Kjersti Myrnes Balto legger vekt på at Sametinget selv må være bevisst på å implementere kvinneperspektivet i alle saker. - Vi er lært opp til at de maskuline verdier alltid er i fokus. Det er tøft, og de fleste vil ubevisst være tøffe. Men for at vi etter fire år skal kunne si at kvinneflertallet på Sametinget har satt spor, må vi være svært bevisste, sier Myrnes Balto alvorlig.
Mer enn bare rovvilt og motorferdsel
- Samisk miljø- og arealpolitikk handler om så mye mer enn bare rovvilt, motorferdsel og forvaltning. Like mye handler det om å lære bort tradisjonell kunnskap om naturen til våre barn, og om hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for vår helse for å nevne noe. Dette må Sametinget synliggjøre, sier Kjersti Myrnes Balto.
Harde verdier vektlegges
Når det blir snakket om miljø- og arealpolitikk på Sametinget, så mener Myrnes Balto at det i hovedsak blir fokusert på håndfaste ting – de harde verdiene. Det snakkes om lovgiving, arealgrunnlag, utmarksbruk, forvaltning, rovvilt og motorferdsel.
– Dette er viktige saker for all del. Men det er tydelig at kvinneperspektivet er utelatt. Det beklager jeg, for jeg mener det ville tilføre saken en viktig dimensjon, sier Myrnes Balto. Som et eksempel nevner hun at det må settes fokus på hva det betyr at kvinner deltar mindre i direkte arbeid med reindrifta, og hva det får å si for tradisjonell kunnskapsoverføring.
Tradisjonell kunnskap i endring
Tradisjonell kunnskap er et begrep som brukes mer og mer, men Myrnes Balto savner en klarere definisjon av begrepet. – Det finnes jo mange former for tradisjonell kunnskap. Jeg mener at det må fokuseres på at tradisjonell kunnskap ikke er statisk. Også tradisjonell kunnskap er kunnskap i endring, poengterer Kjersti Myrnes Balto.
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake