Av: Randi A. Skum

NSRs 1. kandidat til sametingsvalget i Midt-Troms

Konjunkturbarometeret for Nord - Norge forrige kvartal viser at reiselivsbransjen i nord har like mange årsverk som fiskerinæringen i Nord. Sápmi byr på mye - både sterke naturopplevelser, moderne komfort og sterke møter med landsdelens mennesker. I en verden med urolige forhold og nye trusselbilder, er også tryggheten i våre områder antakelig et aktivum i utviklingen. Selvsagt har også turistnæringen jobbet etter mange strategier for å markedsføre oss som reisemål. Konjunkturbarometeret er en målestokk på hvilke næringer som blomstrer i våre nærområder. Med økende omsetningsvolum innenfor reiselivsbransjen, må også nye debatter tas opp i offentligheten.

Hvorfor kommer de?

Når vi vet at reiselivsnæringen er i vekst, så har det stor betydning at det lages helhetlige næringspolitiske strategier og gode handlingsplaner. Slik kan man sørge for at konjunkturene innenfor næringa blir mindre, at utviklingen også vedlikeholdes og stimuleres på skikkelig vis. "De nye fortellingene om Nord Norge" var en stor debatt for få år siden. Avisa Nordlys lanserte "nye Nord-Norske stemmer". OL-ideen ble lansert og tok form, TAC kom til Tromsø og sist, men ikke minst: Mandela konserten ble realisert mot mange odds. Fylkespolitikere vil "ta grep om egen utvikling" og debatten om regionalisering i nord har eskalert. Samlet sett flotte uttrykk for at vi i nord har "trua på oss sjøl" og at "vi vil nokka". Spørsmålet om hva turistene kommer for å se her nord, er like mangfoldig som det finnes muligheter. Men det som er sikkert er at turistene kommer for å oppleve noe som er "annerledes" enn det som de opplever der hvor de selv bor. Hos oss kan dette selvsagt være både vær, natur, folk, opplevelser og kultur. Mulighetene er uendelige.

Kvalitet og kostnad, den samiske dimensjonen

Det finnes mange måter å jobbe mot en kvalitetsmessig og helhetlig turistnæring i nord. Et eksempel er gode faglige og politiske forum for reiselivsutvikling. Om vi selger natur, opplevelser eller kultur, så må kvalitetstenkingen ligge i bunn. Kvalitet handler om faglighet, råvarer, genuin utforming og etikk. Samisk kultur er en del av dette som reiselivsnæringen promoterer og markedsfører som unikt og eksotisk her i nord. Fallgruven i en slik sammenheng er ukritisk eksotifisering av urfolkskulturen. Jeg mener at det må utvises stor varsomhet i forhold til dette. Det finnes utallige eksempler på at urfolkskulturer i andre deler av verden utnyttes og kommersialiseres. For de folk det angår er det ofte snakk om at markedsaktører "låner" eller "stjeler" urfolkenes kulturgjenstander, fortellinger, tradisjonelle sanger eller matkultur. Og når kulturen er "foredlet" inn i modernitetens plastikkformer, for å holde kostnader nede og omsetningsvolum oppe, så skjer det i realiteten et overgrep. Urfolk selv må være de viktigste premissleverandører for hvilke suovernirer, klær og kulturuttrykk som omsettes i denne sammenhengen. Det er her etikken i det hele ligger. En bærekraftig og kvalitetsmessig turistnæring må utvikles ut fra etiske, kvalitetsmessige og på forhånd definerte grunnleggende premisser.

Samisk kunst

Et opplevelse som har festet seg var i forbindelse med en reise til Vancouver i Canada. På den ultramoderne flyplassen var det reist mektige totempåler, og var blant de første synsopplevelser jeg fikk etter å ha landet på canadisk jord. Dette er et godt eksempel på hvordan man på en verdig måte kan jobbe med urfolkskultur i forhold til å gi en unik reiseopplevelse. Ankomsten til Vancouver flyplass levnet ingen tvil om jeg var kommet til et område med sterke urfolkskulturer. På denne måten ble mitt første møte med Canada gjennom utsmykningen på flyplassen både uforglemmelig og mektig. Det var gjennomført smakfullt, og det var en vellykket kulturfusion mellom det tradisjonelle og det moderne. First Nations (urfolket i Canada) har deltatt i dette utsmykkingsarbeidet.

Til sammenligning er samisk kunst i Norge ofte musealsk konservert. I urfolksbyen Tromsø har vi ingen samiske kunstgallerier i funksjon, og  heller ingen etablerte utsalg med samisk kvalitetshåndverk – noe jeg oppfatter som en mangel i den ellers nokså relative tilbudsfloraen. Her i Troms må vi jobbe sammen for en utvikling av et slikt tilbud, noe jeg mener er nødvendig for å bekrefte våre tilreisendes forventninger og for å justere deres feiloppfatninger. Reinkappkjøringen i Storgata var et fantastisk arrangement. Slik kan næringsaktører, idrettsmiljøer og offentlige myndigheter sammen gjøre en kvalitetsmessig jobb.  

Spennende fremtid

Jeg tror Sametinget vil spille en viktig rolle i å utvikle en solid plattform for morgendagens turistnæring her i nord. Vi bør delta både på det politiske og faglige plan. Jeg ser for meg at slik fellesutvikling vil tjene alle aktørers interesse, man er nærmest fristet til å si at vi har en potensiell "vinn-vinn" situasjon.

Kontakt Randi Skum: randiskum@hotmail.com, tlf 97090338