Synnøve fortalte at hun sist uke leste et leserinnlegg hvor en mor forteller om situasjonen for samiske elever og beskriver hverdagen i den samiske skolen. Moren skrev at hennes barn ikke har fått undervisning på samisk i alle fag, til tross for at barnet går på skole i Kautokeino.
Samtidig fortalte elev ved Karasjok ungdomsskole Saja Stueng sist vinter i media at skolen nær sagt gjør elevene til analfabeter i eget språk og at hun som elev ikke lenger kunne godta at skolen i svært mange sammenhenger nedprioriterte samisk.
Samisk taper
- Disse to eksemplene viser at selv ikke elevene i sentrale samiske områder får undervisning på samisk, til tross for opplæringslovens klare bestemmelser om undervisning i og på samisk. Opplæring på samisk er ikke kun et spørsmål om penger, understrekte Solbakken-Härkönen.
- Det kan virke som at jo eldre elvene blir, dess mindre undervisning på samisk. I løpet av tiden på grunnskolen inntreffer et språkskifte. Når barna behersker norsk godt nok, blir ikke samisk lenger prioritert. Hvilket inntykk gir det til elevene om verdien av det samiske språket? Jo, at samisk er mindre verdt enn norsk språk, fortsatte Solbakken-Härkönen.
Det er snakk om elevenes framtid og språkets framtid. Derfor spurte Synnøve sametingsrådet om hvilke tiltak de vil sette i gang for å avhjelpe situasjonen?
Arroganse?
Deretter fortalte sametingsrepresentant Synnøve Solbakken-Härkönen om ungdomsskoleelev i Karasjok Saja Stueng som i januar i år skrev et brev om situasjonen på skolen, og ba om hjelp både fra norske og samiske skolemyndigheter. Hun har også sendt brevet til Sametinget – for fire måneder siden.
- I går snakket jeg med henne og hun fortalte at hun enda ikke har fått noe svar fra Sametinget. Barneombudet hadde svart på henvendelsen for tre måneder siden. Dette er flaut, sa Solbakken-Härkönen.
Dát artihkkal sámegillii
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake