Deres Kongelige Høyheter Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit, kjære alle sammen!

Det er en stor ære for meg å delta her ved åpningen av Lásságámmi som forsker- og kunstnerbolig og en glede for meg å frembringe Sametingets gratulasjoner. Det er godt å vite at boligen til Nils-Aslak Valkeapää/Áillohaš, som han med omhu fikk bygd akkurat etter sitt hjerte, men som han dessverre selv ikke fikk glede seg over, vil bli tatt vare på og bli brukt etter hans ånd.

Áillohaš var en viktig ambassadør, kunstner og samfunnsforkjemper for samene – ja ikke bare for samene, men også for andre urfolk. Han var både poet, musiker, billedkunstner og skuespiller og bidro til å formidle og synliggjøre samisk kultur både nasjonalt og internasjonalt. Áillohaš var opptatt av at samisk litteratur, musikk og billedkunst skulle bli tilgjengelig for allmennheten. Det var viktig for ham at det fantes muligheter for utgivelse og formidling av samisk kunst og kultur. Forhåpentligvis blir det mulig å etablere utstillingsarealer i tilknytning til Lásságámmi for både Áillohaš sin kunst og for de kunstnere som benytter boligen.

Áillohaš var opptatt av naturen og så den i et helhetlig perspektiv. På samme måte så han på verden. For ham fantes det ikke landegrenser. Han reiste rundt om i verden og holdt konserter og utstillinger. På den måten fikk folk i andre deler av verden et innblikk i samisk kultur og han selv fikk oppleve andre kulturer. Han var en kunstner av internasjonalt format. Og det fantes heller ikke grenser for hans kunstneriske uttrykksformer. Han var både forfatter, musiker, billedkunstner og skuespiller. Derfor var han unik, både som menneske og kunstner.

Naturen var den viktigste inspirasjonskilden for Áillohaš. Hans kunst, uansett sjanger, bærer preg av dette. Gjennom sin kunst, både gjennom bilder, dikt og tekster lar han oss få se naturen med hans øyne, føle den kjærligheten han følte når han så på dyr, spesielt fugler, og landskap og takknemligheten ved å ha fått anledning til å oppleve det.

For han var også døden en naturlig del av livets gang. I et av diktene, hentet fra Ruoktu Váimmus, skriver han:

man lihkolaš go ii leat dubmejun eallit agibeaivvi
så glad for ikke å være dømt til evig liv

agálaččat fanahit eallima suona
tøye livets tråd til evig tid

čálestit jurdagiid hilaid
pirke i tankenes glør

Áillohaš etterlot seg en stor kulturskatt etter 40 års arbeid. Selv om han selv ikke ønsket et evig liv, lever den åndelige og kulturelle arven etter Áillohaš videre gjennom hans poesi, musikk, bilder – og ikke minst Lásságámmi og det arbeidet som skal gjøres her.

Takk for oppmerksomheten!

Samisk versjon av talen