"Diesels" bruk av Savios motiver i sin nyeste kleskolleksjon er et klassisk eksempel på at urfolkskunst kommersialiseres. Dette er vanlig praksis i mange urfolksområder. Samene har en særlig anledning til å påpeke dette for å hindre utnytting av samer og andre ufolk i verden på denne måten.
Hvem har ikke latt seg fascinere av John Andreas Savios tresnitt? Det samiske kjæresteparet, den ensomme reinen og bildet av mannen i kofte som er på tur over vidda er alle velkjente motiver, spesielt for oss som har vokst opp i Varanger-området. Savio som kunstner, og ikke minst det han betyr for samisk kultur setter ham i ei særstilling. Kunsten hans henger i dag på Nasjonalgalleriet, og omsettes også for en del penger.
"Diesel" er en kjent merkevare. Mennesker over hele verden bruker klærne fra klesgiganten, som tydeligvis i det siste har vært på reise i Sápmi for å la seg inspirere. Savios trykk har kommet på t-skjorter, uten at "Diesel" har klarert dette med BONO, organisasjonen for billedkunst og opphavsrett i Norge. Dermed har "Diesel" brutt åndsverksloven, men hovedpoenget er problemet med at urfolks kunst brukes kommersielt uten at opphavsfolkene har noe igjen for det. Pocahontas er et eksempel hentet fra Amerika, hvor Disney håver inn milliarder på de tradisjonelle fortellingene til Amerikas urfolk, om en av deres prinsesser. Det er det ikke vanskelig å forstå bitterheten blant de som lever i reservater, frarøvet sitt opprinnelige landområde, i samfunn med stor arbeidsløshet og i vanskelige sosiale forhold.
I utgangspunktet synes det utelukkende positivt og fremmende for den samiske kulturen at man trykker velkjente samiske motiver på klær som selges over hele verden, men det må understrekes at "Diesel" helt klart burde gått fram annerledes i denne saken. Selskapet selv har ytret i sakens anledning at "de ikke vil fremstå som ignorante" og at kolleksjonen har blitt utformet med inspirasjon fra samiske områder, men dette blir i den store sammenhengen for tynt og intetsigende, og vil ikke bidra til noen endring i utnyttelsen av urfolkskultur til kommersiell bruk.
Jeg mener at det må etableres krav om at slike multinasjonale selskaper må yte tilbake til de urfolkskulturene de "lar seg inspirere av". Gjerne noen internasjonale standarder med iboende sanksjoner, men la oss starte med noe litt nærmere oss selv. Hva om for eksempel Saviomuseet, Sør Varanger kommune, Sametinget og BONO forhandlet frem en ordning der multinasjonale selskaper må yte tilbake til samfunnene som kunsten springer ut av når de benytter kunst på denne uautoriserte måten på sine kleskolleksjoner? La oss sammen sette standarder for dette tilfellet og motvirke andre lignende tilfeller over hele verden!
Med andre ord; la dere gjerne inspirere av oss, men vi aksepterer ikke å bli utnyttet!
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake