Begynnelsen på en ny utvikling

Ole Henrik Magga åpnet sitt innlegg med å sitere fra NSRs første landsmøteresolusjon fra 1969, som omhandlet samenes rett til land og vann. Resolusjonen inneholdt 5 punkt:

1. Samisk bruksrett anses jevngodt med eiendomsretten.
2. At myndighetene medvirker til en kartlegging av de samiske rettighetsområder
3. At det ikke legges hindringer for den samiske bruksutøvelse i de aktuelle områder
4. At den økonomiske gevinst fra disse områder går til samene selv.
5. Enhver innskrenkning i disse rettigheter er gjenstand for erstatning etter vanlige regler.

Ole Henrik Magga sa at NSR ser i dette lovforsalget et nytt skritt i den utvikling vi har arbeidet for siden opprettelsen av NSR i 1968. - Vi har stått mye i front for dette arbeidet gjennom årene. Det har hatt sin pris, sa Magga.

– Lovforslaget er et oppgjør med en mørk fortid i landets historie, sa Ole Henrik Magga fra Sametingets talerstol. Magga trakk særlig frem erkjennelsen av  samisk utmarksbruk som et selvstendig grunnlag for rettigheter. – Dette er et endelig farvel med tankegodset omkring ”terra nullius”, mener Ole Henrik Magga.

Ole Henrik Magga poengterte imidlertid at lovforslaget ikke er helt ideelt i forhold til de krav som har vært formulert fra samisk side siden 1969. – Forslaget er et kompromiss og det er vi helt klar over, sa Magga. Ole Henrik Magga er overbevist om at loven vil bety noe positivt for Finnmark, ikke bare for den samiske befolkning. Magga mener at det altfor lenge har hersket en stor usikkerhet om mange sider ved ulike typer av naturressursbruk. - Loven vil danne en positiv ramme om dette, ikke minst fordi vi nå bedre kan se våre ressurser som voksne mennesker og ikke som umyndige og uansvarlige barn slik vi hittil er blitt behandlet som, sa Ole Henrik Magga.

Et barn av NSRs politikk

Jánoš Trosten sa i sitt innlegg at han vil jobbe for at et oljefond etableres i finnmarksloven. - Dette for å bygge opp en sterk infrastruktur i nordområdene, sa Trosten.

Janoš Trosten fremhevet under sitt innlegg at Finnmarkseiendommen er et barn av NSRs politikk. -Uten NSR ville vi aldri vært der vi er i dag.  Ingen kan motbevise et slikt faktum. Dagen i dag er en merkedag i NSRs lange og stolte historie, slo Trosten fast. - Likeså er etablering av sametinget og Indre-Finnmark Tingrett NSRs verk, simpelthen ene og alene.

Jánoš Trosten var i innlegget kritisk til at en næring prioriteres framfor andre og viser til at reindrifta er sikret ved lov plass i Finnmarkseiendommens styre. - Jeg ønsker ikke slike polariseringer blant vårt folk, vi må sammen dra lasset for hverandre og ikke forsterke myter om at reindrifta ene og alene er en kulturbærer og ikke andre samiske næringer, sa Trosten, - Jeg velger imidlertid å ha tillit til at reindriftens representant forfekter andre samers og finnmarkingers sak i Finnmarkseiendommens styre.

Trosten var også svært kritisk til at Statskog er i ferd med å selge bort festekontrakter i Finnmark fylke. Statskog er på denne måten i ferd med å selge bort inntekstgrunnlaget for Finnmarkseiendommen. -Dette viser at enkelte ansatte i Statskog ikke er kompetente til å stake en ny vei og ånd i den framtidig Finnmarkseiendommen, mente Jánoš Trosten.

Sjøsamene og østsamene skal også ivaretas

- Jeg er glad for at vi makter å vise stor enighet i en sak som berører hele det samiske folket og hele Finnmark, sa Berit Ranveig Nilssen

Nilssen sa at det er mye som er bra i dette lovforslaget, men hun ønsket i sitt innlegg å berøre det hun hadde forventninger til. - Jeg ønsker å minne om at den sjøsamiske kulturen er meget viktig for de samene som bor i kyst- og fjordområdene. Sjøsamene har lidd sterkt under fornorskningen. I mange områder er det språket og kulturen så hardt tråkket på at det nå er borte. På grunn av dette har sjøsamene et stort behov for å verne om kulturen, påpekte Berit Ranveig Nilssen. Nilssen mener at det tradisjonelle fjordfisket bør komme den lokale befolkninga til gode ved rettigheter. Folkeretten beskytter også denne levemåten fordi folkeretten beskytter det materielle kulturgrunnlaget. - Jeg er glad for at Stortinget ber regjeringa om å utrede samiske og andres rettigheter til fiske. Jeg håper dette arbeidet igangsettes snarest, før fisket forvinner helt fra de samiske kyst- og fjordområdene, sa Berit Ranveig Nilssen. - Det haster å sikre havressursene før ungdommen forlater området på grunn av arbeidsledighet.

Nilssen minnet også om at østsamene heller ikke må glemmes. Hun ser det som meget positivt at det bygges et museums og kultursenter for Østsamene. Det er nødvendig å bevare og styrke den østsamiske kulturen.

-Samerettsutvalget har foreslått tiltak ovenfor østsamene, og jeg hadde håpet at ihvertfall noe av dette hadde kommet med denne gangen. Når en ny prosess starter, så må man styrke østsamenes rettigheter, slik at den østsamiske kulturen også har en framtid, sa Berit Ranveig Nilssen. 

Også NSRs John Harald Skum og Geir Tommy Pedersen vektla at marine ressurser var utelatt fra loven. John Harald Skum mente at det blant den sjøsamiske befolkinga vil kunne bli oppfattet som et overgrep  at loven ikke omhandler de marine ressursene. - Disse ressursene er viktige faktorer for å sikre den samiske befolkningen på kysten, sa John Harald Skum.

Konsultasjonene ga gjennombrudd

Randi Skum vektla i sitt innlegg at regjeringens forslag til finnmarkslov som ble lagt fram i april 2003, ga liten grunn til å ha forventninger til den endelige lovteksten. Det var derfor et stort gjennombrudd når Justiskomiteen fatta vedtak om å gjennomføre konsultasjoner med Sametinget i arbeidet med loven. - Vedtaket om å gjennomføre konsultasjoner synliggjorde en ansvarlighet fra Justiskomiteen med komiteens leder i spissen som det står respekt av, sa Randi Skum.

Randi Skum sa seg godt fornøyd med justiskomiteens lovforslag, selv om hun ikke la skjul på at enkelte deler av loven kunne ha vært langt bedre. Her trakk hun fram svakheten ved at samiske sedvaner ikke har preget loven i så sterk grad som man skulle ønske.