Her er gruppeleder Aili Keskitalos landsmøtetale i sin helhet:
På dette landsmøtet feirer vi NSRs førti år i samefolkets tjeneste. Jeg vil derfor innlede med å takke alle dem som har brukt av sin tid og sine krefter til å fremme samiske saker gjennom NSR. På vegne av NSRs sametingsrepresentanter vil jeg uttrykke dyp respekt og takknemlighet til alle tidligere og nåværende NSRere.
Feirer dem som har skrevet uttalelser og stekt vafler
I dag feirer vi alle dem som gjennom førti år har fremmet krav, skrevet uttalelser, holdt duodji- og språkkurs, samlet stedsnavn, solgt lodd, stekt vafler og kokt kaffe for det samiske fellesskapet! Vi feirer dere!
Jeg er rørt og stolt over å være en del av dette arbeidet. Jeg er rørt og stolt over å være tredje generasjon i samisk organisasjonsliv, siden min bestefar og mor deltok i stiftelsen av Guovdageainnu Sámiid Searvi.
Bidrar også på kjærlighetsfronten
Vi møttes sist på landsmøte i Bodø i fjor sommer. Våre landsmøter er begivenhetsrike, og gir plass både for politiske diskusjoner, kulturopplevelser og møter mellom mennesker. Kanskje ennå mer enn vi har skjønt selv? Dere ser det kanskje ikke, fordi hun har lue på: men vår kjære NSR-leder har vært hos frisøren. Det er i alle fall begrunnelsen hun kom med for å lese Se og Hør… Og hun rapporterte lynkjapt til meg følgende: en samisk A-kjendis som vi kan se på TV2 hver fredag kveld fant kjærligheten på landsmøtet til ”Samisk Riksforbund” i Bodø i fjor. Det visste dere ikke om NSR, at vi bidrar også på den romantiske siden!
Les Se og Hør, dere som mener NSR er for opptatt av politikk…!
Beklager mindretallsstyre på Sametinget
Men tiden siden landsmøtet i Bodø har ikke bare rommet hyggelige hendelse. Vi har deltatt i samepolitisk historieskriving. Den koalisjonen vi bygde vårt flertall på i Sametinget, var ikke sterk nok. Jeg skal være den første til å beklage dette.
Jeg var og er fortsatt av den formening at Sametinget ikke er tjent med noe mindretallsstyre.
Vi har mange eksempler i dag på hvordan det svekker Sametingets stemme. Men mindretallsstyre er det vi har, og uansett hvordan det går i neste uke når Sametinget møtes til forhandlinger, så er det sannsynligvis det vi må leve med fram til neste valg. På dette landsmøtet skal vi drøfte om vi gjennom forpliktende samarbeid kan vinne tilbake makta på Sametinget ved valget neste år.
Vi har både feilet og lyktes
For det er valget vi ser framover mot nå. Fem ganger tidligere har vi fått fornyet tillit fra de samiske velgerne. Vi har tatt ansvar, måttet prioritere og dermed nedprioritere, vi har bygd et samisk politisk og forvaltningssystem som savner sidestykke i verden.
Vi har prøvd oss fram, feilet noen ganger, og lyktes andre ganger. Dette arbeidet høster vi frukter av i dag, på godt og ondt.
Skritt for skritt har vi arbeidet oss framover mot et samfunn der vi er anerkjent som et folk, med de rettigheter og de behov det innebærer. På dette landsmøtet markerer vi to viktige rettighetssaker: retten til fiskeriressursene, og retten til land og vann i områdene fra Troms og sørover. Disse sakene vil neppe få sin endelige avklaring i denne sametingsperioden, og vil være noe vi må følge opp også etter valget i 2009.
Fokuser på skole og språk!
Den viktigste saken vi skal behandle på dette landsmøtet er valgprogrammet for neste sametingsperiode. Valgprogrammet skal uttrykke vår vilje til beste for det samiske samfunnet i de neste fire årene. Jeg har et ønske om at vi fokuserer på språk og utdanningssaker, på helse- og velferdssaker i den neste sametingsperioden. Samtidig skal rettighetsperspektivet alltid være med oss.
Rettigheter dreier seg ikke bare om land, vann og ressurser. Det er like relevant når det gjelder samefolkets rett til likeverdige offentlige tjenester, eller barns og voksnes rett til opplæring i samisk.
Ansvaret for språket hviler på oss
Språket er et av de viktigste kjennetegnene til et folk – den uttrykker folkets identitet. Språkene våre er som speilbilder av oss selv. Vi skal aldri oppgi vårt morsmål, forfedrenes språk, språket som rommer alle minnene og erfaringene deres. For å lykkes i dette må hver generasjon ta sitt ansvar, og nå hviler dette ansvaret på min generasjon – vi som har barn i dagen samiske skole. Vi må sørge for at språket lever videre. Det har NSRs grunnleggere fra 1968 arbeidet for, og alle NSRs tillitsvalgte gjennom tidene.
Vi unge mennesker i 2008 – det er vår plikt å gjøre det samme!
Tenk om historien hadde vært anderledes...
For bare litt mer enn førti år siden fikk samiske barn for første gang begynneropplæring på samisk ved barneskolene her i Kautokeino og Karasjok. Den gang var det et nybrottsarbeid som ble gjort. Det eneste samiske barn i Norge hadde fått til da, var opplæring på norsk.
Hvor mye har forandret seg gjennom førti år?
Til tross for det arbeidet NSR har gjort, det arbeidet samiske lærere har gjort, det arbeidet Sametinget har gjort, så får fortsatt ikke alle samiske barn ikke opplæring på samisk. Jeg pleier ofte å undre meg over hvordan vår verden hadde sett ut hvis alle samiske barn hadde fått opplæring på samisk gjennom de siste førti årene? Hva hadde vi hatt i dag? En hel hær av samiske språk- og kulturarbeidere, kanskje nok til å bære og utvikle alle våre språk videre!
Det er fortsatt bruk for NSR!
Hvis fortiden hadde vært annerledes, så ville vår nåtid og vår framtid vært annerledes… Men ikke la noen fortelle dere at det er for sent! Ikke la noen overtale dere til å tro at ingenting kan gjøres nå for å endre framtida! Og for all del: ikke la noen lure dere til å tro at det ikke er bruk for NSR i dagens og framtidas samiske samfunn!
Vi skal gå til valg som den samiske stemmen, som bærere av den samiske samfunnsvisjonen, som garantister for et samisk perspektiv i samfunnsutviklingen, som forvaltere av samisk fortid og framtid!
Ser frem til 80 års jubileum
La oss rette blikket framover: om førti år feirer NSR sitt åttiårs jubileum, selvfølgelig her i Kautokeino… Jeg kan bare håpe at jeg har like god helse som de av våre grunnleggere som er tilstede her i dag. Jeg ber dere som fortsatt er gode til bens trille meg inn hit og skru høreapparatet mitt opp til max volum! For hvem skal fylle denne salen? Vil våre barn og barnebarn kunne gjøre det? Hvis vi gjør en god nok jobb i dag og i tiden framover vil denne salen være like full som i dag! Hvis vi gjør en god nok jobb i dag og i tiden framover vil vi ikke mangle samiske språkarbeidere, samiske kulturarbeidere, samiske idealister om førti år!
Bruke alle politiske verktøy for den samiske skolen
Jeg mener at det viktigste vi kan gjøre for å fylle denne salen om førti år er å rette blikket mot den samiske skolen, mot den samiske eleven, det samiske barnet! La oss bruke alle de politiske verktøyene vi har for å gi samiske barn den utdannelsen de trenger for å møte samfunnets behov. Internasjonale konvensjoner, lovparagrafer, konsultasjonsavtaler, samarbeidsavtaler – la oss bruke alt dette målrettet for den samiske skolen.
Ingen har i dag et helhetlig ansvar for den samiske skolen, ingen sikrer et samsvar mellom læreplaner, læremidler, skolestruktur, økonomiske og menneskelige ressurser. La oss gjøre utdanningssystemet til et redskap for byggingen av det samiske fellesskapet, slik som det en gang var et redskap for fornorskningspolitikken.
Nå kan vi hele sårene
Vi samer har ikke alltid hatt historien på vår side, det er skolehistorien et eksempel på. Derfor må vi skjønne selv at vi lever i mulighetenes tid, og gripe sjansen til å forme framtida! Vi har i dag bedre forutsetninger enn noen gang til å hele de sårene historien har påført oss. Fortsatt har vi i mange områder et levende språk, fortsatt føler vi det samiske fellesskapet når vi møtes, fortsatt fins det hundrevis, tusenvis av oss som arbeider frivillig gjennom samiske organisasjoner for en samisk framtid. Mange av oss har valgt å gjøre det gjennom NSR!
Konkurrentene mangler visjoner
De samiske samfunnene trenger NSR, fordi vi gjennom 40 år har vist at vi både har en vilje og en evne til å bygge det samiske samfunnet. Det siste året har bekreftet mine mistanker om at våre politiske konkurrenter ikke har noen visjoner, og uten visjoner har ikke samefolket noen framtid. Framtida kommer ikke til å være preget av ro og hvile, men av det samme strevet vi har opplevd gjennom førti år. Førti år har ikke vært nok, og jeg håper vi får nye førti år i samefolkets tjeneste. Denne helga skal vi si noe om hva vi ønsker å gjøre de neste fire årene, for å sikre at samisk språk lever om førti år, for å sikre at samisk kultur blomstrer, at ressursene i våre områder er til nytte for oss, at våre unge har tro på en samisk framtid – der våre unge velger den samiske framtida!
Ba om tiltro fra landsmøtet
Det jeg ber dere om er den tiltroen som trengs for å gi styrke og effektivitet til håndteringen av de sakene som er viktige for oss. I gjengjeld til den tilliten dere gir meg, så kan jeg tilby det motet og det engasjementet som kreves. Jeg har nok erfaring til å se utfordringene som ligger foran oss, og jeg ville blitt fortvilet over dette hvis det ikke hadde vært for at jeg blant dere som er tilstede her i dag ser så mange kilder til klokskap, glød og gode råd. Derfor ser jeg fram mot morgendagen, mot neste uke, neste år, de neste fire, de neste førti årene - full av glad forventning!
Takk for oppmerksomheten!
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake