!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

Utskriftsvennlig versjon Nervei-saken
Sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (NSR)
Nervei saken har engasjert mange, og mye har vært sagt og skrevet. I dette leserinnlegget klargjør sametingsrepresentant Gunn-Britt Retter (NSR) sitt syn på saken.

Publisert: 12.05.2009

Jeg vil gjerne besøke Nervei - og jeg kan godt tenke meg å kjøre dit med bil. I et moderne samfunn er dette måten de aller fleste av oss besøker hverandre. Når jeg kommer fram til Nervei møter jeg sannsynligvis et livskraftig samisk samfunn med folk som er stolte av sin samiske kultur og har en sterk tilhørighet til bygda, der fjorden og havet gjennom tusener av år har vært en trofast leverandør av mat og dermed en vesentlig del av den lokale kulturen og språket. Ikke ulik min egen hjembygd – Bergeby. For meg er dette samisk kultur. Ikke sjøsamisk, ikke reindriftssamisk, ikke markasamisk eller bysamisk – men samisk.

Så var det dette med veien da. La det være klart - mitt syn er at bygda Nervei må få den etterlengtede og lenge planlagte veiforbindelsen. Et hvert samfunn som selv ønsker det, burde sikres tilfredsstillende infrastruktur, i dette tilfellet veiforbindelse, både for å dekke befolkningas behov og for å styrke næringslivet på stedet. Innsatsen som Nerveis befolkning har lagt ned i kampen for vei er beundringsverdig. Ansvaret for utbygging av offentlig vei bør derimot ikke hvile på privatpersoner. Myndighetene kan ikke la innbyggerne bære et slikt ansvar selv. Veien til Nervei er beheftet med et rettskraftig erstatningskrav. Dette er heller ikke en byrde bygdas folk skal måtte bære. NSR mener det er statlige myndigheter som må bære ansvaret i denne spesielle saken.

Solfrid Pettersen påstår i sitt leserinnlegg i Finnmarken 27. april at NSR har vist liten interesse for sjøsamiske rettigheter. Når Norske Samers Riksforbund (NSR) gjennom mer enn 40 år har frontet samiske interesser og rettigheter, så har det vært snakk om ALLE samers kollektive rettigheter som - ett - folk. Dette vitner blant annet NSRs Landsmøteresolusjoner fra 1968 og fram til i dag om. Resolusjoner som NSR har fulgt opp gjennom aktivt politisk håndverk. Når man likevel kan både føle og se at samiske interesser i fjord- og kystområdene blir skadelidende, mener jeg bestemt at skytset må rettes et annet sted enn NSR og Sametinget.

Et konkret eksempel er Stortingsmelding 8 (2005-2006) Helhetlig Forvaltning av det marine miljø i og havområdene utenfor Lofoten (Forvaltningsplanen). Sametinget under NSRs ledelse påpekte at samiske interesser også må belyses her. I Stortingsmeldingen er man derimot mest opptatt av å definere bort samiske interesser på kysten og svarer på sine forpliktelser ovenfor samene med å si:

På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter er Staten forpliktet til å ivareta grunnlaget for reindriften. Reindriften er svært arealkrevende på grunn av marginale beiteområder og på grunn av reinens behov for ulike sesongbeiter og flytteveier mellom dem. Arealmessige vurderinger på land omfattes ikke av denne meldingen, jf. kapittel 2.4.”

Dette er symptomatisk for hvordan samiske interesser blir oppfattet på nasjonalt nivå, at det i all hovedsak omhandler reindrift og at samer er én interessegruppe. Jeg tror ikke det er mangel på kunnskap om samiske forhold, men rett og slett mangel på vilje fra den rødgrønne regjeringa. De har ikke tatt innover seg at samiske interesser er mer enn kun reindrift og at forpliktelsene angår hele det samiske folket, også samiske rettigheter og interesser på kysten og i fjordene.

Det nyeste skuddet for baugen for samiske rettigheter er Regjeringens sommel med Kystfiskeutvalgets innstilling. Carsten Smith har uttrykt det veldig tydelig: ”Dette er statens kanskje siste sjanse til å redde den sjøsamiske kulturen.” Det må et krafttak til. NSR har vært i bresjen hele veien for å få denne utredninga. Men hva gjør regjeringa? De tør ikke behandle den fordi det vil skap for mye bruduljer i fiskerinæringa, det vil si blant de havgående fartøy med tilhørighet utenfor fjordene i Finnmark. Å sikte på pianisten for noe komponisten har gjort er skivebom. Same AP bør ta en titt i sine egne rekker før de gir NSR og Sametinget skylda for ikke å ha gjennomslagskraft i den rødgrønne regjeringen.

NSR vil fortsette å stå på kravene når det gjelder samiske rettigheter, og hvis det fortsatt er nødvendig, vil jeg presisere at det innebærer alle samer, fra barn til eldre, elever, yrkesaktive, syke og pleietrengende, på kysten, på vidda, i bygd og by. Kollektive rettigheter handler om samer som ett folk.

Nervei saken er alvorlig

Denne tekst på samisk





Kommenter denne artikkelen    Tips en venn  Gå tilbake
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

NSRs historie
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget
NSR går imot kollektiv avstraffelse
  • Rådet kopierer NSR

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S