Sametinget har også bedt om å få en redegjørelse for hvordan samiske interesser kan sikres i WTO-forhandlingene. Avtalen vil kunne gi store konsekvenser for landbruket i Norge, og det er antydet at 20.000 gårdsbruk vil kunne forsvinne som følge av denne avtalen. Noen har gått så langt som å antyde en halvering av antall gårdsbruk i Norge.

Jordbruket tynnes ut

- Jordbruksmiljøene i samiske områder begynner å tynnes ut. Det er blitt langt mellom gårdene, og det skaper store problemer for de gjenværende brukene. Når du jobber alene på gården og det er langt til dine kolleger så vil det faglige miljøet bli dårligere. Hittil har landbrukssamvirket hatt ansvaret for transport av bl.a. kjøtt og melk uten at avsidesliggende bruk har måttet betale ekstra for de lange avstandene. Men vi ser tendenser til at brukerbetaling blir vanligere ellers i samfunnet. Brukernes egenfinansiering av mattilsynet er et eksempel på det, skriver Sametinget i notatet.

Alternativet er ledighet eller flytting

Jordbruket i samiske områder tåler ikke flere nedlagte gårdsbruk. Et annet forhold er den ensidige produksjonen som er i samiske områder der ku og sau er nesten enerådende. Det gjør at jordbruk i samiske områder er særlig utsatt. Det er vanskelig å finne alternative arbeidsplasser i distriktene. Løsning ved nedleggelse av bruk er ofte enten ledighet eller flytting til sentrale områder, hevder Sametinget.

Frykter for rekrutteringen

Når det gjelder rekruttering er det en stor utfordring. Ser man på situasjonen i jordbruket i samiske områder har kun tredjeparten sikret seg noen til å ta over driften på bruket. Det er imidlertid forskjell i de samiske områdene også med tanke på rekruttering. Det er en større avventende holdning blant unge til å overta gårdsbruk i indre Finmark enn i andre områder. Når det i tillegg er stor usikkerhet med konsekvensene av en WTO-avtale så frykter vi for at rekruttering av unge til jordbruket i samiske områder vil bli enda dårligere, skriver Sametinget i notatet til landbruksminister Lars Sponheim.

Vil omfatte reinkjøttproduksjonen

Det foregår produksjon av reinkjøtt i Sverige, Finland, Norge og Russland. En WTO-avtale vil omfatte all handel inkludert produksjon av reinkjøtt. Ved det videre arbeid med WTO-avtalen må regjeringen sikre at reindriftsnæringen får gode økonomiske rammevilkår som sikrer en bærekraftig reindriftsnæring i hele landet. Reinkjøtt som et sensitivt produkt for Norge må gis en særskilt behandling i de videre forhandlingene med WTO, mener Sametinget.

Viktig for samisk kultur

Videre påpeker Sametinget at landbruket har en multifunksjonelle rolle. Det vil si at landbrukets rolle ikke bare er å produsere varer, men også ivareta matvaresikkerhet, bosetting, miljø og kulturlandskap. Jordbruket har også betydning for å sikre det materielle grunnlaget for samisk kultur. Jordbruket har en stor betydning i å bevare og utvikle samisk språk og kultur.

Trenger sterk beskyttelse

Internasjonale konvensjoner gir etniske minoriteter materielle rettigheter. Jordbruk er en del av det materielle grunnlaget for samisk kultur i likhet med samisk reindrift, og det taler for at den norske stat må gi det samiske jordbruket og reindrift en sterk beskyttelse til å kunne utføre næringsvirksomhet, understreker Sametinget.

Vil være med på drøftinger

Sametinget understreker til slutt i notatet til statsråden at det er viktig å se landbrukspolitikken i en same- og samfunnspolitisk sammenheng. Når regjeringen og Landbruksdepartementet begynner arbeidet med å legge om og tilpasse landbrukspolitikken i landet til WTO-avtalen, så forventer Sametinget at de blir invitert til drøftinger om forhold som har betydning for det samiske jordbruket.