NRK publiserte 3.mai en oversikt over antallet fattige fordelt på de ulike kommunene i Norge. Oversikten viser at det er fattige i hele landet, men at flere samiske kommuner har større andel fattige enn mange andre kommuner. Kommuner som Lyngen, Storfjord, Kautokeino, Karasjok, Kvalsund, Tysfjord, Grong og Tydal er kommuner som har blant de høyeste andelene prosentvis fattige jfr. oversikten. Det er også slik at Oslo er blant kommunene med aller høyest andel innbyggere som er fattige, og det viser at dette ikke er et spørsmål om by versus bygd nødvendigvis.

Definisjonen på hvem som registreres som fattig i oversikten er blant annet basert på inntektstall. Fattigdom er et begrep som er mye diskutert, og det er ikke full enighet om hva som skal til før at man regnes for å leve under fattigdomsgrensa.

Ett spørsmål som reiser seg er i hvor stor grad innbyggerne i kommuner i samiske områder også lever av utmarkshøsting, bytteøkonomi og på den måten som kalles birgejupmi på samisk. Det bør undersøkes hvor stor grad «grønn økonomi» har betydning for folk i samiske områder. Kanskje er ikke folk fattige, eller oppfatter seg selv som fattige. Selv om de ikke har like høy pengeinntekt som resten av landet, så har de kanskje en annen form for økonomi som supplerer livsgrunnlaget i tillegg. Det er viktig for oss å få mer kunnskaper om dette fordi det også handler om betydningen av tradisjonell høsting. Det er fortsatt svært viktig for manges livsopphold, og beskyttelse av folks mulighet til fortsatt å leve av de ressursene som finnes i utmarka og kan derfor også være en aktiv bekjempelse av fattigdom.

Samtidig skal vi være klar over at fattigdomsutfordringer eksisterer i våre områder også. Vi må være klar til å ta fatt i den viktige jobben som handler om å hindre at barn, eldre og voksne lever under fattigdomsgrensa. Fattigdom er et tema som vi ikke snakker mye om. I en tid hvor debatten om samiske politikeres avlønning og honorarer er omfattet av stort engasjement er det viktig at vi viser at vi bryr også oss om de som er fattige.  

Å arbeide aktivt for å minske fattigdommen i de samiske samfunnene skal også sametingspolitikere være engasjert i. La oss starte med det åpenbare, nemlig at vi må sikre at NAV tar på alvor den store utfordringen som ligger i å sikre god nok informasjon og veiledning om ordningene på samisk. Det kan ha stor betydning for brukerne av tjenestene at man i velferds-, arbeids- og sosialarbeidet sikrer samisk kultur- og språkforståelse hos NAVkonsulentene. 

------------

Sámegillii / På samisk