Viktig å ha troverdighet og legitimitet

Sametingsrådet sier i redegjørelsen om Sametingets økonomiforvaltning at det er svært viktig for Sametinget å ha troverdighet og legitimitet både i det samiske samfunnet og storsamfunnet. Sametingsrådet ser det derfor som svært viktig at kritikken av Sametinget bygger på fakta, og at politisk uenighet om prioriteringer og veivalg ikke forveksles med forsvarlig økonomistyring og kontroll.

Sametingsrådet sier videre at økonomistyring handler om tre forhold som skal fungere selvstendig og hver for seg, men hvor de samlet utgjør en nødvendig helhet. Disse tre forholdene er internkontroll, eksternkontroll/revisjon, og kontrollkomiteens arbeidsbetingelser.

Godkjent av Riksrevisjonen

Når det gjelder internkontroll, som handler om interne administrative rutiner for økonomistyringen, påpeker Sametingsrådet at Sametingets budsjett fra omlegginga av budsjettvedtak i 2001 har blitt holdt, også i 2004. Sametingsrådet peker også på at Sametinget har i alle år fått godkjent sine budsjetter av riksrevisjonen.

Sametingsrådet benekter ikke at det er utviklingsbehov i forhold til økonomistyringen, og peker på at det i både 2004 og 2005 er iverksatt flere tiltak for å bedre internkontrollen. Eksempler på dette er oppdatering av ny økonomihåndbok, rutiner for innkjøp og arbeid med innføring av ny kontoplan.

Kontrollkomiteen har innsyn

Sametingsrådet mener at kontrollkomiteens arbeidssituasjon ikke må forveksles med at kontrollkomiteen ikke har innsyn i Sametingets økonomistyring. Det er full åpenhet og innsyn i regnskap og økonomiske disposisjoner på Sametinget, poengterer Sametingsrådet i redegjørelsen.

Sametingsrådet sier i videre at de ser at Sametingets kontrollkomité har begrensede muligheter for å ivareta sine oppgaver på en fullgod måte, siden det ikke er avsatt egne administrative sekretariatsressurser til dette arbeidet. Dette er forhold rådet mener det må ses nærmere på. Hvis kontrollkomiteen fremmer konkrete forslag om tilleggsressurser til komiteen, er rådet beredt til å medvirke til at det avsettes ressurser til komiteen.

Udokumenterte påstander fra kontrollkomiteens leder

Etter rådets mening er det overraskende og svært alvorlig i forhold til Sametingets autoritet og troverdighet, når kontrollkomiteens leder fremmer påstander i media om at Sametinget ikke har noen kontroll og økonomistyring uten at disse forholdene på noen måte, noen gang er tatt opp der slikt skal tas opp – i Sametinget selv. Heller ikke i etterkant av komitélederens påstander i media har kontrollkomiteens leder tatt initiativ til å fremme en sak i plenum. Bedre blir det heller ikke når kontrollkomiteens leder sine påstander ikke følges med dokumentasjon av noe slag. Derimot har kontrollkomiteen fattet følgende vedtak i sin virksomhetsberetning for perioden 24.10.02-26.01.04: ”Sametingets kontrollkomité kan på bakgrunn av Riksrevisjonens godkjenning av Sametingets årsregnskap for 2002 konstatere at de nødvendige kontrollene er gjort”, bemerker Sametingsrådet i redegjørelsen.

Ikke forveksle økonomiforvaltning med politisk uenighet

Sametingsrådet sier videre at den alt overveiende delen av kritikken mot Sametingets økonomiforvaltning av kontrollkomiteens leder er en kritikk av de politiske prioriteringer Sametinget har foretatt. Dette er legitimt, men kan ikke på noe som helst vis blandes sammen med økonomistyring.

Frustrasjon i det samiske samfunnet

Sametingsrådet sier videre i redegjørelsen at  midlene til samiske tiltak har ikke gått ned som følge av at de forvaltes av Sametinget. Men de har heller ikke økt i den grad en burde forvente. Det er derfor forståelig at det brer seg en viss frustrasjon i det samiske samfunnet over at etableringen av Sametinget ikke har virket til enda bedre økonomiske rammebetingelser.

Sametingsrådet påpeker at selv om statsbudsjettet har hatt en voldsom vekst , så har det ikke vært økning i midler til samiske formål. Sametingsrådet sier at Sametingets innflytelse over regjeringens budsjettprosesser er i dag minimal. Det er derfor påkrevd at det ganske raskt settes i gang et arbeid med å få på plass forhandlingsmodeller mellom regjeringen og Sametinget om budsjettet til samiske formål.

Trenger egen samisk forvaltning

Sametingsrådet sier i redegjørelsen at vi trenger en egen samisk forvaltning med mennesker med innsikt og kompetanse, under samisk demokratisk kontroll, får å kunne ta vare på vår kulturarv.

Sametingsrådet mener at når det fra ulikt hold antydes at Sametingets administrasjon er overdimensjonert eller resultat av feilprioriteringer, så sies det samtidig at det samiske samfunnet må ta til takke med tjenester som er mye dårligere enn for samfunnet for øvrig når det gjelder å få lærebøker, sikre og utvikle språket, formidle og tilgjengeliggjøre litteratur eller ta vare på våre kulturminner.

Sametinget skal utforme politikk

Sametinget rolle er ikke ensidig å forvalte og fordele Stortingets bevilgninger. Til det trenger vi ikke 39 folkevalgte representanter. Sametinget skal være politikkutformer, premissleverandør og iverksetter. Det arbeides aktivt for å få politisk gjennomslag på helt sentrale områder for samiske samfunns framtid som landrettigheter, kulturelle møteplasser og næringsutvikling, redegjør Sametingsrådet. Sametinget har aldri behandlet så mange egne politikkutformende dokumenter som i den siste perioden.