FD skriver 7. desember om Sametingets ordning for barnevakter, og en enkeltrepresentant må stå til rette for den ordningen som Sametingets politikere i felleskap har opprettet. Opprådd for andre muligheter har han sett seg nødt til å hente barnevakter langveisfra. Vedkommende representant sier til Dagbladet at dette har skjedd bare ved enkelte anledninger hans kone har vært på reise samtidig som han deltar på plenum.

Jeg er 36 år, mor til to og har en partner som har en jobb å passe, slik som svært mange andre på min alder. Mange av oss har sikkert erfart at noen ganger er det full kollisjon mellom mammas og pappas jobb og de behovene barna har. Vi er så heldige å ha et besteforeldrepar i nærheten, men alle har vel ikke det?

Jeg er ikke sametingsrepresentant, men følger jevnlig plenumssamlingene på Sametinget. For familier må dette være en helvetesuke. Møtene foregår ofte fra ni om morgenen til ni om kvelden, der det er gruppemøter mellom, før og etter de ordinære møtene. Når skal en mamma eller pappa ha tid til å hente og bringe barn fra skole eller barnehage, til å ta i mot ungene hjemme - eller tid til å kontrollere at barnevakten faktisk er på plass som avtalt? Man må ha barnevaktsløsninger som er til å stole på. Har vi noen alenemødre eller alenefedre på Sametinget? Er noen av heltidspolitikerne foreldre? Jeg tror ikke det, og det er gode grunner til det!!

Jeg stiller sannsynligvis til sametingsvalg for første gang til høsten. Jeg er glad for at Sametinget forsøker å legge til rette for at også familiefolk skal kunne drive politikk. Familier kan ha svært ulike behov, og jeg syns det er bra at Sametinget er fleksible i forhold til de løsningene man finner, de gangene det virkelig er behov for fleksible løsninger. Likevel lurer jeg på om det finnes andre måter å legge opp den politiske virksomheten på som gjør at slike nødløsninger ikke trengs? Jeg mener at Sametinget må revurdere måten man organiserer den politiske virksomheten på. Eller ønsker man et politisk yrkesforbud for dem som ikke er enslige?

Nå prøver Sametinget ut en ny ordning med komiteer. Dette betyr at plenumssamlingene kun strekker seg over tre dager, og gjør det kanskje lettere å finne midlertidige løsninger for politikere med barn, enten de bor i Karasjok eller andre steder. Sametingsrepresentantene har visst ikke tatt nyordningen inn over seg, siden de ikke ble ferdige med sakslista på siste møte, men kanskje denne ordningen er mere familievennlig?