Vi regner med at det etter hvert er godt kjent at den samiske befolkninga i Harstad-området var stor. Samene gikk fra å være tospråklige til å bli monokulturelle. De ble norske og mista det samiske språket. Dette er ei utfordring for skoleverket i Harstad, sier leder i Harstad og omegn sameforening, Turid Sæther.
I en periode har det vært en del folk i Nordland og Troms som har vært med i Sametingets kompetansehevingsprosjekt for spesialundervisning. De har gjort undersøkelser fra Sør-Troms i nord til Sør-Trøndelag i sør. Det er sametinget som har betalt prosjektet, men det er kommunene som eier resultatet av prosjektet.

Styrke og hjelpe samiske elever
Målet med prosjektet har vært å styrke og hjelpe samiske elever i områder der det samiske språket står svakt. I alt har 40 personer arbeidet med samisk språkprosjekt. Kirsti Bratsberg fra Spesialpedagogisk senter, Kari Einejord fra PPD og Jorun Murberg Spaun fra Heggen videregående skole har deltatt i dette prosjektet. På det åpne møtet vil de presentere resultatene fra spørreundersøkelsen og intervjuene de har gjort blant enhetslederne i skoleverket i Harstad.

Lokalretta tiltak
I sine foredrag vil de tre prosjektdeltakerne ta opp spørsmålet om hvorfor en skal lære seg samisk. De stiller også spørsmålet om samisk språk er en fordel eller ei ulempe. Videre vil de orientere om hvordan systemet virker når det gjelder tilbud om samiskundervisning.
Foredragsholderne vil prøve å se på lokalretta tiltak som kan styrke samiskundervisninga. De vil også berøre samenes språklige rettigheter, både lokalt og nasjonalt. Hovedmålgruppa for møtet er skolefolk, politikere og administrativt personell i kommunene, sier Sæther.