Norske Samers Riksforbunds 37. landsmøte

Sak 1 Åpning

1.1 Godkjenning av innkalling.

Vedtak: Innkalling enstemmig godkjent.

1.2 Godkjenning av saksliste

Vedtak: Følgende saksliste enstemmig godkjent:

Sak 1 Åpning

            1.1 Godkjenning av innkalling

            1.2 Godkjenning av saksliste

Sak 2 Konstituering

            2.1 Godkjenning av fullmakter

            2.2 Godkjenning av forretningsorden

            2.3 Valg av dirigenter

            2.4 Valg av referenter

            2.5 Valg av tellekorps

            2.6 Valg av resolusjonskomité

            2.7 Valg av protokollunderskrivere

            2.8 Redaksjonskomité for valgprogrammet  

Sak 3 Årsmelding 2004

            3.1 NSR

            3.2 NSR-Ungdomsutvalg

            3.3 SOL

Sak 4 Regnskap 2004

            4.1 NSR

            4.2 SOL

Sak 5 NSRs valgprogram for Sametingsvalget 2005

Sak 6 Ratifisering av Honningsvåg-deklarasjonen

Sak 7 Ungdomspolitisk prinsipprogram

Sak 8 Lokallagenes time

Sak 9 Davvi Girji aksjenes salgsum

Sak 10 Virksomhetsplan

10.1 NSR

10.2 SOL

10.3 NSR-Ungdomsutvalget 

Sak 11 Budsjett

            11.1 NSR

            11.2 SOL

            11.3 NSR-Ungdomsutvalget

Sak 12 Resolusjoner

Sak 13 Utpeking av presidentkandidat

Sak 14 Valg

Sak 2 Konstituering

2.1 Godkjenning av fullmakter

Vedtak: Fullmakter enstemmig godkjent.   

2.2 Godkjenning av forretningsorden.

Vedtak: Forretningsorden enstemmig godkjent.

2.3 Valg av dirigenter

Vedtak: Marit Einejord, Klemet Erland Hætta, Anne Lise Varsi Solbakk, Tor Bjørnar Henriksen enstemmig valgt.

2.4 Valg av referenter

Vedtak: Aslak Anders Eira, Vidar Andersen, Rita-Alise Porsanger, Ellen Kalstad enstemmig valgt.

2.5 Valg av tellekorps

Vedtak: Lennart Nordhus, Tor Grimsø, Berit Inger Anne Bongo, Kirsti Hætta enstemmig valgt.

2.6 Valg av resolusjonskomité

Vedtak: Kristin Sara, Ellen Kristina Saba, Thomas Nygård, Gøran Lind

enstemmig valgt.

2.7 Valg av protokollunderskrivere.  

Vedtak: Alvar Dunfjeld og Egil Utsi enstemmig valgt.

2.8 Valg av redaksjonskomité for valgprogrammet  

Vedtak: Camilla Brattland, Sollaug Sargon, John Trygve Solbakk, Kjersti Myrnes Balto, John Harald Skum enstemmig valgt.

Sak 3 Årsmelding 2004

3.1 NSR

Vedtak: NSR`s årsmelding tas til etterretning og godkjennes. Enstemmig vedtatt.

3.2 NSR-U

Vedtak: NSR-U`s årsmelding tas til etterretning og godkjennes. Enstemmig vedtatt.

3.3 SOL

Vedtak: SOL`s årsmelding tas til etterretning og godkjennes. Enstemmig vedtatt.

Sak 4 Regnskap 2003

4.1 NSR

Vedtak: NSRs regnskap 2003 tas til etterretning og godkjennes. Enstemmig vedtatt.

4.2 SOL

Vedtak: SOLs regnskap 2003 tas til etterretning og godkjennes. Enstemmig vedtatt.

Sak 5 NSR`s valgprogram for Sametingsvalget 2005

Vedtak: Landsmøtet godkjenner at landsstyret kan presisere detaljene i redaksjonskomiteens forslag til endringer. Enstemmig vedtatt

.

Sak 6 Ratifisering av Honningsvåg-deklarasjonen

Vedtak: Norske Samers Riksforbund 37. landsmøte, samlet i Alta 18 - 20. februar 2005, ratifiserer Honningsvåg deklarasjonen og gjennom dette bekrefter medlemskapet i Samerådet. Enstemmig vedtatt

Sak 7 Ungdomspolitisk prinsipprogram

Vedtak: Følgende ungdomspolitiske prinsipprogram er enstemmig vedtatt:

Ungdomspolitisk prinsipp-program for NSR

1.      NSR må legge vekt på rekruttering av ungdom til NSR. Dette ved å ikke utelukkende legge vekt på det politiske, men også på det kulturelle og sosiale. Videre må NSR ta bedre vare på ungdommen i NSR, og la dem få høyere posisjoner, og velges inn i råd og utvalg. Det må opprettes flere ungdomslag, og de allerede eksisterende ungdomslags videre eksistens må sikres. Lokallagene og ungdomsutvalget spesielt må ta ansvar og initiativ for dette.

2.      Det må arrangeres årlige møter mellom NSRs ledelse, sametingsgruppa og ungdomsutvalget og lederne for ungdomslokallagene, for slik å bli hørt og få større innflytelse i saker som angår ungdom.

3.      Årlig nedtegnelse av spesifikk politisk virksomhetsplan for samisk ungdomspolitikk.

Utdanning

4.      Utdanningskatalog hvor samiske elever/studenter får oversikt over studietilbud rundt om i landet. Denne skal gi informasjon om studier med samisk innhold og den bør gi informasjon over hvilke stipendier man kan søke på.

5.      Flerkulturell- og tospråklighetspedagogikk må bli obligatorisk fag for lærerutdanning i Nord-Norge, Trøndelag og Hedmark.

6.      Det må kunne gis undervisning i samisk språk, kulturforståelse, historie og duodji på grunnskolen og videregående skoler hvor det er samiske elever.

7.      Studietilbud med samisk innhold må utvides. Det må rettes fokus mot samiske samfunn som til nå er lite belyste, som f. eks sjøsamisk kultur.

8.      Det må gis tilbud om høyere utdanning i samisk språk på alle universiteter i Sápmi

9.      Sámi Allaskuvla må også ha fagtilbud til norskspråklige samer.

10.  Øke studietilbudet i samisk språk på høyere nivå, da særlig tilbudet for studenter med norsk som morsmål

11.  Stipendordninger for all samisk ungdom, også på høyere nivå.

12.  Det må satses på flere lærermidler, særlig på sør- og lulesamisk, og tiltak som er tilrettelagt for elever med samisk som andrespråk.

13.  Samiske lærebøker på ungdomsskoler og videregående skoler skal sette større fokus på de andre samiske dialektene enn bare de største.

14.  Innholdet i nasjonale lærerbøker må i større grad gjenspeile det samiske samfunn.

15.  Skolebygg og barnehager i samiske områder skal bygges og opprustes til å være i stand til å gi tilbud etter den Samiske Lærerplanen-97.

16.  Det må bli bedre tilrettelagt undervisning med tanke på IT og fjernundervisning.

17.  Styrke samisk språk og læresituasjonen i marginaliserte deler av Sápmi.

18.  Det skal være gratis barnehageplass for samiske barn.

Helse

19.  Nasjonal samisk barneverninstitusjon må etableres.

20.  Samisk barneombud må gjenopprettes snarest.

21.  Gjenopprettelse av gratis helsekontor for all samisk ungdom.

22.  Tilbud om samisktalende tolker på alle sykehus må utvides.

23.  Pedagogisk Psykologisk Distriktssentertjeneste må bli mer synlig, og oppsøke ungdommer på deres tilholdssteder.

24.  PPD-tjenesten i de samiske områder, også utenfor forvaltningsområder, må inneha kompetanse om samiske forhold.

Kultur og identitet

25.  Flere språkleirer for barn og unge i de ulike samiske dialektene.

26.  Det må bli arrangert flere kulturpolitiske arrangementer, og eksistensen til nåværende arrangementer må sikres videre.

27.  Det skal settes av midler i NSRs budsjett til et fast årlig ungdomstreff i NSR, med hovedvekt på kulturell, språklig og politisk læring og bevisstgjøring av samiske forhold.

28.  Opprettelse av en samisk kunsthøyskole hvor man kan lære og utvikle ferdigheter i musikk, litteratur, duodji, drama og andre kunstarter

29.  Samisk ungdom må motiveres til å drive med duodji og andre tradisjonelle kulturaktiviteter, for å føre det videre til fremtidige generasjoner.

30.  Opprette duodji og kunst stipend.

31.  Identitetseminar hvor ungdom møtes og øker forståelsen og respekten for hverandre, særlig for ungdommer i Indre Finnmark.

32.  Ungdomsutveksling med andre minoriteter og urfolk.

Media og litteratur

33.  Økt tilskudd til samiske medier.

34.  Flere daglige faste radio- og TV programmer for barn og unge på de samiske dialektene.

35.  Opprett egen samisk TV kanal.

36.  Økt tilskudd til barne- og ungdomsblad, og støtte til å kunne skrive det på flest mulige samiske dialekter.

37.  Støtte til utvikling og etablering av samiske tegneserier.

38.  Øke utgivelsen av samiske bøker for barn og unge. Samiske barne- og ungdomsbøker må oversettes til norsk, da disse har samisk innhold. Internasjonale og nasjonale ungdomsbøker må også oversettes til samisk.

39.  Økt utgivelse av samiske spill for barn og unge, enten oversatt fra norske spill eller nye spill der samisk kultur og språk blir synliggjort.

40.  Øke utgivelsen av samisk musikk og nye musikalske uttrykksformer, f.eks. utvikling av samisk karaoke.

41.  Informasjon om hva som finnes på Internett for samiske barn og unge må ut til brukere.

Samiske rettigheter og internasjonale spørsmål

42.  Bevisstgjøring av natur og miljøvern i Arktisk.

43.  Jobbe for å usynliggjøre landegrenser i Sápmi.

44.  Arbeide for selvråderett over samiske områder på tvers av landegrensene.

45.  Redusere EUs betydning for samiske områder siden EU på mange måter er med på å utarme de tradisjonelle samiske næringene og samiske områdenes ressurser.

46.  Være bevisst på å være internasjonal solidariske.

47.  Gi støtteerklæringer til vanskeligstilte minoriteter og urfolk.

48.  Gi vår aktive støtte til Palestinernes frigjøringskamp for et fritt Palestina.

49.  Jobbe for samiske rettigheter på russisk side av Sápmi. Samiske og andre urfolk i Russland må ikke fortrenges fra sine områder av natur og miljø ødeleggende aktiviteter, bla. oljeutvinnings virksomhet.

Sak 8 Lokallagenes time

Vedtak: Landsmøtet tar Deatnogátti Sámiid Searvis beretning til etterretning. Enstemmig vedtatt.

Sak 9 Davvi Girji aksjenes salgsum

Landsstyrets forslag til vedtak:

Davvi Girji aksjenes salgssum på kr 200 000 tillegges egenkapitalen i NSR. Beløpet plasseres til høy avkastning, og hele eller deler av avkastningen brukes til innkjøp av samiske kunstverk og duodji i forbindelse med utdeling av Landsmøtets ærespris og annen heder.

Forslag til vedtak fra Thomas Andersen, NSR-U:

Davvi Girji aksjenes salgssum på kr 200 000 tillegges egenkapitalen i NSR. Beløpet plasseres til høy avkastning, og hele og deler av avkastningen brukes til veldedighetsfond for vanskeligstilte urfolk og minoriteter i forbindelse med utdeling av Landsmøtets ærespris og annen heder.

Vedtak: Davvi Girji aksjenes salgssum på kr 200 000 tillegges egenkapitalen i NSR. Beløpet plasseres til høy avkastning, og hele eller deler av avkastningen brukes til innkjøp av samiske kunstverk og duodji i forbindelse med utdeling av Landsmøtets ærespris og annen heder. Vedtatt mot 11 stemmer

Sak 10 Virksomhetsplan

10.1 NSR

Vedtak: NSRs virksomhetsplan enstemmig vedtatt med følgende tillegg:

Etter forslag fra Álttá Sámiid Searvi, Romssa Sámi Searvi–NSR, Sálto Sámij Siebrre-NSR, Sør-Trøndelag og Hedmark Saemien Saervie, Oslo Sámiid Searvi

Samiske tiltak i byer

NSR vil utarbeide en handlingsplan for samiske tiltak i byene Alta, Tromsø, Bodø, Trondheim og Oslo for inneværende sametingsperiode. Handlingsplanen skal bygge på tidligere bypolitiske program i NSR og skal inneholde:

-         Analyse av behov

-         Forslag til tiltak for fastboendesamer, barn/ ungdom, utdannings- og arbeidssøkende og eldre

-         Handlingsplan for sametingsperioden 2005 – 2009

Landsmøtet ber landsstyret sette ned et hurtigarbeidende utvalg som utarbeider dokumentet, som fremmes av landsstyret overfor sametingsgruppa i forbindelse med sametingsvalget 2005.

10.2 SOL

Vedtak: SOLs virksomhetsplan enstemmig vedtatt

10.3 NSR-U

Vedtak: NSR-Us virksomhetsplan enstemmig vedtatt

Sak 9 Budsjett

9.1 NSR

Vedtak: NSRs budsjett enstemmig vedtatt

9.2 SOL

Vedtak: SOLs budsjett enstemmig vedtatt

9.3 NSR-U

Vedtak: NSR-Us budsjett enstemmig vedtatt

Sak 12 Resolusjoner

Resolusjon nr. 1 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

6. FEBRUAR - SAMENES NASJONALDAG

6.februar - Samenes nasjonaldag er i dag en offisiell flaggdag.

Det er i dag stor oppslutning om dagen, med forskjellige kulturarrangement blant barn, unge og voksne. Det bes derfor om en lovfestet permisjonsordning som gir samer i jobb og i utdanning, en rett til permisjon med lønn.

Vi krever derfor at 6. februar fra 2006 blir en offisiell fridag, slik at alle i Norge, både samer og ikke-samer kan delta i feiringen av vår nasjonaldag. 

            Vedtak: enstemmig vedtatt

Resolusjon nr. 2 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

ETT TILRETTELAGT BOTILBUD FOR ELDRE SAMER I OSLO

Oslo har i dag eldre samer som velger Oslo som en by å bli gammel i. Utviklingen viser ett økende behov for tilrettelagte boforhold. Kommunene og Staten må etablere ett botilbud for eldre samer. Tilbudet må være tilrettelagt for samisk språk og kultur.

Det må være ett pleietilbud med personell som behersker samisk språk, og har kjennskap til samisk kultur. Det bør også være ett godt tilrettelagt tolketilbud.

Oslo bør gå foran som ett godt eksempel som andre byer kan følge.

Vedtak: enstemmig vedtatt

Resolusjon nr. 3 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

FORTSATT REINDRIFT PÅ KVALØYA

Det Norske Arbeiderparti avd. Hammerfest har tilkjennegitt hva de egentlig mener om samisk reindrift. I sitt årsmøtevedtak vil de forby Kvaløya som reinbeiteområde, dvs legge ned en flerhundreårig bærekraftig reindrift i distrikt 20. Hammerfest AP vil imidlertidig beholde noen rein for å selge samisk kultur til turistene. Videre kan man også forstå vedtaket dit hen at primærnæringene ikke er noe å ta vare på.

Vedtaket kommer i en tid der reindriften og andre har lansert konstruktive forslag til løsninger, på det som flere i Hammerfest opplever som en konflikt - nemlig at det er anlagt veier og hager på områder der reinen alltid har ferdes.

NSR vil på det sterkeste ta avstand fra APs synspunkter og måten det inviteres til dialog på.

            Vedtak: enstemmig vedtatt

Resolusjon nr. 4 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

SJØSAMISK UNGDOMS RETT TIL SIN TRADISJONELLE NÆRING

Norske Samers Riksforbund (NSR) vil sikre rekruttering av sjøsamisk ungdom til kyst- og fjordfisket. Ungdomsfiskeordninga må videreføres, og det må opprettes egne rekrutteringskvoter for ungdom. Dette er viktig for å bevare den sjøsamiske kulturen og for å videreføre samiske tradisjoner i næringa.

NSR vil med dette sørge for at sjøsamisk ungdom får ta i bruk retten til å utøve sin tradisjonelle næring.

            Vedtak: enstemmig vedtatt

Resolusjon nr. 5 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

NEI TIL TRUSLER OM TVANGSLAKTING AV REIN

Myndighetene ved Landbruksministeren hevder at det er for mye rein i Vest-Finnmark. Hvis reindriftsutøverne ikke slakter frivillig, truer landbruksministeren med å tvangslakte rein. Disse truslene kommer på toppen av mange negative oppslag om samisk reindrift, og setter enkeltutøverne, deres familier og hele den samiske reindrift under et umenneskelig press. Dette er ikke måten å innby til konstruktive løsninger om den komplekse problematikken om reintall og beite. NSR ber derfor landbruksministeren om å slutte med dette!

Vedtak: enstemmig vedtatt

Resolusjon nr. 6 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

REINPOLITIET OG RETTSIKKERHET

Politiets viktigste oppgaver er forebygging, håndheving av lover og regler, samt å påse at rettsikkerheten for de involverte parter ivaretas. Innen reindriften er det spesialenheten reinpolitiet som utøver dette arbeidet. For å kunne yte rettsikre tjenester overfor samisk reindrift og reindriftsmiljø må den enkelte betjent i reinpolitiet, utover generell politiutdanning, kunne snakke samisk, ha inngående kunnskap om samisk reindrift samt ha kjennskap til den samiske kulturen. I dag er situasjonen at kun en av fjorten betjenter på landsbasis oppfyller disse kravene. Rettsikkerheten for reindrifta ivaretas således ikke på en kvalitativ måte. NSR krever at politi- og embetsmannsverket iverksetter de nødvendige tiltak for å kvalitetssikre sitt arbeid overfor reindrifta og det samiske samfunn.

            Vedtak: enstemmig vedtatt

Resolusjon nr. 7 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

STØTT FJORDFISKERNE I SJØSAMISKE OMRÅDER

De største farene mot de sjøsamiske områdene i Altafjorden og Lyngen, er trusselen mot kysttorsken gjennom omfattende fiske med aktive redskaper, samt oppdrettsnæringas etableringer på gytefjordene.

Trålfiske pågår helt inn til 4 nautiske mil fra grunnlinja, og med langt mindre minstemål på maskevidde enn det garnfiskerne må forholde seg til. I tillegg til å begrense fisket med aktive redskaper (snurrevad) nær land, må maskevidden på aktive redskaper økes til tilsvarende maskevidde på garnfiske, slik at større mengder av eldre torsk når fram til gyteplassene.

NSR vil derfor at fiskeriforvaltningen skal baseres på nærhets- og avhengighetsprinsippet, og at ressursene (i større grad) skal reserveres for kyst og fjordflåten. Fiskerne i Altafjorden har gjennom mer enn 10 år gjort seg erfaringer som viser at oppdrettsnæringa har blitt for stor. Resultatet er en sterkt økende algevekst, samt langt mindre gyting i oppdrettsfjordene. Det betyr også at oppdrettsnæringa båndlegger langt større områder til sin virksomhet enn tidligere antatt, og derfor fortrenger den lokale fjordflåten ytterligere.

Fiskerne i Altafjorden og Lyngen har gjennom mer enn 10 år gjort seg erfaringer som viser at oppdrettsnæringa har blitt for stor. Resultatet er en sterk økende algevekst, samt langt mindre gyting i oppdrettsfjordene. Det betyr også at oppdrettsnæringa båndlegger langt større områder til sin virksomhet enn tidligere antatt, og derfor fortrenger den lokale fjordflåten ytterligere.

Hvilke miljøkonsekvenser opprettsnæringen totalt sett vil medføre, gjennom blant annet utslipp av store mengder næringssalter, fortrengingen av kysttorsken, og reduksjonen av gyteområder er ikke avklart godt nok, men forskning så langt viser at de negative ringvirkningene kan være store.

NSR ser at skadevirkningene for det tradisjonelle fiske i de sjøsamiske områdene, og dermed også for bosettinga i distriktene kan bli katastrofale.

NSR viser til Alta kommunestyres vedtak om stans i all nyetablering av oppdrettsanlegg i fjordene, og mener at det er viktig at det etableres en betydelig økning av forskning på de økologiske konsekvensene som oppdrettsaktivitet medfører for økosystemet i fjordene.

            Vedtak: enstemmig vedtatt

Resolusjon nr. 8 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

MILJØ FORAN OLJE OG GASS I BARENTSHAVET

NSR vil rette fokus mot Barentshavets betydning for det samiske og folk og nordområdene. Barentshavet er et av verdens viktigste oppvekst områder for plankton og gir grunnlag for det rike fisket langs norskekysten og i russiske områder.

NSR ser med sterk bekymring på olje- og gassutvinning i området. Rapporten Arctic Climate Impact Assesment viser at menneskeskapte klimaendringer gjør at temperaturen i arktiske områder stiger dobbelt så raskt som i resten av verden. Klimaendringene vil ramme urbefolkninger i arktiske områder spesielt hardt, blant annet ved en forverring i tilgjengeligheten til arter som er viktige i utøvelsen av tradisjonelle næringer.

NSR krever at Norge viser ansvar og tar konsekvensene av at økt oljeutvinning og bruk av fossil energi skaper negative klimaforandringer. I tillegg utgjør petroleumsutvinning en direkte trussel i et arktisk område. Barentshavet må derfor ikke åpnes for petroleumsutvinning.

            Vedtak: Vedtatt mot 25 stemmer

Resolusjon nr. 9 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

UTVIDELSE AV NRK SÁMI RADIO´S SENDEOMRÅDE I NORDLAND

NRK Sámi Radios sendinger kan høres i Nordland sør til og med kommunene Tysfjord og Hamarøy. Sør for disse kommunene kan bare Sámi Radioens sendinger da høres i Bodø sentrum. I kommunene Sørfold, Fauske, Saltdal, Bodø og Beiarn bor det mange samer som ønsker daglige samiske radiosendinger. I dette området bor de samiskspråklige veldig spredt. Det er få naturlige møteplasser der samisk høres og snakkes. Mange i dette området har også mistet språket helt eller delvis.

NSR mener at det er viktig at samene også i dette området får daglige radiosendinger på sitt morsmål. NSR mener at NRK har en plikt til å tilby samiske sendinger i de tradisjonelle samiske bosetningsområder.

Via daglige samiske sendinger vil språket i dette område over tid styrkes seg. NSR mener at også NRK må gjøre en innsats for å styrke det samiske språket i områder der fornorskningsprosessen har vært særdeles hard.

NSR`s Landsmøte 2005 vil på det sterkeste anmode NRK til å utvide sitt sendeområde slik at daglige samiske radiosendinger høres i hele Norge.

            Vedtak: enstemmig vedtatt

Resolusjon nr. 10 fra NSRs 37. landsmøte i Alta 2005:

TILTAK FOR Å STYRKE NÆRINGSLIVET I BYGDENE

Landsmøtet i NSR erkjenner at da bygda Máze i 1970 demonstrerte mot en utbygging av Kautokeino-Altavassdraget, var begynnelsen på en prosess med sterkt samisk engasjement. Selv om man berget Máze fra neddemming, tapte man kampen mot utbyggingen for øvrig.

I mange år før demonstrasjonen hadde folk i Máze levd under trusselen om at bygda kunne bli neddemt. Signalene som først hadde preg av rykter, ble etter hvert klarere når fylkesordføreren i Finnmark erklærte at ”Vi må ofre Máze”.

Dette førte til at næringsvirksomheter ble lammet eller uteble. I saker der fylkesmyndighetene var involvert, som i landbrukssaker, ble all planlegging, engasjement og prioriteringer avsluttet. Og etter hvert lå store jordbruksarealer brakke, man fikk da også vanskeligheter i arealspørsmål som i tomtesaker, og i flere andre saker som kunne gi større utvikling og bosetting. Engasjementet innen næringsutvikling hadde fått en lammende hånd over seg.

Landsmøtet mener at dette førte til en alvorlig stagnasjon for Mázes bosetting og næringsutvikling. Bygda har i en denne perioden fått minimal utnyttelse av det offentlige tilskuddsordinga, og andre tilgjengelige midler.

Máze har i flere år vært utsatt for fraflytning fra bygda, og har hatt problemer med å rekruttere ungdommen tilbake igjen til samfunnet. Grunnen til det er mangel på næringsnettverk og optimismen i finansieringshjelpa er liten. En spørrerunde blant ungdom, resulterte i at ungdom vil flytte tilbake til Máze, hvis de har jobbtilbud i bygda. Men med store ideer om økt turistvirksomhet, videreforedling av reinkjøtt, duodji og andre kulturbaserte næringer, så møter man motgang fra finansører og tilskuddsordninger. For at Máze igjen skal forbindes som en livskraftig bygd, må det skje straks tiltak i forhold til å snu den negative næringsutviklingstrenden i bygda.

Landsmøtet ber NSR om å bidra til å utrede en plan for næringsutvikling i truede bygder, slik at den kan brukes som ett verktøy i arbeidet med å få større oppslutning i tilskuddsordninger i det offentlige, og ikke minst i forbindelse med finans aktører

Vedtak: enstemmig vedtatt

Følgende resolusjoner er vedtatt oversendt landstyret

-         Synliggjør samiske stedsnavn

-         Bruk av samisk språk i det offentlige rom

-         Sametinget og Sameloven

-         En bedre samisk kulturforvaltning

-         Norge 1905 – Frihetens pris

-         Avvikling av fylkeskommunene og opprettelse av regioner

-         Særordninger for samisktalende førskolelærere

-         Fjerning av SUF-områdene

-         Strengere krav til bruk av tospråklighetsmidlene

Sak 13 Utpeking av presidentkandidat

Forslag:

Fra Landsstyret: Aili Keskitalo 83 stemmer

Fra Kárášjoga Sámiid Searvi: Ragnhild Nystad 3 stemmer

Forkastet 1 stemme

Vedtak: Aili Keskitalo valgt som NSRs presidentkandidat

Sak 14 Valg

Landsstyret:

Leder Aili Keskitalo, 2 år enstemmig valgt

Organisatorisk nestleder Martin Urheim, 1 år enstemmig valgt

Politisk nestleder Jarle Jonassen, 2 år enstemmig valgt

1. Landstyremedlem 1 år

Forslag:

Fra valgkomiteen: Biret Risten Sara 30 stemmer

Fra Deanu Sámiid Searvi: Ingrid Nordal 26 stemmer

Fra Máze Sámiid Searvi: Ánne Márjá Gaup Eira 22 stemmer

Ny votering

Biret Risten Sara 34 stemmer

Ingrid Nordal 44 stemmer

Ingrid Nordal valgt som landstyremedlem

SOL

Styremedlem: Kirsti Guvsám, 2 år enstemmig valgt

Valgkomiteen 1 år:

Leder Jan Erik Henriksen

Medlem Inga Marit Ellen Sara

Medlem Hugo Kalstad

Enstemmig valgt.

NSR-U

Leder: Káre-Elle Partapuoli, 2 år enstemmig valgt

Medlemmer:

1. Beatrice Fløistad, 2 år enstemmig valgt

2. Johan Ante Utsi, 2 år enstemmig valgt

3.

Forslag:

Fra NSR-U: Anta Jåma Jensen 36 stemmer

Jo Anders Sivertsen Andersen 12 stemmer

Jack Nystad 16 stemmer

Forkastet: 1 stemme

Anta Jåma Jensen, 2 år valgt til medlem i NSR-U med absolutt flertall

Varamedlemmer:

1.

Forslag:

Fra NSR-U: Biret Margit Hætta 19 stemmer 

Jo Anders Sivertsen Andersen 15 stemmer

Jack Nystad 30 stemmer

Forkastet 1 stemme

Ny votering:

Biret Margit Hætta 20 stemmer

Jack Nystad 43 stemmer

Forkastet 2 stemmer

Jack Nystad, 2 år valgt som 1. vara til NSR-U

2.

Jo-Anders Sivertsen Andersen, 2 år enstemmig valgt

3.

Biret Margit Hætta, 1 år valgt enstemmig valgt

4. vara

Karen Kristine Fredeng Bårje, 2 år enstemmig valgt