliv.

XVIII. INTERNASJONALT ARBEID
NSR har en grunnleggende tro på løsning av konflikter gjennom forhandlinger og fredelige midler. Å tilrettelegge for forhandlinger er et viktig fredsbevarende bidrag i land hvor folk samles mot hverandre i ulike konflikter. Internasjonale regler er vesentlige for sikring av urfolks og minoriteters interesser.
Vi kjenner et ansvar for egen fremtid, og for andre utsatte folkegruppers interesser. Det er derfor viktig at vi engasjerer oss i internasjonale spørsmål.

NSR vil arbeide for
Samisk Parlamentarisk Råd med alle Sametingene som medlemmer.
Å utarbeide en samekonvensjon hvor det samiske området defineres.
Å sikre samisk representasjon i Nordisk Råd.
Å få de enkelte nasjonalstater og verdenssamfunn til å slutte opp om og respektere internasjonale avtaler, konvensjoner og erklæringer som stadfester og sikrer urfolks grunnleggende rettigheter både som enkeltmennesker og som folkegrupper.
Urfolkene får sterkere innflytelse i Barentsregionens organer, herunder medlemsskap i Barentsrådet.
Urfolkene sikres økonomiske vilkår for å kunne utføre sitt arbeid i Barentsregionens organer.
Det settes av økte ressurser til gjennomføring av Handlingsprogrammet for urfolk i Barentsregionen.
Barentsregionen tilrettelegger forhold slik at urfolksarbeidet i regionen har en kontinuitet.
At arbeidet i Arktisk Råd og det arktiske miljøsamarbeidet videreføres.
Å støtte andre urfolks deltagelse i Arktisk Råd.
Å fullføre den internasjonale urfolksdeklarasjonen og få den vedtatt i FN.
Å følge opp Rio-konferansens beslutninger.
De grenseoverskridende interregprogrammene 2001-2006 gjennomføres.
Det samiske fellesskapet styrkes, og at den oppdeling som EU-grensen har skapt i de samiske områdene, motvirkes. Dette blant annet ved at EU`s nordlige dimensjon gis et urfolksinnhold, og at det utarbeides urfolkspolitiske strategier for nordområdene.
At Sametinget slutter opp om anstrengelser for fred og nedrustning i verden og samarbeider med organer som har nedrustning og fred som formål.
Reduksjon av militære aktiviteter i urfolksområder i verden.
Respekt for urfolks verdier i konflikter mellom statene.
At faren for å stå overfor sine egne i krig skal godtas som grunn til fritak for militærtjeneste i krigstid både for samer og for andre urfolk.
Selvbestemmelse for Tibet på grunnlag av forhandlinger med Dalai Lama.

XIX. RETTIGHETER
NSR vil sette større fokus på rettighetsarbeid i og med at det skal oppnevnes et samerettsutvalg som skal se på landrettighetene i områdene sør for Finnmark.
Samerettsutvalget har lagt frem sine forslag om samiske rettigheter i Finnmark og om hvordan disse kan forvaltes i et politisk og administrativt system. Elementer i forslaget om Samisk grunnforvaltning er for NSR et viktig utgangspunkt for den videre debatten om land og vann. NSR mener at sikring av naturgrunnlaget er en av forutsetningene for å bevare det samiske samfunnet.

NSR vil arbeide for at
Undersøkelsene av samisk sedvanemessig bruk av naturressursene prioriteres både av forskningsinstitusjoner og særlig av et nytt oppnevnt Samerettsutvalg.
Samerettsutvalgets forslag om forvaltning av natur og grunn i Finnmark behandles i Stortinget etter folkerettens prinsipper om samisk innflytelse (jf. Sametingets vedtak).

XX. SAMISK SELVBESTEMMELSE
Selvbestemmelse betyr at samene som folk gjennom Sametinget som sitt representative organ har innflytelse over sin fremtid på en slik måte at det samiske folket og samisk kultur kan bestå og at enkeltmennesker innen den samiske befolkning har et menneskeverdig liv med samme kvalitet som andre mennesker i Norge.

Dette innebærer at samiske samfunn på ulike nivåer: bygder, grender, reindriftsfellesskap, kommuner og samene i Norge i fellesskap, har innflytelse og ressurser til å sikre sin eksistens og fremtid.

Selvbestemmelse betyr for eksempel at Sametinget skal ha myndighet til å påpeke for skolemyndighetene hvis skoler ikke følger den forpliktelse de har til å gi samiske barn den opplæring i samisk emner som de har rett til gjennom opplæringsloven.

NSR vil arbeide for at
Sametinget skal kunne få større muligheter til å gripe inn i saker der tinget mener
det er nødvendig.
Det blir etablert forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter i saker hvor det etter samenes vurdering er nødvendig.

XXI. SOLIDARITET OG MEDMENNESKELIGHET
Mobbing, vold og rasisme mot enkelt mennesker og grupper rammer oss alle, og truer de grunnleggende verdiene som toleranse, medmenneskelighet, nestekjærlighet og solidaritet.

NSR vil arbeide for at:
Det samiske og norske samfunnet utvikles til et inkluderende samfunn, som har plass til alle mennesker uansett bakgrunn.
Grunnleggende verdier som toleranse, medmenneskelighet, nestekjærlighet og solidaritet styrkes i samfunnet.