!!!!!!!! Dette er NSRs gamle nettside !!!!!!!!

!!! Den nye nettsiden finnes på nsr.no !!!

 RSS feed

Vállje sámegiela!

Samler samiske landbrukstermer

Leder av Deatnogátti Sámiid Searvi John Trygve Solbakk. Her sammen med Aage Solbakk som skal delta i prosjektets referansegruppe.

Deatnogátti Sámiid Searvi har søkt Sametinget om prosjektmidler for å samle og publisere samiske landbrukstermer. Mange av disse termene er i dag i ferd med å forsvinne. Sametingets tilskuddsstyre avgjør søknaden på sitt møte i disse dager.



Publisert: 15.12.2004

Formålet med prosjektet er å bevare landbrukstermer til de kommende generasjonene, gjennom å registrere benevnelser som finnes i skriftlige og muntlige kilder.

Tana størst på landbruk

I prosjektbeskrivelsen påpeker Deatnogátti Sámiid Searvi at Tana er den største landbrukskommunen i Sápmi. Her har det vært jordbruk i hvert fall siden midten av 1700-tallet. De fleste låneordene her kommer fra finsk. På kysten kommer derimot mange av låneordene fra norsk, noe man også ser i Kautokeino.

Dagros erstatter Šelggo

Samiske fjøs er nå innhentet av den moderne tiden, og landbrukstermene blir dermed også påvirket av dette. Dagens landbruk er i stor grad fornorsket. For eksempel har ikke kuene lenger gamle samiske navn, slik som Berjjo, Girjjo, Šelggo osv. I stedet har man tatt i bruk norske navn slik som Dagros, Kvellros og liknende. Fjøsspråket har også forandret seg drastisk, slik at de samiske termene ikke lenger er i bruk i det daglige arbeidet. Disse termene er på norsk, og dermed ender man opp med et blandingsspråk som høres rart ut for dem som ønsker å bevare og utvilke et godt fagspråk innen landbruket, argumenterer Deatnogátti Sámiid Searvi overfor Sametinget.

Intervjue eldre

Deatnogátti Sámiid Searvi vil altså nå samle landbrukstermer som finnes i skriftlige kilder, f.eks. i Konrad Nielsens ordbøker. De vil også intervjue eldre mennesker som har arbeidet i landbruket, og spørre dem om hvilke ord de har brukt når de har levd og arbeidet som småbrukere eller som tradisjonelle fastboende, og hvilke ord de har brukt i det moderne landbruket.

Hefte

Resultatet av prosjektet, de innsamlede termene, kan Sametinget publisere i sin orddatabank, og i tillegg vil det bli trykket et hefte. Sameforeningen anslår at et slikt hefte vil være på omtrent 25 A4 sider. Prosjektet er beregnet å vare i tre måneder.





Kommenter denne artikkelen   
NSR i media
Flertallet imot at Sametinget tar over reindriftsforvaltningen
Same eller ikke - hvem bestemmer?
Dyr i drift eller dyrebar?
– Reinspikka rasisme
– Ikke norske flaggets dag

 

Sist kommenterte artikler

20 års kamp for samiske stedsnavn i Skånland kommune
  • SAMER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
NSRs historie
  • Bokep Online Fardad
  • På tide å oppdatere?
Samisk hus i Oslo jubilerer
  • Grafikken
  • Jubileumsgrafikk
  • Misbruk av sameflagget

 

Norgga Sámiid Riikkasearvi
Norske Samers Riksforbund

Postboks 173 - 9521 KAUTOKEINO
Tlf.: +47 78 48 69 55 * Fax: +47 78 48 69 88 *
nsr(a)nsr.no
Mobil: +47 988 50 273 - Org.nr: 971 481 463

 

Layout: Heaika N. SKum
Webløsning:
Interkodex A/S