!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

NSR-leder Silje Muotkas tale til landsmøtet 2007
Silje Muotka, leder i Norske Samers Riksforbund. Foto: NSR.
Leder i Norske Samers Riksforbund, Silje Muotka, anmodet i sin tale alle sammen om å gjøre litt mer for samisk språk og fortalte om egne erfaringer til landsmøtet.

Publisert: 22.06.2007

Vel møtt til det 39. landsmøtet i NSR!

TALE I ANLEDNING NSRs 39. LANDSMØTE I BODØ 2007

Møtelederskap, delegater og gjester!

Det er med stor forventning og glede jeg har sett frem til å treffe dere alle igjen. For et år siden fikk jeg tillit til å jobbe for dere som leder av NSR. Det har vært et spennende og krevende år. Vervet som NSRs leder bringer mange interessante muligheter. Å få møte lokallagene, medlemmer og andre gir mangfoldige og gode inntrykk av det samiske samfunnet. Arbeidet i landsstyret, lederskapet og i forhold til Sametinget er hektisk og utfordrende, men er blant de viktigste samepolitiske utviklingsarenaer som finnes.

Fra samfunnet rundt blir vi i NSR møtt med mange ulike holdninger. Mest av alt opplever jeg at vi møtes med positive forventninger. Forventninger om at NSR kan ordne opp i saker som folk er opptatte av, forventninger til at vi gjennom vårt arbeid kan endre forhold som oppleves urettferdige eller mangelfulle i samfunnet vårt. Det er svært mange både i og utenfor NSR som har stor tiltro til at vi i NSR fortsatt kommer til å utgjøre en forskjell. Som leder av NSR kjenner jeg meg stolt over dette, samtidig som jeg vet at de mål som vi har oppnådd har vært resultatet av prosesser som har tatt lang tid og krevd stor menneskelig innsats. Daglig tenker jeg over hva vi kan utrette fremover og hvordan vi fortsatt kan oppnå politiske resultater. Jeg har enorm respekt for våre egne krefter – og på dette grunnlaget tror jeg på det arbeidet som vi gjør. Derfor håper jeg at dere føler dere delaktige i dette arbeidet og at dere også har tro på vår egen handlingskraft.

Selv om vi i NSR møtes med forventninger, så møtes vi også med skepsis. Jeg har i året som har gått registrert at både NSRs ledende politikere og NSR som organisasjon blir karakterisert i harde ordelag i enkelte aviser og miljøer. Nettopp fordi vi møtes med store forventninger om at vi kan utrette noe, møtes vi altså med skepsis for at vi faktisk kan utrette noe. Vi har forsøkt å være åpne ovenfor media i året som har gått nettopp fordi vi vet at det er viktig å være tydelig når det er snakk om NSRs hensikter både generelt og i enkeltsaker.
Jeg har et ønske om at folk skal få enda mer kunnskaper om vårt arbeid og skal vi få dette til, må vi være der folk er. I dette arbeidet er alle engasjerte medlemmer på lokalt plan svært viktige. Vi har ikke mange heltidsengasjerte politikere og aktive, men det skal ikke stoppe oss fra å fortsette linjen med åpenhet både internt i organisasjonen og eksternt til samfunnet rundt oss. Dette skal være et bidrag for å møte eventuell mistenksomhet med gode og klare svar på hva vi jobber med til enhver tid. At vi kan være grunnleggende uenige om mål og midler er en ganske annen og ærlig sak.

Jeg skal kort nevne de aller viktigste sakene NSR vil jobbe med det kommende året. 

  1. NSR skal sikre en sterk felles satsning på samisk kultur og språk
  2. NSR skal sikre samiske rettigheter til fiskeriene
  3. NSR skal sikre samiske landrettigheter i de samiske bosettingsområdene i Troms, Nordland, Trøndelagsfylkene og Hedmark
  4. NSR skal sikre samiske læremidler for elever i skolen
  5. NSR skal utvikle vår miljøpolitiske plattform

Året som har gått har ikke bare vært en dans på roser. Vi har hatt en del turbulens som dere sikkert har fulgt med på i mediene, og til tider har det vært både tungt og vanskelig på det menneskelige planet.
Utfordringene som vi har hatt kan blant annet skyldes at arbeidet i samepolitikken er krevende. Det innebærer ofte at de som er involvert forutsettes å leve under stort press over lengre tid. Av og til går det ikke å få forent krefter om sak og mål fordi man rett og slett ikke er enige om hvordan man skal jobbe. Da er det meget viktig å sikre en fortsatt stø kurs, selv om det stormer som verst.
Det året vi står fremfor må etter min mening bli et år med sterkt fokus på å ruste opp organisasjonen vår. Medlemstallet til NSR har de siste ti – femten årene fluktuert fra år til år, med tradisjon for et ”bunnår” to år etter valget. I år har vi hatt en beskjeden positiv utvikling av medlemstallet. Jeg er glad for at noen lokallag har tatt tak i dette med rekruttering av medlemmer. Det er en jobb som vi aldri blir ferdig med, og det kan kanskje oppleves som et slit til tider. Men det er også en god anledning til å gå på besøk til kjente og ”ta tempen” på samfunnet vi lever i. Landsstyret vil ha dere alle med på et lokallagsprosjekt i år. Vi skal sammen sørge for at vi ikke har noen lokallag med mindre enn 20 medlemmer. Vi bør ha minst tre store lokallag med mer enn 150 medlemmer. Vi ønsker et sterkt og fremtidsrettet forbund av sameforeninger hvor både de kulturelle og politiske spørsmålene settes på dagsordenen. Når vi neste høst samles til 40-års jubileum i Kautokeino skal vi feire oss selv, samtidig som vi da kan se tilbake på det kommende året med hardt arbeid for å komme i god form til å vinne neste sametingsvalg.

Mange av medlemmene våre bor i kortere eller lengre tidsrom i store byer, og vi har også flere generasjoner samer som har vokst opp og bodd i byer hele livet. Det forteller meg at sameforeningene har en viktig funksjon som kulturell, politisk og ikke minst sosial møteplass slik at samekulturen skal kunne blomstre i byene. Jeg er fornøyd med at vi i år på dette landsmøtet skal debattere og vedta vårt bypolitiske program. Dette programmet blir et arbeidsredskap for NSR i utviklingen av hvilke behov samiske bysamfunn vil ha. Når vi treffes her i Bodø til forhandlinger, passer det svært bra at vi tar opp disse spørsmålene. Bodø er en by som særlig har et ansvar for lulesamisk og pitesamisk utviklingsarbeid. Både Bodø kommune, Nordland fylkeskommune og Sametinget bør sammen med andre regionale aktører satse på videre samisk utvikling i Bodø. Det vil ha stor betydning for samene i området, men jeg har også tro på at det samiske som en viktig drivkraft for hele regionen vil fremheves med en slik satsning. Jeg vil fortelle dere en liten historie som jeg har hørt. På midten av 1960-tallet var det samiske en hjemmekultur og relativt usynlig her i byen, men likevel kjente man til hverandre, og en innflyttet samekvinne som ønsket å lære sin datter om det etniske mangfoldet i byen allerede den gang, sa at hvis alle Bodøværinger som hadde brukt komager kom, ville domkirka vært for liten til å huse dem alle. Sameforeninga (Bodø sameforening (Heargenjarga Samiid siebrre - senere Sør-Salten (Oarje-Salto) og så sammenslått med Nuorta-Salto til Salto Samesiebrre NSR) ble dannet i 1980, og Alta-saken var selvsagt den fremste saken for foreningen. Det ble gått i demonstrasjonstog gjennom bygatene i 1981. Den første lederen i sameforeninga var den ikke ukjente Marit Myrvoll – Bodø er hennes barndoms by. I 1984 bygde sameforeningen gamme ved Bodøsjøen i samarbeid med Nordland Fylkesmuseum. Ivar

Pedersen fra Musken i Tysfjord var læremester. På midten av 1980-tallet ble protesten mot utbygginga av Saltfjell-Svartisen den store saken - og temaet inngrep, bruk og vern kom igjen på dagsordenen. Akkurat den vanskelige balansegangen mellom samisk bruk, vern og større tingsinngrep har vært store saker for NSR tidligere, og er det fortsatt i dag. Vi skal jo her på landsmøtet drøfte nettopp temaet naturforståelse, bruk og vern, et tema vi altså har lange tradisjoner for å jobbe med helt fra samebevegelsens spede oppstart frem til dags dato.  Det blir svært spennende å se landsmøtet uttale seg i denne saken.

Jeg er også glad for at NSR allerede på landsmøtet i fjor gav tydelig uttrykk for at midler fra samefolkets fond skal brukes for å styrke og utvikle det samiske språket. Dere har alle hørt meg streve meg frem på samisk det siste året. Jeg mener selv at jeg har brutt mange barrierer, i fjor så var det omtrent utenkelig å snakke samisk offentlig for meg, og jeg var opptatt av at om jeg skulle snakke så skulle jeg i alle fall ikke snakke på direktesending i media. Nå har jeg gjort meg skyldig i begge deler og enda litt til. Jeg trenger mye hjelp med å forberede meg, og jeg opplever støtte fra dere alle i forhold til å ta språket tilbake, selv om det i støytene er hardt arbeid. At vi har følelser, identitet og egen historie knyttet til gullspråket er viktig. Jeg vet meget godt hvor lang denne veien er for mange av oss. Likevel skal vi våge å fortsatt gjøre det til vår aller fremste kampsak å ta språket vårt tilbake. Det berører oss alle, for om vi tenker oss om kan vi alle gå ett skritt videre med språkarbeidet, uansett hvilket utgangspunkt vi har i forhold til språklige forutsetninger. Det er etter min mening den eneste måten. Når jeg sliter som verst tenker jeg mange ganger på at mine nære formødre og forfedre har stått midt oppe i det samme som jeg – men med motsatt fortegn. De har også gruet seg for skjema, for kontorer og samtaler på for dem et fremmed språk. Jeg håper dere alle vil være med å gripe tak i arbeidet for det samiske språket som fortsatt er en av våre aller viktigste kampsaker det neste tiåret.
Det har vært en stor skuffelse å oppleve at NRK sámeradio har valgt å legge ned en av de viktigste samiskspråklige arenaene i samfunnet vårt – nemlig de samiske nettsidene. Mange har beskrevet dette som ”et slag i ansiktet” og det snakkes om hvem som skal greie å holde samiskspråklige nettsider, om ikke selveste sameradioen kan greie det. I NSR greier vi med en utrolig mengde dugnadstimer å holde nettsiden og kommunikasjon både på samisk og norsk. NSR har ikke millioner til tospråklighetsarbeid eller støtte til dette arbeidet på noe vis, annet enn vår egen gode vilje til å sørge for dette. Jeg vil hermed oppfordre redaktøren i NRK sámeradio om å revurdere sin beslutning på dette feltet. Det kan ikke understrekes ofte nok at tilgang på skriftlige samiskspråklige arenaer er et sentralt punkt for fremme av samisk språk.

Som kvinnelig leder har jeg opplevd at det har vært et fokus på menns og kvinners plass i ledelsen i det samiske samfunnet det siste året. Jeg syns derfor at det er stor stas å kunne ta på meg denne hornlua som et symbol på ren kvinnekraft. I prosjektet med å lage lua har jeg fått hjelp av Varanger Samiske Museum og av duojár Inger Dagsvold. Jeg vil takke dem for innsatsen! Bruken av denne lua forsvant rundt 1870-tallet i Finnmark. Når misjonærer og myndighetsfolk drev med det store fornorskingsprosjektet ovenfor samene så virker det for meg som om de som en del av dette prosjektet tok kontroll over kvinnenes klesdrakt og dermed hennes handlingsrom når det blant annet gjaldt bruken av hornlua. Etter min mening føyer det seg inn i et klassisk mønster for undertrykking. Det ble blant annet sagt at ”forfengelighetens djevel” befant seg i hornet i lua. Jeg opplever lua som en kraftfull og mektig ytring som kvinne og jeg ønsker med dette å vise at vi ikke lar oss undertrykke på noe vis.

Vi er glade for at Sáltto sámesiebrre-NSR har tatt godt i mot oss her i Bodø til dette landsmøtet. La dette møtet gi oss både entusiasme og inspirasjon til det samepolitiske arbeidet i året som kommer. Da gjenstår det bare å ønske oss alle lykke til med forhandlingene vi skal gjennomføre her de kommende tre dagene.

Vel møtt til det 39. landsmøtet i NSR!

Les talen på samisk





Kommenter denne artikkelen   
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

20 års kamp for samiske stedsnavn i Skånland kommune
  • SAMER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
NSRs historie
  • Bokep Online Fardad
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S