I dag feirer vi den internasjonal kvinnedagen, 100 år siden dagen ble innstiftet. Kvinnedagen har vært en dag for markering av kampen for likestilling og kvinnesak. Arbeidet med kvinners rettigheter og samiske rettigheter er bygget opp omkring samme grunntanke; at likebehandling ikke alltid gir likhet, og at gjensidig solidaritet er viktig. Kvinnedagen er også en internasjonal solidaritetsdag. I dag utføres fortsatt den største delen av arbeidet i verden av kvinner, men kvinner eier likevel mindre enn 1 prosent av verdens verdier. Kvinners rettigheter, muligheter og frihet er sterkt begrenset i mange deler av verden.

I fjor høst ble det sjette sametingsvalget gjennomført. Dette blir den andre sametingspreioden på rad der vi har jevn kjønnsfordeling på Sametinget. Dette er et uttrykk for at både listestillere og velgere tar kjønnsrepresentasjon på alvor, og kanskje også at uttrykk for at den nye valgordningen fungerer godt i forhold til kjønnsrepresentasjon. I 2011 har vi kommunevalg, og her vet vi av erfaring at det er større utfordringer med kjønnsrepresentasjon. Det blir spennende om alle listestillere følger kommunalministerens oppfordring på dagen: å nominere kvinne og mann på annenhver plass på sine lister. Lik representasjon mellom kvinner og menn i folkevalgte forsamlinger er bare en liten del av likestillingsproblematikken.

Også her i Sápmi vet vi at verdiene er ulikt fordelt mellom menn og kvinner, det ser vi blant annet av statistikker fra de samiske primærnæringene. Dette er et problem så lenge makt og status knyttes opp mot disse verdiene, og så lenge kvinners arbeid og kompetanse ikke anerkjennes på linje med menns. De siste ukene har også minnet oss på at vold mot kvinner og barn er en levende problemstilling i våre samfunn. Dette er noe av bakgrunnen for at vi fortsatt trenger en kvinnedag for å minne hverandre om alt arbeidet som gjenstår når det gjelder likestilling mellom kjønnene, både hos oss og internasjonalt.