Jeg vil gjerne besøke Nervei - og jeg kan godt tenke meg å kjøre dit med bil. I et moderne samfunn er dette måten de aller fleste av oss besøker hverandre. Når jeg kommer fram til Nervei møter jeg sannsynligvis et livskraftig samisk samfunn med folk som er stolte av sin samiske kultur og har en sterk tilhørighet til bygda, der fjorden og havet gjennom tusener av år har vært en trofast leverandør av mat og dermed en vesentlig del av den lokale kulturen og språket. Ikke ulik min egen hjembygd – Bergeby. For meg er dette samisk kultur. Ikke sjøsamisk, ikke reindriftssamisk, ikke markasamisk eller bysamisk – men samisk.

Så var det dette med veien da. La det være klart - mitt syn er at bygda Nervei må få den etterlengtede og lenge planlagte veiforbindelsen. Et hvert samfunn som selv ønsker det, burde sikres tilfredsstillende infrastruktur, i dette tilfellet veiforbindelse, både for å dekke befolkningas behov og for å styrke næringslivet på stedet. Innsatsen som Nerveis befolkning har lagt ned i kampen for vei er beundringsverdig. Ansvaret for utbygging av offentlig vei bør derimot ikke hvile på privatpersoner. Myndighetene kan ikke la innbyggerne bære et slikt ansvar selv. Veien til Nervei er beheftet med et rettskraftig erstatningskrav. Dette er heller ikke en byrde bygdas folk skal måtte bære. NSR mener det er statlige myndigheter som må bære ansvaret i denne spesielle saken.

Solfrid Pettersen påstår i sitt leserinnlegg i Finnmarken 27. april at NSR har vist liten interesse for sjøsamiske rettigheter. Når Norske Samers Riksforbund (NSR) gjennom mer enn 40 år har frontet samiske interesser og rettigheter, så har det vært snakk om ALLE samers kollektive rettigheter som - ett - folk. Dette vitner blant annet NSRs Landsmøteresolusjoner fra 1968 og fram til i dag om. Resolusjoner som NSR har fulgt opp gjennom aktivt politisk håndverk. Når man likevel kan både føle og se at samiske interesser i fjord- og kystområdene blir skadelidende, mener jeg bestemt at skytset må rettes et annet sted enn NSR og Sametinget.

Et konkret eksempel er Stortingsmelding 8 (2005-2006) Helhetlig Forvaltning av det marine miljø i og havområdene utenfor Lofoten (Forvaltningsplanen). Sametinget under NSRs ledelse påpekte at samiske interesser også må belyses her. I Stortingsmeldingen er man derimot mest opptatt av å definere bort samiske interesser på kysten og svarer på sine forpliktelser ovenfor samene med å si:

”På bakgrunn av nasjonale forpliktelser etter Grunnloven og folkerettens regler om urbefolkninger og minoriteter er Staten forpliktet til å ivareta grunnlaget for reindriften. Reindriften er svært arealkrevende på grunn av marginale beiteområder og på grunn av reinens behov for ulike sesongbeiter og flytteveier mellom dem. Arealmessige vurderinger på land omfattes ikke av denne meldingen, jf. kapittel 2.4.”