Utenriksminister Petersen la i april fram St. Mld. nr 30 Muligheter og utfordringer i nord. Nordområdepolitikken er mer aktuell enn noen gang, med forrige ukes toppmøte i Kirkenes friskt i minne og mens vi er vitne til Statoils inndokking av prosessfabrikken på Melkøya utenfor Hammerfest. Nordområdene er i nasjonal og internasjonal fokus. Hva betyr det for oss som bor her i nord?

Fra samisk synsvinkel er det stadig viktigere å tenke grenseoverskridende. Vi samer er et folk i fire land, nasjonalstatenes grenser er trukket gjennom hjertet av de områdene som vi har befolket. Stormaktenes grensedelingspolitikk har ført samene inn i høyst ulike livssituasjoner i de ulike landene. Fra samisk synsvinkel er formingen av en livskraftig nordområdepolitikk en anledning til å se samepolitikken i fire land i et helhetlig perspektiv.

Glemmes forholdet mellom mennesker og ressurser?

Nordområdene kan sees på som et enormt ressursreservoar. Men nordområdene er mye mer, det er også et område der det bor folk, urfolk. Arktis er faktisk en av de mest urfolkstette regionene i verden, derfor må urfolksdimensjonen styrkes i nordområdepolitikken. Urfolkspolitikken er behandlet som et eget tema i stortingsmeldingen, men det er også et politikkområde som ikke lar seg isolere fra de andre viktige temaene i meldingen, som olje og gass, fiskeri, miljøvern, forskning, regionalt samarbeid og folkerettslige spørsmål. Dette kan gi et inntrykk av at stortingsmeldingen utelater å problematisere nettopp forholdet mellom folk og ressurser, og kanskje spesielt økt press på naturressursene og uavklarte spørsmål i ufolks- og samerett. Disse problemstillingene var adskillig tydeligere i NOUen som var grunnlaget for stortingsmeldingen. NOUen utfordret til utforming av en prinsipiell politikk for aktiviteter i urfolksområder. Her innfrir dessverre ikke stortingsmeldingen helt, og her vil utfordringene utvilsomt melde seg som følge av økt aktivitet i olje- og gassektoren, gruve- og skogsdrift.

Når Regjeringen uttrykker at de ønsker å satse på dialog med vestlige land som USA, Canada og EU for å fremme norsk syn og norske prioriteringer i forhold til nordområdene, så er dette selvsagt viktig. Likevel er inndelingen i øst-vest av sekundær interesse i et sirkumpolart perspektiv. Dialogen bør etableres med så mange land som mulig, men det er naturlig at den sirkumpolare aksen er i fokus. Det er i disse områdene at de sterkeste interessene for samhandling og utvikling befinner seg. Urfolksdimensjonen er en felles dimensjon for de nordlige landene. Hvis nordområdepolitikkens fremste begrunnelse befinner seg i mulighetene for profitt ved å realisere ikke-fornybare ressurser i sårbare arktiske områder, må også selskapenes ansvar for samfunnsutviklingen understrekes. Tildelinger av konsesjoner må skje som en følge av informert forhåndssamtykke fra berørte parter, og ut fra en klar intensjon om at bidrag til en god samfunnsutvikling må være en del av ressursuttak i nord.

Positive tiltak

Nordområdemeldinga bringer også spennende tiltak til torgs. Fra samisk hold ønsker vi velkommen et internasjonalt fag- og formidlingssenter for reindriften i Kautokeino. Det er det mest konkrete tiltaket som kan signalisere regjeringens vilje til å føre en aktiv urfolkspolitikk. Dette er et viktig bidrag til samarbeid mellom utfolkene i Nord.  Etableringen av Barents-instituttet i Kirkenes er et gledelig løft for kompetansemiljøet i Sør-Varanger. Styrking av arbeidet innenfor Arktisk råd og Barentssamarbeidet er svært viktig, og etableringen av et permanent sekretariat for samarbeidet i Arktisk Råd er en del av dette.

Det er positivt at regjeringen vil fortsette arbeidet innenfor miljøområdet, og her må urfolks tradisjonelle kunnskaper om områdene, og vår mulighet til å bidra med informasjon om forurensing og miljøforandringer institusjonaliseres og kvalitetssikres. En av de største utfordringene vi står overfor er økt skipstrafikk som følge av olje- og gassvirksomhet, og en stadig lengre isfri periode. Arbeidet med å sikre beredskapen i nord vil ha stor betydning for samiske kyst og fjordstrøk, men også for andre urfolksområder. Årets vinner av Sofie-prisen, inuitkvinnen Sheila Watt-Cloutier viser hvilken rolle urfolksperspektivet bør ha i kunnskapsbasert miljøarbeid.

Urfolks mulighet til likeverdig deltakelse i internasjonale samarbeidsprosesser er en forutsetning for innflytelse på en framtidig nordområdepolitikk. Dette krever både adgang til og finansiering av deltakelse i aktiviteter og prosesser. Urfolks rolle som politiske aktører er ikke et nødvendig onde i nordområdeplitikken, men en betydelig ressurs i forhold til de politiske utfordringene i nord!

Aili Keskitalo, leder og presidentkandidat for Norske Samers Riksforbund (NSR)