Forvaltning og eierskap til ressurser i samiske områder

Det sirkumpolare området har gjennom tidene vært dominert av urfolk som har bodd her og forvaltet ressursene. I disse områdene har vi samer vårt hjem, og som urfolk har vi en rik kulturarv, særegne tilpasninger til naturen og tradisjonelle kunnskaper om miljøet. I de tilfeller der utnyttelse av naturressursene har konsekvenser for urfolk, skal vi bli hørt og våre interesser skal bli ivaretatt.

Rettighetsgrunnlag

Vi samer har som et folk rett til selvbestemmelse. Det omfatter retten til å bestemme over vår økonomiske og sosiale utvikling, slik at vår kultur fortsatt skal være levende og stadig utvikles.  

 Vi har eierskapsrett og råderett til områdene vi bor i og naturressursene i havet og på land gjennom alders tids bruk. Statene må anerkjenne denne retten i lovgivning og forvaltning, og rettigheten skal ikke hindres av nasjonale grenser.

Statlige myndigheter og privat sektor må innhente samtykke fra Sametinget og berørte parter før vedtak, iverksettelse av tiltak eller deltakelse i tiltak som kan berøre oss. Dette gjelder spesielt industriell virksomhet som kan gi skade på miljø og helse.

I denne prosessen skal de som er berørt direkte også involveres.

Etikk, miljø og urfolksstandarder

Det er ikke denne generasjons privilegium å disponere ressursene slik at våre fremtidige generasjoners livsgrunnlag og muligheter forringes. Det innebærer at vi har et ansvar for å sikre miljøet for fremtiden. Vår rikdom og ressurser forplikter til å være aktive pådrivere for å få etablert universelle urfolksstandarder hva angår forhold som etikk, miljø, eierskap og rettferdig utbyttefordeling. Selskaper som skal operere i våre områder skal følge slike aksepterte universelle urfolksstandarder på ett overordnet nivå og i den daglige driften.

Det må være et krav å få et stabilt regelverk for utnytting av grunn og fornybare ressurser i samiske områder, som gir forutsigbarhet både for samene som folk og for industrien. Dagens minerallov holder ikke de minstestandarder som folkeretten forutsetter. NSR vil derfor arbeide for at mineralloven skal forbedres.

Fordeling av andel av utbyttet

Økonomisk utvikling i samiske områder skal gå hånd i hånd med sosial og kulturell utvikling. Resussursbruk har sosiale- og miljømessige konsekvenser, samtidig som det byr på økonomiske muligheter. I avveiningen av hvem som skal ha andel i utbyttet, skal de som blir utsatt for langvarige negative konsekvenser, ha en rimelig andel så lenge tiltaket pågår. 

Ressursutnytting skal foregå i et tempo som gir varig og variert økonomisk vekst, men som ikke ødelegger miljøet. Dette for å forebygge sysselsetting ensidig basert på arbeidskraft bosatt utenfor det området der virksomheten foregår. 

Samefolket skal ha en rettferdig andel av utbyttet fra industriell virksomhet i samiske områder. Statene må sørge for at samiske representative organer og organisasjoner får økt kapasitet og kan respondere på utvidet industriell virksomhet og annen samfunnsutvikling. Dette er en kompensasjon for tidligere utnyttelse av ressursene i samiske områder, uten samefolkets samtykke, og uten del i avkastningen.

Samefolket må selv bidra til at andel i utvinning av naturressurser gir rettferdig avkastning i forhold til de ressurser som hentes ut, og at dette reinvesteres i lokalsamfunnet. Dette kan gjøres gjennom investeringer og eierskap i infrastruktur, industriell aktivitet, entreprenørskap og kompetanseutvikling hvor samisk kultur og tradisjonskunnskap respekteres.

Vern av natur, areal og ressursgrunnlaget for samiske tradisjonelle næringer og kultur

Vår historie, kultur og tradisjoner lærer oss å overleve i harmoni med omgivelsene på en bærekraftig måte, tilpasset skiftende miljø- og klimaforhold. Ved naturinngrep skal konsekvensutredninger for miljø, naturressurser og samfunn gjennomføres i samsvar med internasjonale standarder.

Tradisjonskunnskap må anerkjennes på linje med annen kunnskap i konsekvensutredninger.

Tradisjonelle samiske næringer skal ha forrang foran ny virksomhet ved intressemotsetninger.

Kunnskap og forskning

Vi samer må også selv bygge kunnskap og drive med forskning knyttet til den nye industrialiseringsbølgen i nordområdene. Det innebærer at avkastning fra slik industriell virksomhet skal investeres i å bygge ut forsknings- og kunnskapsmiljøer for å møte utfordringer som reiser seg i forhold til slik virksomhet. Dette innebærer at fokuset på ny teknologi, fornybare løsninger og miljø må prioriteres.

Skal de samiske samfunnene fullt ut kunne nyttiggjøre seg av utviklings- og sysselsettingspotensialet i ny industri, så må man bygge relevant kompetanse i teknologi, økonomi og markedsføring av egne produkter.  NSR vil arbeide for å styrke entreprenørskap i skolen og for å stimulere samisk ungdom til utdanning innefor nye fagområder.

Næringsutvikling, innovasjon og entreprenørskap

Tradisjonelt har vi samer livnært oss av naturen, og naturbaserte næringer utgjør fortsatt en viktig del av sysselsettingen og verdiskapningen i de samiske områdene. Ny infrastruktur, kompetanseutvikling og lokal bearbeiding av ressursene kan skape ny næringsvirksomhet samtidig som det styrker og utvikler de tradisjonelle næringene og det samiske samfunnet 

I samfunnsutviklingen av Sápmi må vi selv få bestemme hvordan vi skal nyttiggjøre oss av naturressursene, samtidig som vi styrker våre tradisjonelle næringer, kultur, språk og samfunnsliv på en bærekraftig måte.

Innovasjon, entreprenørskap og kompetansebygging er her helt sentralt og det er en selvfølge at det skal være basert på kulturarven i lokalsamfunnene. NSR vil arbeide for å etablere et samisk innovasjonsprogram med mål om å stimulere til næringsinnovasjoner og styrke fremveksten av nye kunnskapsbaserte næringer.

----------

Sámegillii / På samisk