!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

Utskriftsvennlig versjon NSRs politiske plattform 2009-2013
Aili Keskitalo (NSR)
Presidentkandidat Aili Keskitalo (NSR) la frem sin tiltredelseserklæring for Sametingets plenum. Hun kom også med et forslag på et sametingsråd. Forslaget falt med 15 av 39 stemmer.

Publisert: 14.10.2009

NSR hadde dette forslaget på sametingsråd:

  • Sametingspresident Aili Keskitalo
  • Visepresident Jarle Jonassen
  • Rådsmedlem Ann-Mari Thomassen
  • Rådsmedlem Geir Tommy Pedersen
  • Rådsmedlem Gunn-Britt Retter

NSR fremmet en slik tiltredelseserklæring:

Sametingsrådets tiltredelseserklæring framlagt for Sametinget

14. oktober 2009 

  
Sametingsrådet er utgått av Norske Samers Riksforbund (NSR) og felleslista for NSR/Sámeálbmot Bellodat (SáB), og bygger sin politikk på våre valgprogram for valgperioden 2009-2013.

Vår visjon er mangfoldige og levekraftige samiske samfunn. Vi ønsker å ivareta og utvikle mangfoldet av de kulturelle uttrykksformer og verdisyn vårt samfunnsliv representerer. Samisk bosetting er spredt, og det er de samiske bygdene som tradisjonelt har utgjort ryggraden i samisk samfunns-, kultur- og næringsliv. Sametingsrådet ønsker å styrke lokalsamfunn både langs kysten og i innlandet og utvikle disse til arnesteder for samiske verdier og livsutfoldelse. Flere og flere bosetter seg eller vokser opp i byer og tettbygde strøk. Like viktig er det å gi disse et samisk livsgrunnlag, både språklig, kulturelt og yrkesmessig.

Retten til selvbestemmelse for samene handler om at vi samer har en udiskutabel rett til vår fortid, nåtid og fremtid som et folk. Sametingsrådet erkjenner at arbeidet med konkretisering av innholdet i samisk selvbestemmelse er en prosess som hele det samiske folket må ta del i. For Sametingsrådet handler dette blant annet om:

  • Nordisk samekonvensjon må vedtas av de nordiske stater snarest
  • Sikre Sametinget grunnlovsbeskyttelse
  • Økonomisk selvbestemmelse
  • Reelle forhandlingsmuligheter med statlige myndigheter
  • Rett til informert samtykke i saker av avgjørende betydning for det samiske folket
  • Utvikling av Sametingets rolle
  • Sametinget kan fatte selvstendige beslutninger omkring samiske barnehage-, skole- og utdanningsspørsmål, både organisering, innhold og tilrettelegging
  • At myndighetene anerkjenner eksisterende samiske rettigheter. Oppfølging av Samerettsutvalget IIs arbeid
  • gjennom at det etableres ordninger for samiske bygder og småsamfunns rett til å bli hørt i forhold til både Sametinget og øvrige myndigheter
  • følge opp Sametingets vedtak i Mineralovsaken.

Samiske rettighetskrav til land, vann (inkludert sjøområder) og naturressurser er under utvikling, lovgiving og gjennomføring. De gir fornyede muligheter til samfunnsutvikling i et fellesskapsperspektiv. Derfor må slike prosesser følges opp med tiltak for næringsutvikling, innovasjon, verdiskaping og kompetanseheving. Det for å utvikle bærekraftige arbeidsplasser, institusjoner og samfunn. Sametingsrådet finner dette spesielt viktig i et nordområdeperspektiv, der pågående klimaendringer og planer om økt ressursuttak og transport skaper store utfordringer for både miljø og urfolkssamfunnenes framtidige bæreevne.

Under arbeidet med finnmarksloven understreket NSR viktigheten av å få på plass et stabilt regelverk for utnyttingen av grunn og fornybare ressurser i Finnmark. Dette for også å legge til rette for at samene og den øvrige befolkningen i fylket bedre ville kunne stå på egne bein også økonomisk i framtiden. Finnmarksloven er på plass, og framtiden er nå. Sametingsrådet vil derfor iverksette et arbeid med å følge opp finnmarksloven i foranstående perspektiv. Tiltakene vil måtte skje i samarbeid med andre offentlige myndigheter, grunneiere, virkemiddelapparat og næringslivet selv. Gjennom Finnmarkskommisjonens arbeid bør det vurderes ordninger for den delen av befolkningen i Nord-Troms som tradisjonelt har brukt områder i Finnmark.

Mange lover og ordninger er etablert for å fremme og utvikle samisk språk, kultur, næring og samfunnsliv i Norge. Det er fortsatt lang vei å gå for å virkeliggjøre disse. Sametingsrådet vil legge en betydelig innsats i å få myndigheter og andre organer til å sette bestemmelsene ut i livet. Samtidig understreker Sametingsrådet samenes eget ansvar i oppfølgingen av disse. Det omfatter Sametinget, samiske institusjoner og organisasjoner, samt enkeltmennesker. Oppnådde rettigheter vil kunne svekkes dersom samene selv ikke gjør nytte av de i det daglige liv. 

Vi mener at kontakten på tvers av landegrensene har avgjørende betydning for bevaring av tradisjoner og for utvikling av samisk fellesskap og mangfold. Sametingsrådet vil legge bedre til rette for styrking av samarbeidet på tvers av landegrensene i saker som gjelder samiske språk, kultur, næringsliv og samfunn. Vi vil arbeider for en sterkere grenseoverskridende samisk organisering. Grenseoverskridende nettverksamarbeid mellom samiske institusjoner og bedrifter vil bli prioritert.

Sørsamisk språk og kultur er spesielt sårbare på grunn av spredt bosetning over et stort område, som er delt av både riksgrensen og fylkesgrensene. Sørsamisk reindrift er utfordret av statlig rovdyrpolitikk og forvaltning, av store arealinngrep, og av gjentatte rettslige tvister med grunneiere.  Sametingsrådet vil prioritere følgende tiltak og politiske initiativer i perioden:

  • Justeringer i sørsameavtalen, med målsetning om at de fylkeskommunale grensene ikke skal være til hinder for utvikling og etablering av sørsamiske institusjoner
  • Igangsette forberedelse av 100-års jubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim, - Trondheim 2017. Det omfatter å utvikle et formelt samarbeid med bl.a. Trondheim kommune om forprosjekt 2017 og samisk møteplass i byen
  • Sikre kartlegging og identifisering av samiske rettigheter i området, samt en helhetlig framtidig forvaltning av det sørsamiske området med reell samisk representasjon
  • Stimulere til at det utarbeides tilbud som sikrer at sørsamiske barn og ungdom får et helhetlig utdanningsløp i samisk språk og kultur.

Samisk språk skal være et av de viktigste satsningsområdene fremover. Sametingsrådet vil arbeide for et språkløft som skal sikre alle samer tilgang til samiske tjenestetilbud og muligheter for å bruke eget språk. Det er behov for en ny målrettet språkpolitikk for radikalt å øke andelen samer som snakker og skriver samisk. Vi vil prioritere følgende tiltak og politiske initiativer i perioden:

  • Det etableres flere samiske språksentre og eksisterende sentrer utvikles. Sentrene skal gis muligheter til å sette i verk flere språktiltak i lokalsamfunnene
  • Alle samer får mulighet til å lære og bruke samisk, både muntlig og skriftlig. Dette arbeidet skal ta form som et voksenopplæringsløft, særlig med fokus på foreldregenerasjonen
  • Det tilrettelegges for økt bruk av samisk i kontakt med offentlige institusjoner
  • Etablere flere samiske språkarenaer der samisk språk brukes og høres, samt synliggjøre samisk stedsnavn på skilt og offentlige bygg
  • Samisk språklov revideres. Det etableres tilsynsorgan for samisk språk blant annet for å sikre at samelovens språkregler følges
  • Framtidig organisering, finansiering og rollefordeling av samisk språkarbeid utredes og avklares, der etablering av et fristilt statlig organ vurderes
  • Samisk pressestøtte brukes aktivt til å stimulere til økt bruk av samisk språk, spesielt sør- og lulesamisk
  • Sametinget skal selv ha som målsetting å ha samisk som sitt hovedarbeidsspråk.

Sametingsrådet mener det er viktig å nå målsetningen om en helhetlig og likeverdig helse- og sosialtjeneste for det samiske folk. Helsepersonell må ha tilstrekkelig samisk kultur- og språkkompetanse. Undersøkelser viser at samiskspråklige er mindre fornøyde helsetjenester enn andre, noe som kan ha sammenheng med kommunikasjonsproblemer. Derfor er rekruttering av samiske helsearbeidere og fagfolk viktig for å nå målet om likeverdige helsetjenester. Vi vil prioritere følgende tiltak og politiske initiativer i perioden:

  • samisk dimensjon i arbeidet med å virkeliggjøre verdighetsgaranti for eldre. Samiske eldre skal ha rett til omsorg på egne premisser, hvor samisk språk, samiske verdier og tradisjonell samisk mat er viktige deler av omsorgstilbudet
  • Arbeide for et samisk perspektiv i samhandlingsreformen, for å sikre tilgang til likeverdige helsetjenester for samer i ulike områder
  • tilbudet om psykisk helsevern for samer styrkes
  • ettervernet for pårørende etter selvmord styrkes
  • det sikres tilstrekkelig tolketjeneste og samiskspråklig informasjon til samiske pasienter på sykehusene
  • samisk sjelesørgertjeneste etableres på sykehus
  • samiske barns rettigheter sikres i møte med barnevernstjenesten
  • samisk språk og kulturkompetanse skal inn i fosterhjem og barnevernsinstitusjoner
  • det opprettes samisk barneombud
  • det etableres krisetelefon for samiske barn og unge
  • det ytes større ressurser til forebyggende arbeid mot bruk av rusmidler
  • kriminalomsorgen utformes med samiske dimensjoner
  • etablering av samisk helseforetak utredes
  • Samisk spesialistlegesenter bygges ut med nye funksjoner til et samisk kompetansesenter i somatisk medisin.

Sametingsrådet mener at opplæringssystemet skal ta utgangspunkt i den samiske elevens og det samiske samfunnets behov. Dette skal gjenspeiles gjennom hele det samiske opplæringssystemet, fra barnehage til universitet. Vi vil prioritere følgende tiltak og politiske initiativer i perioden:

  • individuell rett til samisk barnehageplass lovfestes slik at kommunale myndigheter etablerer flere samiske barnehager
  • ”áhkku og áddjá”- ordning i barnehager og skoler for å sikre videreføringen av språk og tradisjonell kunnskap mellom generasjonene
  • samiske barn skal få individuell lovfestet rett til opplæring på samisk i grunn- og videregående opplæring
  • samisk innhold i SFO og kulturskolen
  • de samiske videregående skolene videreutvikles som nasjonale ressurs- og kompetansesentra for samisk videregående opplæring og forvaltningsansvaret for disse overføres Sametinget
  • regionale videregående skoler, i samarbeid med fylkeskommuner, får bygget opp et samisk innhold i sine fagtilbud
  • stipendordningen for elever med samisk i fagkretsen dobles i perioden
  • samisk på videregående skole skal gi ekstrapoeng ved opptak til høyere utdanning
  • kunnskap om samiske forhold skal inngå i profesjons- og grunnutdanninger på alle høgskoler og universiteter
  • institusjoner med ansvar og oppgaver innenfor samisk høyere utdanning og forskning styrkes og stimuleres til samarbeid
  • Samisk høgskole utvikles til samisk universitet.

Sametingsrådet ønsker å bidra til bygging av Sametingets omdømme. Dette er viktig for oppslutningen om sametingsvalget, for å lykkes med politiske initiativer og for å øke forståelsen og aksepten i samfunnet for samiske behov. Sametingsrådet ser behov for å bedre kommunikasjonen med det samiske samfunnet. Vi vil prioritere følgende tiltak og politiske initiativer i perioden:

  • Gjennomføre en tilfredshetsundersøkelse blant samiske brukere
  • Styrke samiske organisasjoner og det sivile samiske samfunnet
  • Videreutvikle forhandlingsmodellen fra Duodji-avtalen og Kunstneravtalen til andre områder
  • Styrke Sametingets samarbeidsavtaler med fylkeskommunene, og opprette liknende avtale med andre utvalgte regioner/enkeltkommuner
  • Sikre det samiske samfunns innflytelse og deltakelse i viktige saker ved å sende de ut på høring og avholde folkemøter
  • Jevnlige ”spørretimer” i alle valgkretser, der Sametingsrådet inviterer til dialog med samarbeidspartnere og brukere
  • Sametinget skal selv konsultere med interessegrupper, og ved behov inkludere ulike interesser i konsultasjoner med myndigheter
  • Forbedre informasjonen om Sametingets virkemidler, spesielt i områder man mottar få søknader fra
  • Sametingsrådet vil tilpasse Sametingets organisasjonsmåte slik at eldre kan ta del i beslutningene som tas på Sametinget på sine egne premisser.

Sametingsrådet vil arbeide for å utvikle samisk næringsliv med sikte på varige og lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser som bidrar til lokal, regional og nasjonal verdiskapning. Sametingsrådet er også opptatt av å sikre rammebetingelsene for primær- og kombinasjonsnæringer, både i forhold til rettigheter, lovgivning og forvaltning. Sametingsrådet vil arbeide for at utmarksnæringens ressursgrunnlag og næringsutøvernes rettigheter styrkes i relevant utmarkslovgivning. Vi vil prioritere følgende tiltak og politiske initiativer i perioden:

  • Sikre kystbefolkningens rett til fiske og marine ressurser, gjennom å bidra til at Kystfiskeutvalgets forslag blir vedtatt. Kystfiskeutvalgets forslag gjøres gjeldende for samiske områder sør for Finnmark
  • Arbeide mot konsesjonsordning for sjølaksefiske
  • Ny rovdyrpolitikk på land og i vann
  • Oppdrettsvirksomhet forvaltes på en slik måte at ikke viktige gyte- og fiskeområder ødelegges, miljøstandarder opprettholdes og at det vises stor varsomhet i tildeling av nye konsesjoner
  • En helhetlig revisjon av reindriftsloven i tråd med Sametingets vedtak i forbindelse med forrige revidering i 2006
  • Arbeide for at det blir utarbeidet en ny stortingsmelding om reindrift
  • Framtidig tilknytning og forvaltning av reindrift skal avklares gjennom en prosess der både Sametinget og reindriftas organisasjon deltar
  • Arbeide med å opprette en rettighetskommisjon for interne forhold i reindrifta. Denne kan med fordel knyttes opp mot Finnmarkskommisjonens arbeid
  • Melkekvoter må økes i samiske områder, og gårdsmatkonseptet må utvikles videre
  • Duodjiavtalen utvikles som redskap for styrking av duodjinæringen
  • Barmarkskjøring skal foregå under kontrollerte former og rekreasjonskjøring begrenses. Utmarksnæringer sikres bruk av motorkjøretøy ved næringsutøvelse. All ferdsel i utmark må ta hensyn til utøvelse av primærnæringene. Samtidig må Motorferdselsloven fortsatt gi adgang til lokal dispensasjonspraksis. Dette for å styrke samisk kultur og naturalhusholdning
  • Støtte samiske organisasjoner som arbeider med å utvikle ulike utmarksbrukeres interesser, med sikte på forhandlinger med organisasjoner om prioriteringer i verdiskapningsprogrammet for kombinasjonsnæringer
  • Bidra til å utvikle samiske reiselivsfyrtårn og utvikling av samiske reiselivsbedrifter, samt at det utvikles etiske standarder når det gjelder bruk av samisk kultur i reiselivssammenheng
  • Ungdom prioriteres når det gjelder støtte til bedriftsetableringer og entreprenørskap. Sametingets avtale med Innovasjon Norge følges også opp i dette perspektiv
  • Sametingsrådet ønsker å stimulere til at samisk ungdom selv kan være med på å skape aktiviteter i sitt eget lokalmiljø. Sametingsrådet vil arbeide for å opprette et frifond for samisk ungdom. Dette skal være en støtteordning for ungdom der de gjennom en enkel behandlingsprosess kan søke midler til ulike kulturtiltak, etter modellen for Statens frifond for ungdom.

Sametingsrådet ønsker økt satsing på et mangfoldig kulturliv. Kultur er det fellesskap av idéer, verdier og normer som et samfunn har og som man ønsker å føre videre til den kommende generasjon. Samisk kulturpolitikk omfatter veldig mange områder, slik som litteratur, musikk og joik, festivaler, teater, kulturarbeidsplasser, duodji, kunstneravtale, film og idrett. Rådet vil prioritere følgende tiltak i perioden:

  • Rekruttere flere samiske forfattere gjennom stipendordninger
  • Produsere mer samisk litteratur og lydbøker, spesielt for barn og unge
  • Etablere flere veilederstillinger i duodji og duodjeverksteder
  • Opphavsrettigheter i forhold til joik sikres og støtteordninger for utgivelse av samisk musikk styrkes
  • festivalene som i dag mottar grunntilskudd fra Sametinget styrkes
  • arbeide for en nasjonal scene til Beaivváš Sámi Teáhter og styrke Åarjelhsaemien Teatere/Sydsamisk Teater
  • bygge samisk kunstmuseum og etablere egen samisk kunstutdanning
  • Várdobáiki markesamiske senter bygges
  • samisk barne-TV sendes daglig, produsere flere samiskspråklige dataspill og DVD og dubbing av flere filmer til samisk, særlig til barn og unge
  • Sikre etablering og drift for det samiske internasjonale filmsenteret
  • en større andel av spillemidlene går til samisk idrettsarbeid, samt til etablering av idrettsarenaer og anlegg i samiske områder
  • det etableres samiske nasjonale og regionale anlegg for nordiske skigrener og reinkappkjøring
  • Støtte samiske idrettsorganisasjoner deltakelse i Arctic Winter Games
  • utvikle Álttá siida i Alta og Samisk hus i Oslo som både språk- og kultursenter
  • bidra til etablering av samisk hus i Tromsø for samiske aktiviteter og samisk møteplass.

Internasjonal solidaritet er viktig fordi det bidrar til å styrke alle urfolks betingelser for fremtiden. Det samiske folket kan, sammen med sentrale myndigheter, bidra til å bedre vilkårene for urfolk i andre deler av verden. NSR ønsker et sterkt engasjement i det internasjonale urfolkssamarbeidet fordi vi ser nødvendigheten av å lære av hverandres erfaringer, både når det gjelder forholdet til sentrale myndigheter og rettighetsspørsmål, men også større globale fellesutfordringer som fattigdom, helsespørsmål, tilgang til utdanning, klimaendringer og forurensing.

Sametingsrådet konstaterer at miljøsaken er den største fellesutfordringen vi står ovenfor. Sametingsrådet vil presisere at urfolks rolle i å drive frem den negative utviklinga som nå truer vår felles fremtid har vært minimal. Likevel er det urfolk, og særlig de arktiske urfolk, som rammes mest av konsekvensene som gir seg utslag i nedsmelting av polene, klimaendringer og den dramatiske omstilling som må følge av endringer i livsbetingelsene. Sametingsrådet vil prioritere følgende tiltak og politiske initiativer:

  • arbeide for Ceavccageađgi som verdensarvområde
  • økologiske prinsipper, lokale tradisjoner og sedvaner legges til grunn ved bruk og forvaltning av naturen
  • kvinners og menns naturbruk skal sikres på likeverdig grunnlag i rammeverk
  • det skal være høyeste sikkerhet rundt olje- og gassvirksomhet og god beredskap i havområdene, fortsatt utvikling av beredskapsteknologien.
  • det utvikles overordnede planer for vindmølleparker i samiske områder
  • god og riktig informasjon spres til lokalbefolkningen om forekomster av miljøgifter
  • sørge for at Sametinget stiller miljøkrav til egen virksomhet og blir sertifisert som miljøfyrtårn.

 På samisk/sámegillii





Kommenter denne artikkelen    Tips en venn  Gå tilbake


Kommentarer:
av 30.01.2010 22:54

Sterkt av Hilly 01.11.2009 23:24
Dette er noe å styre etter! Har enda ikke sett Ap-rådets erklæring.
Tydelig erklæring av Jovnna 19.10.2009 14:33
Dette var en konkret og tydelig tiltredelseserklæring. Synd den falt. Nå må dere rette blikket fremover for å ruste dere for neste valg. Stå på!
Veldig bra! av John Harald 14.10.2009 12:07
Ja, dette var en god tiltredelseserklæring, og Rådssammensetningen var også god. Etter mitt syn burde jo Sametinget støtte dette(enstemmig), men jeg blir vel litt innhabil i en slik vurdering.
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

NSRs historie
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget
NSR går imot kollektiv avstraffelse
  • Rådet kopierer NSR

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S