!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

Utskriftsvennlig versjon Samarbeidsavtale mellom NSR og gruppen på fire representanter 2005
Forhandlingene mellom NSR og gruppen på 4 representanter førte frem til en avtale som sikret et flertall i Sametinget og Aili Keskitalo som president fra formell konstituering av Sametinget 2005-2009 fant sted 19. oktober 2005 til NSR valgte å bryte samarbeidet med Johan Mikkel Sara i september 2007.

Publisert: 13.10.2005

Avtalen på samisk

NSR`s forhandlingsdelegasjon besto av Geir Tommy Pedersen (leder), Randi Skum, Sven-Roald Nystø og Berit Ranveig Nilssen. Den fremforhandlede avtalen ble signert i Alta torsdag 13. oktober 2005 av partene. Avtalen er som følger:

Avtale om samarbeid i Sametinget for valgperioden 2005-2009

Norske Samers Riksforbund og Samefolkets parti, Senterpartiet,  Flyttsamelista i Kautokeino og lista Samer bosatt i Sør-Norge, heretter kalt samarbeidspartene, har inngått følgende avtale om samarbeid i Sametinget for valgperioden 2005-2009:

 

Samarbeidet i Sametinget bygger på Norske Samers Riksforbunds program og de samarbeidende parters programmer, slik det framgår i det følgende når det gjelder politikk, politiske tillitsverv og andre forhold. Det politiske grunnlaget for arbeidet i Sametinget utformes i form av en felles tiltredelseserklæring for Sametingsrådet for perioden 2005-2009.

 

Politikk

Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge, som skal ha en selvstendig rolle i forhold til nasjonale, regionale og lokale styrende organer i Norge. Sametinget skal representere samene i Norge på nasjonalt og internasjonalt nivå, og øve innflytelse på alle saker som angår samer.

Sametinget konstituerer seg for inneværende periode etter grunnreglene § 2-3 med unntak av punkt b), jf. Sametingets vedtak i sak 43/05.

 

Samisk språk og kultur

Det er viktig at Sametinget fortsetter arbeidet med styrking og synliggjøring av samisk språk og kultur. Samarbeidspartene vil søke å øke de økonomiske rammene for språk- og kulturarbeid.

 

Når det gjelder samisk språk og kultur må Sametinget arbeide for at:

 

  1. det i samarbeid med kommunene foretaes en evaluering av bruken av Sametingets tilskudd til dekning av merutgifter til bruk av samisk språk. Dette med sikte på nye retningslinjer for tospråklighetstilskuddet.
  2. alle i hele landet skal få tilbud om opplæring i samisk språk. Det opprettes økonomiske ordninger for dette. Barnehager, grunnskoler, de samiske videregående skolene, samt voksenopplæringen er viktige arenaer for språkutviklingstiltak.
  3. de økonomiske rammer til ulike språkprosjekter, både innenfor og utenfor forvaltningsområdet for samisk språk økes.
  4. Sametingets grunntilskudd til de samiske forlag økes, slik at det blir utgitt flere bøker.
  5. etnomusikksentret i Karasjok etableres, og forprosjektet igangsettes snarest.

Forskning og utdanning

Samarbeidspartene mener at forskning om, - og utdanning i samiske forhold er svært viktige for framtiden.

 

Sametinget må arbeide for at:

  1. Samisk høyskole utvikles til en vitenskaplig høyskole til et allsamisk og et urfolksuniversitet, slik Samekonferansen i Honningsvåg, 2004 gikk inn for.
  2. forskning på tradisjonell samisk kunnskap prioriteres, med sikte på å integrere slik kunnskap i forvaltningen av de samiske primærnæringer og av naturmiljøet. EALAT prosjektet ved Samisk høyskole er et pilotprosjekt som kan danne modell for hvordan tradisjonelle kunnskaper skal kunne utvikles og brukes.
  3. det etableres et eget samisk forskningsråd.
  4. de samiske videregående skolene sikres som to særskilte nasjonale samiske videregående skoler, og gis utviklingsmuligheter.

Reindrift

Reindriftsnæringen er i en omstillingsprosess og det er viktig at reindriftens rettigheter styrkes. Samarbeidspartene er enige om følgende:

 

Sametinget må arbeide for at:

  1. reindriftsnæringen får en mer aktiv rolle i utformingen av egen næringspolitikk og at reindrifta får mer avgjørende myndighet i beslutningsprosesser som angår reindrift
  2. en nye helhetlig reindriftslov blir utarbeidet og vedtatt snarest mulig
  3. forvaltningen av reindrifta ikke overføres til Sametinget i inneværende valgperiode, 2005-2009
  4. tilpasning av reintallet i forhold til beitegrunnlaget skjer på andre måter enn ved tvangsslaktning av rein. Reindriftsnæringen og de respektive reinbeitedistrikt skal være aktive partnere i arbeidet med tilpasningen av reintallet.
  5. reindriftsutøvere som forlater næringen må få akseptable økonomiske tilbud som en kompensasjon for innløsning av driftsenheter, og at kompensasjonen skal være fritatt for skattelegging. Perioden for reintilpasningen og bonusordninger forlenges.
  6. reindriftsutøverne får avgiftsfri drivstoff i forbindelse med bruk av motorkjøretøy i næringen på linje med landbruket
  7. det gjøres minst mulig inngrep i eksisterende reinbeiteområder, og arbeide for tilgang til nye områder for reindriften dersom mulig

 

Sjøsamers rettigheter, fiske og landbruk

Det er viktig å sikre sjøsamenes rettigheter til fiske, marine ressurser og bruken av sjøarealene. Sjøsamiske rettigheter må snarest anerkjennes slik at den sjøsamiske befolkning kan sikre og utvikle sine næringer, sin kultur og levesett.

Samarbeidspartene er enige om følgende:

 

Stortingets vedtak av 17.06.05 i forbindelse med finnmarksloven må følges opp med at det igangsettes et arbeid som skal ende opp i et lovforslag om samers og andres rett til fiske, marine ressurser og bruk av sjøarealene i alle samiske sjøområder.

Vi vil understreke at i kjølvannet av finnmarksloven har regjeringen inngått en avtale om konsultasjoner med Sametinget og konsultasjoner/forhandlinger om retten til å fiske bør igangsettes snarest.

 

Partene krever at en slik lov skal innbefatte bla.:

 

  • rettighetene til fiske, marine ressurser og bruken av sjøarealene.
  • hvordan ivareta samiske interesser på alle nivå i forvaltningen av de marine ressurser.
  • at kvoterettigheter sikres i samiske sjøområder for samiske fiskere og andre.
  • at forvaltningen av sjøpattedyr (som sel) og fremmede arter (som kongekrabbe) inkluderes i dette arbeidet.

Partene vil arbeide for at det opprettes en marin urfolkssone hvor Sametinget skal være en av premissgiverne for utviklingen av fiskeripolitikken. Dette innebærer bla. at Sametinget skal kunne være med på å bestemme tildelingen av kvotene, sammen med andre aktører innenfor sonen. Her skal nærhets- og avhengighetsprinsippet gjelde. Sametinget skal også ha en slik posisjon i politikkutformingen at tinget skal kunne forhandle seisnurperene ut av fjordene.

 

Sametinget må arbeide for at:

 

·        Finnmarkskommisjonen også iverksetter et arbeid med sjøsamiske rettigheter.

·        rekrutteringen til fiskeriyrket sikres via økonomiske støtteordninger og tilrettelegging av rettigheter til fiske.

·        en utredning av mulighetene for en egen samisk næringslov utføres snarest. Loven skal ikke omfatte reindriftsnæringen da den har en egen lov og næringsavtale.

·        tiltak tilpasset arktiske og urfolkssforhold iverksettes snarest mulig for å sikre landbruket i samiske områder. Sametinget skal aktivt støtte landbruket som næring overfor sentrale og regionale myndigheter, blant annet ved de årlige forhandlingene om en landbruksavtale.

·        Sametinget får ta del i arbeidet med hvordan de store lakseelvene i Finnmark forvaltes i framtiden. Spørsmål om en eventuell statlig innløsning av laksebrev i Tanavassdraget reises i forbindelse med oppfølgingen av bestemmelsene om fisket i Tana- og Neidenvassdragene i finnmarksloven § 28.

 

 

Utmarksbruk
Samarbeidspartene vil at barmarkskjøring skal foregå under kontrollerte former og at kjøring i natur og reinbeiteområder med motoriserte kjøretøy begrenses. Ved all ferdsel i utmark skal det taes hensyn til og ikke være til hinder for utøvelser av primærnæringer.

Sametinget må arbeide for at:

 

1.      det gis dispensasjoner for motorisert ferdsel etter godkjente løyper og traser. Dette for å styrke samisk kultur og naturalhusholdning.

2.      rypejakt med hunder i høstbeiteområder må begrenses og at det tas hensyn til beitende dyr.

3.      det ved opprettelsen av nasjonalparker og verneområder ikke skal legges begrensinger for samisk tradisjonell bruk av områdene uten Sametingets samtykke.

4.      konsultasjonsavtalen mellom staten og Sametinget gjelder alle typer inngrep i naturen, også verneplanprosesser.

 

Eldrepolitikk

Samarbeidspartene mener at det er viktig at Sametinget arbeider aktivt for å styrke samisk eldreomsorg. Sametinget må arbeide for at:

 

1.      Eldre skal få et institusjonstilbud  tilpasset samisk språk og kultur på sine hjemsteder.

2.      det utvikles omsorgstilbud som tilpasses eldre samer som bor i byer og større tettsteder

3.      det utvikles et eget samisk rehabliteringssenter som legges til et sentralt samiske områder. Rehabiliteringstilbudet skal gis på samisk språk

4.      Sametinget utvikler et samarbeid med Statens seniorråd.

 

Annet

 

  1. Ved opprettelsen av Finnmarkseiendommen er det viktig å markere at etableringen dreier seg om en ny institusjon. Det omfatter også lokalisering av funksjoner. Når Sametinget eventuelt vurderer en lokalisering av Finnmarkseiendommens administrasjon, skal Porsanger som lokaliseringsalternativ vurderes.
  2. Det inngåes en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Oslo kommune.
  3. Virksomheten i Samisk hus, Oslo evalueres snarest og vurderes med hensyn til lokalenes egnethet, organisering, finansiering og drift. Dette gjøres i forhold til spørsmålet om en egen samarbeidsavtale mellom Sametinget og Oslo kommune.
  4. Samer som har tapt skolegang under siste verdenskrig får utbetalt billighetserstatning snarest, jf. Stortingets vedtak ihht. Inst. S. nr 152 (2004-2005).
  5. Sametinget får innflytelse i arbeidet med kommuneøkonomien i samiske områder.
  6. Arbeidet med oppfølgningen av Jokkmokkerklæringen prioriteres i Samisk Parlamentarisk Råd. Eventuelle spørsmål vedrørende et felles nordisk Sameting, realitetsbehandles ikke i inneværende  valgperiode i Sametinget.
  7. Sametinget gjennomgår reglementet for Sametingets politiske nivå i 2006.

 

Politiske tillitsverv

 Av politiske tillitverv, fordeles følgende:

 

Sametingsrådet

President: NSR

Visepresident: Lista Samer bosatt i Sør-Norge

Sametingsrådsmedlem: Samefolkets parti

To sametingsrådsmedlemmer: NSR

Poltisk rådgiver: Oppnevnes av presidenten

Tilskuddsstyret

NSR tre medlemmer inkludert leder

Senterpartiet et medlem

Reindriftsstyret

NSR: 1 medlem

Kautokeino Flyttsameliste: 1 melem

Områdestyrene

Samefolkets parti: 1 medlem i Øst Finnmark

Kautokeino Flyttsameliste: 1 medlem i Vest-Finnmark

 

Finnmarkseiendommen

Reindriftsrepresentanten: Kautokeino Flyttsameliste.

Lederkandidat: NSR

Andre forhold

Samarbeidspartene er enige om at det skal utarbeides egne retningslinjer for samarbeidet.

 

Alta 13.oktober 2005

Aili Keskitalo                                                              Terje Tretnes

Norske Samers Riksforbund                                       Samefolkets parti i Karasjok

 

Olaf Eliassen                                                               Per A Bæhr

Senterpartiet                                                               Flyttsamelista i Kautokeino


Johan Mikkel Sara
Samer bosatt i Sør-Norge





Kommenter denne artikkelen    Tips en venn  Gå tilbake
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

NSRs historie
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget
NSR går imot kollektiv avstraffelse
  • Rådet kopierer NSR

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S