Landsmøteprotokoll 2006 i PDF-format

For å se dokumentene som ble vedtatt på landsmøtet, klikk på linkene

Sak 1. Åpning

1.1  Godkjenning av innkalling.

Enstemmig godkjent.

1.2  Godkjenning av sakliste.

Følgende saksliste er enstemmig godkjent:

Sak 1. Åpning

                        1.1 Godkjenning av innkalling

                        1.2 Godkjenning av saksliste

Sak 2. Konstituering

                        2.1 Godkjenning av delegatenes fullmakter

                        2.2 Godkjenning av forretningsorden for Landsmøtet

                        2.3 Valg av fire dirigenter (møteledere)

                        2.4 Valg av fire referenter (møtesekretærer)

                        2.5 Valg av to protokollunderskrivere 

2.6 Valg av fire til tellekorpset

                        2.7 Valg av redaksjonskomitè

                        2.8 Valg av andre landsmøtekomitéer

Sak 3. Årsmelding 2005 - 2006

                        3.1 Fra NSRs Landsstyre

                        3.2 Fra NSRs ungdomsutvalg

3.3 Fra SOL– Samisk studieutvalg

                        3.4 Redegjørelse fra NSRs sametingsgruppe

Sak 4. Årsregnskap 2005 med revisjonsberetning

                        4.1 Årsregnskap fra NSRs Landsstyre

                        4.2 Revisjonsberetning

4.3 Årsregnskap fra SOL– Samisk studieutvalg

                        4.4 Revisjonsberetning

Sak 5. Lokallagenes time

Sak 6. Evaluering av sametingsvalget 2005

Sak 7. Uttalelse om utkast til Nordisk Samekonvensjon

Sak 8. NSRs nordområdepolitikk

Sak 9. Virksomhetsplaner 2007

9.1 NSRs Landsstyre

9.2 NSR-Ungdomsutvalget 

9.3 SOL – Samisk studieutvalg

Sak 10. Budsjetter 2007, herunder kontingent og disponering av Sámi Áviisa - aksjenes salgssum

                        10.1 NSR - Hovedorganisasjonen

                        10.2 NSR-Ungdomsutvalget

10.3 SOL– Samisk studieutvalg

Sak 11. Uttalelser fra NSRs landsmøte 2006 (resolusjoner)

Sak 12. Valg

12.1 Leder

12.2 Landsstyret

12.3 Ungdomsutvalget

12.4  SOL-styret

12.5 Valgkomité

12.6 Andre valg

Sak 2. Konstituering

2.1 Godkjenning av delegatenes fullmakter

Delegatenes fullmakter enstemmig godkjent

2.2 Godkjenning av forretningsorden for Landsmøtet.

Forretningsorden enstemmig godkjent

2.3 Valg av fire dirigenter (møteledere):

Følgende ble enstemmig valgt: Gøran Lind, Janne Hansen, Camilla Brattland, Wenche Nergård. Vivi Pedersen ble supplert til møtelederskapet søndag 11.06.06

2.4 Valg av fire referenter (møtesekretærer):

Følgende ble enstemmig valgt: Egil Utsi, Liv- Elin Wilhelmsen, Emma Margret Skåden, Paul Bendikk Jåma.

2.5 Valg av to protokollunderskrivere:

Følgende ble enstemmig valgt: Beatrice Fløystad og Lemet-Jon Ivvar

2.6 Valg av fire til tellekorpset:

Følgende ble enstemmig valgt: Fredrik Thomassen, Kristina Sara, Mikkel Aslak Logje og Dagrun Marie Sara

2.7 Valg av redaksjonskomité:

Følgende ble enstemmig valgt til redaksjonskomiteen: Karen-Elle Gaup (leder), Trond Are Anti, Synnøve Solbakken-Härkönen og Lene Hansen

2.8 Valg av andre landsmøtekomiteer:

Følgende ble enstemmig valgt til redaksjonskomité for Nordisk samekonvensjon og nordområdepolitikk: Lemet-Jon Ivvar, Sven- Roald Nystø, Ing-Lill Pavall og Ole Henrik Magga.

Sak 3. Årsmelding 2005-2006

3.1. Fra NSRs Landsstyre

Enstemmig vedtatt.

3.2. Fra NSRs ungdomsutvalg.

Enstemmig vedtatt.

3.3. Fra SOL – Samisk studieutvalg.

Enstemmig vedtatt.

Sak 4. Årsregnskap 2005 med revisjonsberetning

4.1. Årsregnskap fra NSRs Landstyre.

Enstemmig godkjent

4.2. Revisjonsberetning.

Enstemmig godkjent

4.3. Årsregnskap fra SOL.

Enstemmig godkjent.

4.4. Revisjonsberetning.

Enstemmig godkjent

Sak 5. Lokallagenes time

-         Unjárgga Sámiid Searvi: Lokallaget ga en kort orientering fra arbeidet i lokallaget. Deretter lot lokallaget Jane Juuso fra Isak Saba senteret i Varangerbotn orientere landsmøtet om aktiviteten ved senteret.

-         Stuornjárgga Sámenuorak: Leder av Stuornjárgga Sámenuorak, Beatrice Fløystad, orienterte om virksomheten i Stuornjárgga Sámenuorak.

-         Máze Sámiid Searvi: Leder av Máze Sámiid Searvi/Masi Sameforening, Anne Marja Gaup Eira, orienterte landsmøtet om aktiviteten i lokallaget.

Landsmøtet tar lokallagenes beretninger til etterretning

Sak 6. Evaluering av Sametingsvalget 2005

Martin Urheim, landsstyret fremmet følgende forslag til vedtak:

Landsmøtet 2006 er fornøyd med resultatet og måloppnåelsene for Sametingsvalget 2005, og resultatet av forhandlinger med samarbeidspartnerne. Den interne evalueringa vil bli gjort i organisasjonens ordinære fora, slik at erfaringene kan nyttes i forbindelse med valget 2009. Landsmøtet takker alle frivillige og engasjerte som gjorde det gode valget mulig! Landsmøtet er meget fornøyd med at NSR har sikret seg ledelsen av Sametinget, med vår egen president Aili Keskitalo som president. Målsettingen for valget i 2009 er at NSR har rent flertall i Sametinget. Spesielt må representasjonen for kretsene i Finnmark styrkes.

Enstemmig vedtatt.

Sak 7. Uttalelse om utkast til Nordisk Samekonvensjonen

Norske Samers Riksforbunds (NSR) landsmøte 2006 viser til forslaget til nordisk samekonvensjon av 26.oktober 2005, og vil innledningsvis berømme den finsk-norsk-svensk-samiske ekspertgruppen for et banebrytende nybrottsarbeid i utformingen av forslaget. Den fremste nordiske ekspertise på området har enstemmig maktet å avveie forholdene mellom samiske rettigheter og storsamfunnets behov på en framtidsrettet måte innenfor de rammer den nordiske rettsorden setter. Dette vil kunne legge viktige føringer på det videre arbeidet med samiske rettigheter generelt, og med nordisk samekonvensjon spesielt.

Landsmøtet vil også berømme de utallige samer som i tidligere generasjoner har arbeidet for sterkere samiske rettigheter og samisk samarbeid over landegrensene. I denne forbindelse finner landsmøtet grunn til å framheve det arbeid som Samerådet har utført som initiativtaker i saken. Opprettelsen av Nordisk sameråd i 1956 var et uttrykk for ønske om etablering og tilrettelegging av et organisert samarbeid mellom samer over landegrensene. Dette kommer klarest til uttrykk gjennom resolusjonen vedtatt på samekonferansen i Gällivare i 1971, der det heter at:

”Vi samer er ett folk, og rikenes grenser skal ikke bryte vårt folks fellesskap.”

Denne målsettingen har siden den gang vært en rettesnor i NSR’s arbeid for samiske rettigheter. Landsmøtet vil uttrykke sin tilfredshet med at NSR i ulike kapasiteter opp gjennom årene, har deltatt i utformingen av det forberedende arbeidet med samekonvensjon.  Arbeidet med samekonvensjonen ble startet i et nordisk perspektiv på samekonferansen på Åre i 1986. Siden den gang har også samene på russisk side kunnet delta, jf. blant annet samekonferansen i Murmansk i 1996. Det arbeid som ekspertgruppen har utført, har bred forankring i det samepolitiske arbeidet over landegrensene blant samer i lang tid. I tillegg har en rekke nordiske myndighetsorganer støttet og lagt til rette for arbeidet.

Landsmøtet viser til at forslaget til nordisk samekonvensjon er et meget omfattende dokument og dekker svært viktige samfunnsområder. Vi vil særlig understreke at:

1. forslaget er en rettighetskonvensjon og utgjør en første samlet rettsregulering for samene i Finland, Norge og Sverige. Slikt sett representerer det en fornyelse og utvikling i vår samtid av den anerkjennelse de nordiske statene gjorde av samenes hevdvunne rettigheter som ble kodifisert gjennom Lappekodisillen av 1751, - samene som et eget folk med rett til egen framtid, uten hinder av riksgrensene som da ble trukket.
    
2. selv om samer bosatt i Russland ikke omfattes av konvensjonen, er det framhevet at de tre konvensjonsstater bør legge forholdene til rette for samhandling med samene også i Russland. Samer med russisk statsborgerskap bosatt i Finland, Norge eller Sverige vil bli omfattet av konvensjonen.
   
   
3. Forslaget representerer en statsrettslig nydannelse. Samekonvensjonen vil derfor være av stor interesse for urfolk og stater i andre deler av verden der det bor urfolk. Dette representerer en stor utfordring for samene og de nordiske land i det framtidige internasjonale arbeidet med urfolksrettigheter.
   
   
4. når det gjelder bestemmelsene i konvensjonsforslaget gis det regler for:

·    det samiske folkets allmenne rettigheter

·    samisk styring

·    samisk språk og kultur

·    samisk rett til land og vann

·    samiske næringer

·    gjennomføring og utvikling av konvensjonen,

·    sluttbestemmelser.

Landsmøtet viser til at alle disse reglene er svært viktige for det samiske folkets framtid, sett både i et indre utviklingsperspektiv, og i forhold til de stater samene er statsborgere av. NSR slutter seg derfor til rettsreglene i forslaget til nordisk samekonvensjon, slik de ordlydende er foreslått.

Landsmøtet har merket seg at forslaget til samekonvensjon får stor betydning for utviklingen av:

• forholdet mellom samene som et folk og de respektive statsmyndigheter i Finland, Norge og Sverige både i et nasjonalt og grenseoverskridende perspektiv
• samenes indre liv når det gjelder språk, kultur, næringsliv og samfunn, samt oppbyggingen av grenseoverskridende samiske myndighetsorganer på ulike samfunnsfelt, samiske institusjoner og utviklingen av samarbeid i det sivile samiske samfunn over landegrensene.

Begge disse dimensjonene utgjør meget store utfordringer for framtiden. Det kan bli et større behov for å feste samenes politiske oppmerksomhet på en sterkere måte om disse forholdene i framtiden.

Av andre forhold landsmøtet vil trekke fram er at konvensjonen slår fast at:

• samene er urfolket i Finland, Norge og Sverige
• samene har rett til selvbestemmelse som et folk i overensstemmelse med folkerettens regler og bestemmelsene i denne konvensjon
• rettighetene som er foreslått i konvensjonen er minsterettigheter
• statene skal vise tilbørlig respekt for det samiske folks rettsoppfatninger, rettslige tradisjoner og sedvaner, samt ta hensyn til disse i lovgivning og rettsanvendelse

Landsmøtet viser til at forslaget til samekonvensjon er utarbeidet i et partnerskap mellom samene og de tre lands statsmyndigheter. Derfor er det også er viktig for den framtidige utvikling av dette partnerskapet at:

• Samene er representert i landenes forhandlingsdelegasjoner om samekonvensjonen på en likeverdig måte med statene
• Samekonvensjonen skal etter undertegningen forelegges for de tre Sametingene for godkjenning
• Ratifiseringen av konvensjonen i de enkelte stater først kan skje etter at Sametingene har godkjent den.
• Det skal opprettes en nordisk samekonvensjonsnemnd for å følge gjennomføringen av konvensjonen. Nemndas medlemmer skal være uavhengige
• for å sikre en så enhetlig anvendelse av samekonvensjonen som mulig, skal statene gjøre bestemmelsene i konvensjonen direkte anvendelig som nasjonal lov

Til slutt vil landsmøtet:

• oppfordre Sametingene i Finland, Norge og Sverige i samarbeid å utvikle felles strategier for oppfølgingen av arbeidet med samekonvensjonen i forhold til egen befolkning og statlige og andre myndigheter i de respektive land konvensjonen omfatter.
• Peke på at støtte fra andre urfolk i verden er viktig i den videre prosess. Derfor er det naturlig at Samisk parlamentarisk råd og Samerådet gjerne i fellesskap med Sametingene utvikler strategier for dette arbeidet, samt forholdet til mellomstatlige organer man finner naturlige i en slik sammenheng. Dette også av hensyn til en framtidig utvikling av samekonvensjonen i forhold til samene i Russland.
• oppfordre statsmyndighetene i Finland, Norge og Sverige å slutte seg til ekspertgruppens forslag til nordisk samekonvensjon.

Enstemmig vedtatt

Sak 8. NSRs nordområdepolitikk

Landsstyrets forslag:

Bakgrunn

Nordområdet er hjemland for oss samer, så vel som andre urfolk og øvrig befolkning. Gjennom flere tusen års bosetning i Sápmi, har vi opparbeidet oss kunnskap om og kompetanse for å overleve i området. Fram til i dag har vi utviklet vår levemåte og kultur basert på en miljøvennlig og bærekraftig utnyttelse av de fornybare ressursene som har vært tilgjengelige i området.

Vi opplever en enorm interesse rundt nordområdene i dag, både fra nasjonalstater som trenger energikilder og multinasjonale selskaper som vil utvinne de ikke-fornybare ressursene i området.

Ny og mer miljøvennlig teknologi for leting og utvinning av olje og gass, sammen med aksellererende klimaendringer, gir lettere tilgang til de ikke-fornybare ressursene i Barentshavet, både på norsk og russisk side.

Det er lange tradisjoner for å utnytte de fornybare naturressursene i havområdene utenfor kysten. I tillegg satses det enormt på forskning, både for å kartlegge biodiversiteten og økosystemene og miljøtilstanden i forsøk på å utrede konsekvensene av påvirkningen utenfra.

Nasjonalstatene føler igjen behov for å hevde suverenitet i områdene for å sikre seg rettighetene til de rike naturressursene, både fornybare og ikke-fornybare.

Samiske interesser er så langt marginalisert i storpolitikken som utspiller seg om ressursene og på tvers av landegrensene, rett utenfor vår egen dør.

Utviklingen i nordområdene angår i aller høyeste grad også det samiske folket. Urfolkenes tradisjonelle livsgrunnlag er allerede truet fra mange hold og den økte aktiviteten forsterker denne trusselen.

Norge, som har inntatt en sentral rolle i nordområdene, har et spesielt ansvar ovenfor det samiske folket. Norge er forpliktet til å følge folkeretten, som gir samene som folk en særskilt stilling.

Det samiske samfunnet og kulturen står ovenfor en rekke nye utfordringer i forhold til utviklingen i nordområdene. Vi må være forberedt på å ivareta og bringe den samiske kulturen gjennom den rivende utviklingen vi ser ut til å gå inn i og vi må være bevisste på hvordan vi skal fortsette å være sterk og levende - etter at olje/ og mineraleventyrene er over.

Staten Norge er etablert på territoriet til to folk; nordmenn og samer. De samiske områdene er rike ressursområde som nasjonalstater eller selskaper ikke bare kan høste av etter eget strategiske behov og markedets etterspørsel og prising.

NSR mener i nordområdepolitikken at:

Rettigheter

• NSR henviser til samenes kollektivt nedarvede rettigheter og mener at tilgang til ressursene krever aksept fra den samiske part. Offentlige og private interesser må etablere klare avtaler med og godkjenning fra samiske rettighetshavere og deres lovlige representanter.

• Rettighetsspørsmålene må avklares og behandles på flere nivå. NSR mener at det må lages avtaler med Sametinget i saker som gjelder overordnede samiske rettigheter, herunder spørsmål om undergrunnsressurser. I tilfeller der bruks- og rettighetsområder er avklart i henhold til Finnmarksloven, skal bygdelag og siidaer bli hørt, jf. de midlertidige retningslinjer for endret bruk av meahcci.

Utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser

• NSR mener at de fornybare ressursene skal ligge til grunn for vår samfunnsutvikling i nordområdene. De fornybare ressursene er bærekraftige og har gitt utkomme til befolkningen i uminnelige tider, og spesielt det samiske samfunnet har vært og er avhengig av at ressursene forvaltes på riktig måte.

• I den helhetlige, økosystembaserte forvaltningen av havområdene er urfolk og andre som bebor landområdene viktige interessenter til det marine miljø, og deres rettigheter og interesser skal ivaretas. Både kulturell og biologisk mangfold er sentrale deler  i en økosystembasert forvaltning. Alle inngrep i Barentshavet og de nære kystområdene i Nord-Norge berører altså samenes interesser.

• Samenes rettigheter som urfolk må bli uttrykt i hvordan petroleumsressursene fra disse områdene planlegges utnyttet, hvordan aktiviteten gjennomføres og hvordan verdiene fordeles.

NSR mener at olje- og gassutvinning til havs og store mineralutvinninger på land ikke er miljø- og samfunnsmessig bærekraftige næringer i et langsiktig perspektiv. Ulempene må imidlertid veies opp mot fordelene.

• Dersom utvinningen overholder de høyeste miljøstandarder, og samiske rettigheter respekteres, samt at all verdiskapning basert på ressursuttak i områder som berører samiske interesser til havs og til lands tilgodeser det samiske samfunn direkte eller indirekte, kan olje- og gassutvinning være forsvarlig.

• Det må etableres mekanismer som sikrer at det samiske samfunn tilføres betydelige verdier av iverksatt og fremtidige uttak av ikke-fornybare ressurser i samiske områder. Verdiene skal bidra til å utvikle det samiske samfunn i et bredt perspektiv. Verdioverføringene kan skje indirekte gjennom beskatning, eller direkte som resultat av forhandlinger mellom selskapene og urfolkenes lovlige representanter. Hvordan overføringene skal skje må være resultat av forhandlinger med myndigheter og selskap. Det kan tenkes årlige overføringer som er avhengig av omsetning eller resultat, eller engangsoverføring til fond, hvor avkastningen kan nyttes til formålet.

Deltakelse i nordområdepolitikken

• NSR mener det samiske samfunnet har rett til fullverdig deltagelse i alle prosesser som berører nordområdene. På nasjonalt plan har vi vårt folkevalgte organ, Sametinget, som NSR mener må bli konsultert rundt alle aktiviteter i nordområdene.

• For at det samiske samfunnet skal kunne være en reell deltager i prosessene i nordområdene, kreves kompetanseutvikling, kapasitets- og institusjonsbygging i det samiske samfunnet i sin helhet. For en effektiv og fullverdig deltagelse, må det samiske samfunnssikres ressurser til å muliggjøre deltagelsen i alle prosessene.

• NSR mener at et solid og godt samarbeid med alle aktører i utforming av politikken og utvikling av nordområdene, vil bidra til å sikre maktbalansen i regionen og sjansen for en mer bærekraftig utvikling styrkes.

Internasjonale foretaks ansvar

• Internasjonale foretak har stor innflytelse i utviklingen i nordområdene. NSR mener at det samiske folk må bli tatt med i dialog og forhandlinger med de multinasjonale og andre store selskaper som har eller planlegger aktivitet i området, det være seg på land eller til havs. Dette gjelder også for konsekvensutredninger som selskapene gjennomfører i forbindelse med sin aktivitet.

• De internasjonale selskapene har også et ansvar ovenfor urfolkene gjennom folkeretten, bl.a. menneskerettighetskonvensjonene og ILO konvensjonen nr. 169. Det forventes at selskapene har på plass etiske standarder som oppfyller minstestandarden gitt i ILO konvensjonen.

Miljø- og likestillingssperspektiv

• NSR vil uttrykke bekymring over den hurtige utviklingen i nordområdene og krever at høyeste miljøstandarder pålegges all aktivitet i området. Konsekvenser av hele prosessen: utbygging, utvinning, infrastruktur og transport må utredes, ikke bare forut for prosessen, men det må være på plass mekanismer som vurderer mulige endrede konsekvenser underveis. Det må sikres høyeste beredskap for akutte situasjoner.

• NSR vil også uttrykke bekymring for den skjeve kjønnsbalansen som opptrer i lokalsamfunn hvor store industrielle utbygginger finner sted. Parallelt med utbyggingene må det utvikles bærekraftige lokalsamfunn, der likestillingsperspektivet er ivaretatt. Kvinner må rekrutteres til arbeidsplassene i industrien, og det må samtidig skapes alternative arbeidsplasser til kvinner, slik at skjeve kjønnsbalansen kan motvirkes.

Redaksjonskomiteen fremmet nytt forslag til vedtak.

Endringsforslag til redakjonskomiteens forslag fra Tor Mikalsen, Sametingsrepresentant, NSR Nord-Troms: 

Side 2 Utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser

Kulepunkt 3,4 og 5 strykes og erstattes med følgende to punkt:

NSR mener at olje og gassutvinning til havs og store mineralutvinninger på land ikke er miljø og samfunnsmessig bærekraftige næringer i et langsiktig perspektiv. Petroleumsutvinning til havs innebærer forurensingsrisiko i sårbare arktiske strøk og er en potensiell fare for viktige fiskeforekomster. Petroleumsutvinning generelt er også den viktigste bidragsyteren til menneskeskapte klimaendringer.

I dag er det imidlertid allerede er gitt lete- og utvinningstillatelser for petroleum i deler av Barentshavet. Utviklingen mot utvinning på russisk side pågår også for fult og oljetransporter fra russisk fastland går nær norskekysten. I denne situasjonen hvor ressurser i samiske nærområder utnyttes, må samiske rettigheter som urfolk tas på alvor. Urfolksrettigheter må bli tungtveiende i planlegging og gjennomføring av aktiviteter og i fordelingen av verdier fra områdene.

Det siste punktet beholdes

Vedtatt mot 7 stemmer

Landsmøtets vedtatte uttalelse om nordområdepolitikken:

NSR mener i nordområdepolitikken at:

Rettigheter

• NSR henviser til samenes kollektivt nedarvede rettigheter og mener at tilgang til ressursene krever aksept fra den samiske part. Offentlige og private interesser må etablere klare avtaler med og godkjenning fra det samiske folk.

• Rettighetsspørsmålene må avklares og behandles på flere nivå. NSR mener at det må lages avtaler med Sametinget i saker som gjelder overordnede samiske rettigheter, herunder spørsmål om undergrunnsressurser. I tilfeller der bruks- og rettighetsområder er avklart i henhold til Finnmarksloven, skal samiske rettighetshavere bli hørt.

Utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser

NSR mener at de fornybare ressursene skal ligge til grunn for vår samfunnsutvikling i nordområdene. De fornybare ressursene er bærekraftige og har gitt utkomme til befolkningen i uminnelige tider, og spesielt det samiske samfunnet har vært og er avhengig av at ressursene forvaltes på riktig måte.

I den helhetlige, økobaserte forvaltningen av havområdene er urfolk og andre som bebor landområdene en del av det marine miljø, og deres rettigheter og interesser skal ivaretas. Både kulturell og biologisk mangfold er sentrale deler i en økosystembasert forvaltning. Alle inngrep i Barentshavet og de nære kystområdene i Nord-Norge berører altså samenes interesser.

NSR mener at olje- og gassutvinning til havs og store mineralutvinninger på land ikke er miljø- og samfunnsmessig bærekraftige næringer i et langsiktig perspektiv. Ulempene må imidlertid veies opp mot fordelene.

• Petroleumsutvinning til havs innebærer forurensingsrisiko i sårbare arktiske strøk og er en potensiell fare for viktige fiskeforekomster. Petroleumsutvinning og forbruk er også den viktigste årsak til menneskeskapte klimaendringer.

• I dag er det imidlertid allerede er gitt lete- og utvinningstillatelser for petroleum i deler av Barentshavet. Utviklingen mot utvinning på russisk side pågår også for fult og oljetransporter fra russisk fastland går nær norskekysten. I denne situasjonen hvor ressurser i samiske nærområder utnyttes, må samiske rettigheter og andre urfolksrettigheter respekteres. Urfolksrettigheter må bli tungtveiende i planlegging og gjennomføring av aktiviteter og i fordelingen av verdier fra områdene.

• Dersom utvinningen overholder de høyeste miljøstandarder, og samiske rettigheter respekteres, samt at all verdiskapning basert på ressursuttak i områder som berører samiske interesser til havs og til lands tilgodeser det samiske samfunn direkte eller indirekte, kan olje- og gassutvinning være forsvarlig.

• Det må etableres mekanismer som sikrer at det samiske samfunn tilføres betydelige verdier av iverksatt og fremtidige uttak av ikke-fornybare ressurser i samiske områder. Verdiene skal bidra til å utvikle det samiske samfunn i et bredt perspektiv. Hvordan overføringene skal skje må være resultat av forhandlinger med myndigheter og selskap.

Deltakelse i nordområdepolitikken

• NSR mener det samiske samfunnet har rett til fullverdig deltagelse i prosesser som berører nordområdene. På nasjonalt plan har vi vårt folkevalgte organ, Sametinget, som NSR mener må bli konsultert rundt aktiviteter i nordområdene.

For at det samiske samfunnet skal kunne være en reell deltager i prosessene i nordområdene, kreves kompetanseutvikling, kapasitets- og institusjonsbygging i det samiske samfunnet i sin helhet. For en effektiv og fullverdig deltagelse, må det samiske samfunn sikres ressurser til å muliggjøre deltagelsen i prosesser.

• NSR mener at et solid og godt samarbeid med aktører i utforming av politikken og utvikling av nordområdene, vil bidra til å sikre bærekraftig utvikling i regionen.

Internasjonale foretaks ansvar

• Internasjonale foretak har stor innflytelse i utviklingen i nordområdene. NSR mener at det samiske folk må bli tatt med i dialog og forhandlinger med de multinasjonale og andre store selskaper som har eller planlegger aktivitet i området, det være seg på land eller til havs. Dette gjelder også for konsekvensutredninger som selskapene gjennomfører i forbindelse med sin aktivitet.

• De internasjonale selskapene har også et ansvar ovenfor urfolkene gjennom folkeretten, bl.a. menneskerettighetskonvensjonene og ILO konvensjonen nr. 169. Selskapene skal ha på plass etiske standarder, såkalte “Corporate Social Responsibility”, som oppfyller minstestandarden gitt i ILO konvensjon nr 169.

Miljø

• NSR vil uttrykke bekymring over den hurtige utviklingen i nordområdene og krever at høyeste miljøstandarder pålegges all aktivitet i området. Konsekvenser av hele prosessen: utbygging, utvinning, infrastruktur og transport må utredes, ikke bare forut for prosessen, men det må være på plass mekanismer som vurderer mulige endrede konsekvenser underveis. Det må sikres høyeste beredskap for akutte situasjoner.

• NSR vil også uttrykke bekymring for den skjeve kjønnsbalansen som opptrer i lokalsamfunn hvor store industrielle utbygginger finner sted. Parallelt med utbyggingene må det utvikles bærekraftige lokalsamfunn, der likestillingsperspektivet er ivaretatt. Kvinner må rekrutteres til arbeidsplassene i industrien, og det må samtidig skapes alternative arbeidsplasser til kvinner, slik at skjeve kjønnsbalansen kan motvirkes.

• Klimaendringer og forurensning påvirker ikke bare naturen rundt oss, men også livskraften og helsa til våre næringer og dermed også våre egen helse. Den samiske kulturen må være forberedt på å møte og håndtere de pågående forandringene og samtidig ta vare på de verdier og den kunnskap som allerede finnes i det samsike samfunnet.

Utfordringer for det samiske samfunn og folk til folk samarbeid

• Urfolksdimensjonen i prosessene i nordområdene krever samarbeid på flere plan: både innad i det samiske samfunn og utad i forhold til andre urfolk, med den øvrige befolkning i nordområdene, nasjonalstat og næringsliv. På bakgrunn av dette mener NSR at Sametingene må engasjere hele det samiske samfunnet for sammen å øve sterkere innflytelse på prosessene rundt nordområdene og arbeide opp i mot aktører både innad og utad.

• For å skape og fortsatt opprettholde en god utvikling i urfolkssamfunn i nord, må det legges til rette for gode vilkår for kulturarbeid i Sápmi og på tvers av landegrensene.

• Når det gjelder kompetanseheving må vi bygge videre på den brede kunnskapen som allerede finnes i det samiske samfunnet, det gjelder tradisjonell kunnskap, vår verdensforståelse, internasjonale prosesser og utvikling av urfolksrettigheter og annet som kan bidra til å utvikle hele vår samiske kunnskapsverden, gjennom dette styrke våre egne forskningsmiljø.

• Vi må sikre at våre institusjoner har kapasitet til å følge utviklinga i kunnskapsmiljøene rundt nordområdene og at vår egen kunnskap og kompetanse, både tradisjonell kunnskap og nyere forskning, får innpass i disse kunnskapsmiljøene, og i prosessene forøvrig.

• Vi skal ta til oss og utvikle ny kompetanse blant lokalbefolkningen for å kunne delta i de nye virksomhetene som måtte komme til våre områder. Dette blant annet for å sikre bosetning og økonomisk utvikling lokalt og regionalt. 

Gjennom deltagelse i internasjonale prosesser får det samiske samfunnet tilgang til oppdatert viten. Dette er viten som vi kan benytte til å legge opp strategier for hvordan det best møte nye og skiftende utfordringer som angår våre områder.

Vedtatt mot 1 stemme

Sak 9 Virksomhetsplaner 2007

9.1 NSRs Landsstyre

Endringsforslag fra Åge Nordkild, Iinna ja biras Samiid Searvi:

Til strategi 2:

Ordet ”gjenreises” føyes til.

Tiltak:

Avkastningen av Samefolkets fond brukes til å bevare, styrke og gjenreise det samiske språk.

Vedtatt

Tilleggsforslag fra Sara Lervoll, Gaivuona Samesearvi: Fortsette det gode og systematiske arbeidet med å sikre kvinner i sentrale posisjoner i NSR.

Vedtatt

Tilleggsforslag fra Landstyret:

Strategi 2: Revitalisering av samisk språk

Arbeide for at samisk språk bevares og styrkes gjennom en nasjonal revitaliseringsprosess, både i områder der språket står sterkt, og i områder der språket er mer truet. Med samisk menes nord-, lule- og sørsamisk.

Tiltak:

Oppfølging av Samisk er tøft!

NSR vil arbeide for at forslagene i rapporten Samisk er tøft! følges opp, bl.a. skal det vurderes etablert et tilsynsorgan for samisk språk som bl.a. skal overvåke og utvikle bruken av samisk språk i offentlig forvaltning, organ og tjenestetilbud. Tilsynet skal også arbeide med andre tiltak for å styrke samisk språk blant samer, på et fritt og uavhengig grunnlag.

Voksenopplæring blant samer

NSR skal arbeide for å realisere tilbud om voksenopplæring for samer som ikke kan skrive/snakke samisk og for de som ikke har fått opplæring i skriftspråket.

Strategi 3: Styrking av samisk kunst og kultur

NSR skal arbeide for at tradisjonelle samiske kulturuttrykk og moderne samisk kunst, kulturminner, festivaler med samisk innhold og samiskspråklig medias stilling styrkes i den samiske hverdagen.

Tiltak:

Etablering av samisk mediefond

NSR skal følge opp landsstyrets forslag om å etablere samisk mediefond, som skal ha som formål å utvikle de samiske avisene til en samiskspråklig dagsavis innen utgangen av valgperioden.

Riddu Riđđu som knutepunktsinstitusjon

NSR skal arbeide for at festivalen Riddu Riđđu skal bli en nasjonal knutepunktsinstitusjon.

Vedtatt

Tilleggs- og endringsforslag vedtatt

Strategi- og virksomhetsplan for NSR følger som vedlegg

Enstemmig vedtatt

9.2 NSR-Ungdomsutvalget

Enstemmig vedtatt

Følger protokollen som vedlegg

9.3 SOL – Samisk studieutvalg

Enstemmig vedtatt

Sak 10. Budsjetter 2007 – herunder kontingent og disponering av Sami Aviisa aksjenes salgssum

10.1 NSR – Hovedorganisasjonen

Landsstyrets forslag til vedtak:

Landsstyret forslag til vedtak:

Budsjett for 2007 for NSR med en inntektsside på kr. 1.683.000 og en utgiftsside på kr. 1.690.900, samt et positivt finansresultat på kr. 7.000 godkjennes. Resultatet er et budsjett i ballanse. I tillegg til bevilgningen på avd 4 har landsstyret fullmakt til å bruke inntil kr 100 000 av NSRs kapitalbeholdning til utvalgsarbeid og politikkutvikling. Strukturering av NSR skal gi mer effektiv ressursbruk samt at styret bør søke ekstern finansiering av prosjekter. Budsjettet for 2007 revideres av landstyret ved behov.

Endringsforslag fra NSR-U:

Økning av rammen for ungdomsutvalget til 315 000,-.

Reduksjon på 70 000,- på inntekter – diverse inntekter. Posten reduseres til 30 000,-.

Økning av egenandeler for Landsmøte (800,- * 90 delegater) 72 000,-

Avstemming:

Landstyrets forslag: 25 stemmer

NSR-Us forslag: 27 stemmer

Budsjett med endringsforslag fra NSRs Ungdomsutvalg er vedtatt mot 25 stemmer:

REGNSKAP OG BUDSJETT NSR  2 007

Inntekter;

Driftstilskudd fra Sametinget                             1 200 000

Egenandel landsmøte                                            72 000

Honorarer sametingsgruppa                                 150 000

Tilskudd ungdomsarbeid                                      170 000

Kontingent                                                            60 000

Direkte medlemskap                                               3 000

Diverse inntekter                                                  45 000*

Sum inntekter                                                            1 700  000

Avd 1 Administrasjon:

Lønnskostnader:

Honorar leder                                                     170 000

Lønninger sekretariatet                                                   348 400

Sum personalkostnader                                    518 400

Andre driftskostnader:

Husleie sekretariatet                                             40 000

Driftskostnader sekretariat                                  143 000

Revisjon                                                               32 000

Regnskap                                                             43 000

Gitte gaver/tilskudd                                                 7 100

Avskrivninger                                                       15 000

Sum andre driftskostnader                              280 100

Sum avd 1 Administrasjon                                  798 500

Avdeling 2: Landsstyret/repres.                    122 400

Avdeling 5: Ungdomsutvalget

Avdeling 5: Ungdomsutvalget                                     315 000

Avdeling 6: Landsmøte                                   450 000

Ny avd 4: Spesielle prosjekter                          80 000

Sum driftskostnader                                      1 765 900

Driftsresultat                                                     -65 900

Finansposter:

Renteinntekter bank                                                7 000

Sum finansposter: 7 000                                      7 000

ÅRSRESULTAT                                               -58 900

10.2 NSR-Ungdomsutvalget

Forslag fra NSR-U:

            Vedtatt mot 25 stemmer

10.3 SOL – Samisk studieutvalg

Enstemmig vedtatt

Det ble stemt for alle budsjettene under ett.

Budsjettene er enstemmig vedtatt.

Sak 11. Uttalelser fra NSRs landsmøte 2006 (resolusjoner)

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 1

Innkjøpsordning for ny samisk litteratur

Norsk kulturråd etablerte for mange år siden en innkjøpsordning. De overførte innkjøpsordningen til Nordisk ministerråd som igjen overførte ordningen til Samerådet som i 2000 ikke lenger fant midler til å videreføre ordningen.

Det er en stor utfordring å få tak i bøker gis ut på samisk. Samisk litteratur gis ofte ut på små forlag som har vanskeligheter med å markedsføre seg selv og sine bøker.

Norske Samers Riksforbunds (NSRs) landsmøte 2006 mener det er naturlig at Kultur- og kirkedepartementet og statsråd Trond Giske tar ansvar for etablering av en innkjøpsordning for ny samisk litteratur. Innkjøpsordningene er en av de viktigste støtteordningene for å fremme ny litteratur. Med en innkjøpsordning vil skole- og folkebibliotek få tilsendt en bokpakke i gave med ny samisk litteratur.

Enstemmig vedtatt

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 2

Samisk læremiddelår – et Samisk kunnskapsløft

Det har over lengre tid vært prekær læremiddelmangel i og på de samiske språk og stort sett for alle trinn, fra barnehage til videregående skole. På grunn av mangel på økonomiske og menneskelige ressurser tar det uforholdsmessig lang tid å ferdigstille nok læremidler for samiske elever.

Den nye skolereformen, Kunnskapsløftet, utløser behov for læremidler på samisk i flere nye fag, spesielt på videregående skoles nivå.

NSRs landsmøte foreslår at det avholdes et samisk læremiddelår – skoleåret 2008-09. Samtlige ledd i læremiddelutviklingen settes i sving for å fremstille læremidler for alle nivå i og på alle samiske språk. Dette må skje i flere trinn, og påbegynnes allerede høsten 2006:

• Kartlegge finansieringskilder Utrede behov og hva som skal produseres, på hvilket språk og for hvilke nivå, hva slags læremidler
• Motivering til innsats og engasjement;
• Kurs- og etterutdanningstilbud i læremiddelutvikling;
• Skriving, utvikling, utarbeidelse av læremiddel;
• Utforming og layout;
• Utprøving, korrektur og kvalitetssikring;
• Markedsføring, distribusjon og innkjøpsordning;

Læremiddelåret skal ikke hindre allerede i gangsatte læremiddelprosjekt. Utvikling av læremidler skal ikke stoppe opp etter et slikt løft, men fortsatt fornyes, forbedres og produseres.

NSRs landsmøtet understreker at produksjonen av læremidler er også et ansvar som påligger norske myndigheter og forutsetter at staten finansierer det samiske kunnskapsløftet.

Enstemmig vedtatt

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 3

STØTTE TIL DET PALESTINSKE FOLK

Forslag fra resolusjonskomiteen:

NSR har gjennom hele sin historie vist solidaritet med verdens urbefolkninger og andre folk som har vært underlagt okkupasjonsmakter.  På NSR`s landsmøte i Kåfjord i 1976 laget NSR en støtteuttalelse til det undertrykte folk i Sør-Afrika.

Det palestinske folk lider under en okkupasjonsmakt som på mange måter viderefører samme apartheidsystemet som vi kjenner fra Sør-Afrika.  Det palestinske folk har på demokratisk måte valgt sitt parlament og sine ledere.  Det internasjonale samfunn vil likevel ikke fortsette med økonomisk støtte til det demokratiske valgte regimet, og Israel beslaglegger ulovlig palestinske skatter og avgifter. Dette har medført at lidelsene for det palestinske folk er dramatisk forverret og medfører sosial uro blant folket.

Det internasjonale samfunn må derfor snarest mulig gjenopprette sin støtte direkte til den demokratisk valgte regjering og Israel må pålegges å tilbakeføre ulovlig beslaglagte midler til det palestinske folk.

NSR vil også påpeke at den israelske okkupasjon av palestinsk område er uten dekning av folkeretten.  I lys av folkeretten må det internasjonale samfunn pålegge Israel å trekke seg ut av okkuperte områder og tilbake til grensene fastsatt av FN i 1967. Den ulovlig oppsatte muren som også strider mot folkeretten må rives straks.  Dersom Israel ikke følger folkerettens bestemmelser må den internasjonale samfunnet straffe Israel f.eks. gjennom handelsblokade og ellers å isolere staten.

NSR ber regjeringen øke det politiske presset mot Israel for å få til en tilbaketrekking fra de israelskokkuperte områdene.

NSR vil be Sametinget i Norge i samarbeid med sametingene i Finland og Sverige samt også med deltagelse fra samene på russisk side besøke Palestina i den hensikt med selvsyn å registrere israelske overgrep mot det palestinske folk.  En slikt besøk vil forsterke samene støtte til et folk som er undertykt gjennom flere år.

Forslag fra Gunn Britt Eikjok Andreassen:

NSR har gjennom hele sin historie vist solidaritet med verdens urbefolkninger og andre folk som har vært underlagt okkupasjonsmakter. NSR ber regjeringen øke det politiske presset mot Israel for å få til en tilbaketrekking fra de israelskokkupert områdene.

Forslaget fra Gunn Britt Eikjok Andreassen vedtatt mot 14 stemmer:

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 3

STØTTE TIL DET PALESTINSKE FOLK

NSR har gjennom hele sin historie vist solidaritet med verdens urbefolkninger og andre folk som har vært underlagt okkupasjonsmakter. NSR ber regjeringen øke det politiske presset mot Israel for å få til en tilbaketrekking fra de israelskokkupert områdene.

Vedtatt mot 4 stemmer

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 4

Riddu Riđđu-festivalen og utbygging av Ája Samisk Senter  på statbudsjettet

Landsmøtet i Norgga Sámiid Riikkasearvi 9. – 11 juni 2006, uttaler at det er viktig at finansieringa av utbygginga av Ája Samisk Senter og Riddu Riđđu som knutepunktsfestival er sikret på Statsbudsjettet for 2007.

Ája Samisk Senter er et kompetansesenter innafor samisk språk, historie og kultur, og er en institusjon i vekst. Det har vært gjennomført et stort regionalt løft mellom partene Kåfjord kommune, Troms fylkeskommune, Sametinget og Ája Samisk Senter, med en delutbygging av senteret som var ferdig høsten 2005. En viktig forutsetning for dette løftet var at staten i neste omgang skulle bidra med sin del for å få gjennomført en helhetlig utbygging.

Riddu Riđđu-festivalen har gjennom flere år har vist at festivalen er verdig til å få status som knutepunktsinstitusjon på statsbudsjettet. Nærmere 400 frivillige bidrar gjennom sin innsats til at Kåfjord tar i mot et formidabelt høyt publikumsantall hver sommer, og festivalen er en av de viktigste festivalene for samisk kultur og den eneste urfolksfestivalen av sitt slag i verden. Urfolkskultur er minst like mye et statlig som et samisk ansvar, og Riddu Riđđu må kunne sikres gode vilkår gjennom statsbudsjettet for å kunne fortsette sitt viktige kulturarbeid.

Enstemmig vedtatt

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 5

Samisk Undervisning i Oslo

Samisk undervisning i Oslo for grunnskoleelever er lokalisert til Kampen skole i Oslo sentrum.

Skyssordningen er i dag det største hinderet for å delta i samisk undervisningen for de minste elevene. Barna får ikke dekket skyss i form av drosje til og fra Kampen skole, men er henvist til offentlig transport. Mange foreldre har sterke motforestillinger mot å sende barna ut i trafikken. Dette har negative konsekvenser for rekruttering til samisk undervisning

NSR landsmøte krever at det skal tilrettelegges for at samiske barn i Oslo får en trygg skolevei.

Enstemmig vedtatt

NSRs landsmøteresolusjon 2006-  nr. 6

Statens Pensjonsfond ut av Aracruz Cellulose

NSR landsmøte er tilfreds med at finansministeren Kristin Halvorsen har begynt å rydde opp i investeringene i utenlandske selskaper ved at de nylig har trukket ut seg av selskapene Freeport og Wal Mart.

NSR landsmøte vil komme med en sterk oppfordring om at finansministeren tar ytterligere ansvar og trekker ut Statens Pensjonsfond – Utland ut av selskapet Aracruz Cellulose. Finansministeren bør også bruke sin eiermakt for at de skal gi tilbake land til Guarani- og Tupinikum folkene.

Aracruz Cellulose er en papirfabrikk med hovedsete i Brasil, som ikke anerkjenner urfolksrettigheter. Det er også vist brudd på menneskerettigheter og internasjonale miljøkrav.

NSR landsmøte krever at finansministeren tar ansvar og trekker investeringer ut av selskaper som ikke tar hensyn til urfolk verden over.

Enstemmig vedtatt

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 7

Samisk vinterfestival i Oslo

Samisk Vinterfestival i Oslo har utviklet seg til å bli et stort arrangement med variert program. Det er det eneste arrangementet i sitt slag i Sør- Norge som årlig bidrar til å samle samene i hovedstaden og å presentere samisk kultur for et større publikum.

Samisk vinterfestival drives på frivillig basis. Den er en viktig arena for samer i Oslo og omegn, da den er blitt et viktig samlingspunkt. Samisk Vinterfestival bidrar også til å skape en ”bro” til ikke- samer for å bedre forståelsen av hverandres likheter og ulikheter. Det fører også blant annet til bedre kommunikasjon og samhold. Det er derfor viktig å videreføre denne årlige tradisjonen med en samisk kulturfestival i Oslo.

NSR landsmøte ønsker at Samisk vinterfestival i Oslo skal etableres med faste driftsmidler, og ønsker å jobbe opp mot nasjonale myndigheter for å oppnå dette.

Enstemmig vedtatt

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 8

Samisk aktivitetshus i Oslo

Landsmøtet i NSR støtter arbeidet for et aktivitetshus for samer i Oslo. Et slikt hus vil kunne bli en kulturell og sosial arena for både samer og andre i hovedstaden. Det ville vært til berikelse for både Oslos samer, Oslo som hovedstad, og områdene sørpå. Et hus hvor de fleste samiske aktiviteter kan samles under et tak ville blitt noe Oslo kan være stolt av, som for øvrig også vil trekke turister og andre besøkende.

NSR landsmøte er glad for det allerede etablerte Samisk Hus i Oslo. Det er etablert som et lite kultursenter med  møte- og kursvirksomhet, mindre sosiale arrangementer og med mulighet for kontorer for samiske organisasjoner. Dette ser vi som en god start. Men Oslo trenger og fortjener noe mer enn det. Den allerede store aktiviteten i Oslo i dag viser at det er behov for et større hus med større muligheter.

Enstemmig vedtatt

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 9

Støtte til Kvænene

Resolusjonskomiteens forslag:

Store deler av Porsangers befolkning i Sápmi består av både kvener og samer.

NSR landsmøte opplever at samer og kvener settes opp mot hverandre, og at forholdet mellom de ulike gruppene ofte er konfliktfullt. Dette er uheldig. NSR landsmøte mener det vil være en berikelse for hele samfunnet at også kvenen får de rettigheter de har krav på.

Landsmøtet i NSR ønsker Kvæntunet i Børselv/Pyssyjoki/Bissujohkka i Porsanger lykke til og håper på fortgang og stabilitet i forhold til Porsanger kommune og andre myndigheter, slik at offisiell åpning kan finne sted og ønskede aktiviteter kan komme igang. Vi tror dette vil gavne både den 3-språklige kommunen Porsanger og det kvænske og samiske samfunnet fremover.

Forslag fra Janne Hansen: Første del av andre avsnitt i resolusjonskomiteens forslag strykes. Andre avsnitt blir da som følger: NSRs landsmøte mener det vil være berikelse for hele samfunnet at også kvenene får de rettigheter de har krav på.

vedtatt med flertall

Wilhelmsen: Tillegg til første avsnitt: Dette gjelder også mange andre steder.

Enstemmig vedtatt

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 9

Støtte til Kvænene

Store deler av Porsangers befolkning i Sápmi består av både kvener og samer. Dette gjelder også mange andre steder.

NSR landsmøte mener det vil være en berikelse for hele samfunnet at også kvenene får de rettigheter de har krav på.

Landsmøtet i NSR ønsker Kvæntunet i Børselv/Pyssyjoki/Bissujohkka i Porsanger lykke til og håper på fortgang og stabilitet i forhold til Porsanger kommune og andre myndigheter, slik at offisiell åpning kan finne sted og ønskede aktiviteter kan komme igang. Vi tror dette vil gavne både den 3-språklige kommunen Porsanger og det kvænske og samiske samfunnet fremover.

Vedtatt

NSRs landsmøteresolusjon 2006 - nr. 10

Rypejakt i Finnmark om høsten

Interessen for rypejakt i Finmark har økt, spesielt de siste ti år. Det er folk fra hele Norge som kommer til våre områder for å jakte på ryper. I dag er det ingen begrensning i rypejakta i Finnmark. Jegerne skyter så mange ryper som de bare ønsker og kan jakte så lenge de selv orker. Et slik omfang av rypejakt om høsten  kan ha konsekvenser i forhold til å bevare rypebestanden.

NSR anser det som viktig for å sikre og bevare rypejakta for lokalbefolkninga, og ber derfor Finnmarkseiendommen om snarest å vurdere begrensninger for jegere bosatt utenfor fylket.

Enstemmig vedtatt

Følgende resolusjoner ble enstemmig vedtatt oversendt Landsstyret:

• Institusjon som fremmer og bevarer samisk språk
• Samisk prestestilling i Østlandsområdet

Resolusjonene under ett - enstemmig vedtatt

Sak 12 Valg

12.1 Leder

Silje Karine Muotka (Álttá Sámiid Searvi) enstemmig valgt for 2 år

12.2 Landsstyret

Organisatorisk nestleder: Marit Einejord (Romssa Sámi Searvi – NSR) enstemmig valgt for 2 år

 Enstemmig valgt

12.3 Ungdomsutvalget

Medlemmer:

Sara Lervoll (Gáivuona Sámi Searvi) 2 år

Ul-Juhan Gaup (Guovdageainnu Sámiid Searvi) 2 år

Varamedlemmer

3. Ánne Máddji Heatta (Oslo Sámiid Searvi) 2 år

5. Sandra Fjellaksel Pedersen (Stuornjárgga Sámenuorak) 2 år

Enstemmig valgt

12.4 SOL-styret

Leder: Kirsti Guvsám (Oslo Sámiid Searvi) 2 år

Styremedlemmer:

Per Kåre Grønnvoll (Sør-Trøndelag og Hedmark Saemien Saervie) 1 år

Berit Anna Gaup (Álttá Sámiid Searvi) 2 år

Varamedlemmer – for 1 år:

1. Nanna Thomassen (Stuornjárgga Sámenuorak)
2. Olav Andersen (Iinná ja biras Sámiid Searvi)
3. Wenche Nergård (Sáltto Sámesiebrre – NSR)

Enstemmig valgt

12.5 Valgkomiteen

Leder: Jan Erik Henriksen (Álttá Sámiid Searvi) 1 år

Medlemmer:

Nanna Thomassen (Stuornjárgga Sámenuorak) 1 år

Hugo Kalstad (Sáltto Sámesiebbre – NSR) 1 år

Enstemmig valgt