Statssekretær Øyvind Slåke (AP) antyder klarsignal for storstilt mineralutvinning i Finnmark samtidig som han også tar opp saken om eventuelle urfolksavgifter i denne sammenhengen. NSR vil peke på at det er gjort funn som kan tyde på drivverdige forekomster i kommuner i blant annet Indre-Finnmark. Slike forekomster gir mulighet for utvinning, men vi vet også at disse ressursene tar slutt når en viss tid har gått. Det betyr at det er viktig å ta hensyn til dette elementet i forhold til slike aktiviteter.

Etiske urfolksstandarder må ligge til grunn

NSR mener at det er avgjørende at det foreligger et forsvarlig rammeverk til grunn for denne næringsutviklingen og vi ønsker derfor at etiske urfolksstandarder skal ligge til grunn. Vi mener det er helt avgjørende at samer får ta stilling til slike større inngrepsaker på et fritt og informert grunnlag. Det må også i tråd med dette være anledning til å avvise store inngrepsaker hvor eksisterende næringer må vike plass og konsekvensene blir store for de samiske samfunnene.

Den samiske kulturen er blant annet bygget på primærnæringer og reindrifta har allerede store utfordringer med tanke på at arealer stadig innskrenkes som følge av annen aktivitet. Om man satser på mineralutvinning og samtidig fortrenger reindrifta vil også det materielle kulturgrunnlaget for samiske samfunn stå i fare. Det er derfor vi mener at debatten om ny minerallov må starte med spørsmålene om nektingsrett eller adgang til informert samtykke fra samisk hold før "krangelen om penger" i form av et urfolksvederlag setter i gang.

Solidaritet med andre urfolk

Videre er det også viktig i lys av urfolkssolidaritet at vi sikrer at virksomheter som skal drive i samiske områder har internasjonale urfolksstandarder. Det betyr at NSR ikke ønsker at virksomheter som utnytter urfolk "mot knapper og glansbilder" i andre deler av verden skal drive i samiske nærområder. Vi har mulighet til å sørge for at det er grunnlag for urfolks levesett også i andre deler av verden gjennom å forsikre oss om selskapenes vilje til å ta tilbørlige hensyn og fungere sammen med lokalsamfunnene. Blant disse etiske urfolksstandardene finnes også strenge krav til at de miljømessige standardene etterleves.

Ikke knapper og glansbilder

Vi vet at kommuner innenfor det samiske forvaltningsområdet har næringsmessige utfordringer og at det må være et felles politisk mål å sikre arbeidsplasser. Likevel skal ikke dette skje på en måte som legger de samiske samfunnene brakk igjen etter et kortsiktig perspektiv på rundt regnet 40 år. Et solid arbeid i forkant vil redusere risikoen for at samiske samfunn utbyttes mot "knapper og glansbilder".

Et eventuelt urfolksvederlag følger av folkeretten, og det er viktig å se at et slikt urfolksvederlag kan gi grunnlag for ny samisk næringsutvikling. Sametinget forvalter allerede tilskuddsordninger hvor hele befolkningen innenfor virkeområdet kan søke midler, for eksempel Samisk utviklingsfond (SUF). Frykten for Sametinget som forvalter av slike midler synes ubegrunnet, og det kan neppe være uheldig for utviklingen at Sametinget opptrer som regionalutvikler sammen med øvrige myndigheter. Spørsmål om ny samisk næringsutvikling i kjølvannet av større arealinngrep burde fylkesordføreren i Finnmark også være opptatt av – han burde være positiv til tiltak som kan bidra i forhold til å utvikle samiske samfunns næringsgrunnlag.