Formålet med prosjektet er å bevare landbrukstermer til de kommende generasjonene, gjennom å registrere benevnelser som finnes i skriftlige og muntlige kilder.

Tana størst på landbruk

I prosjektbeskrivelsen påpeker Deatnogátti Sámiid Searvi at Tana er den største landbrukskommunen i Sápmi. Her har det vært jordbruk i hvert fall siden midten av 1700-tallet. De fleste låneordene her kommer fra finsk. På kysten kommer derimot mange av låneordene fra norsk, noe man også ser i Kautokeino.

Dagros erstatter Šelggo

Samiske fjøs er nå innhentet av den moderne tiden, og landbrukstermene blir dermed også påvirket av dette. Dagens landbruk er i stor grad fornorsket. For eksempel har ikke kuene lenger gamle samiske navn, slik som Berjjo, Girjjo, Šelggo osv. I stedet har man tatt i bruk norske navn slik som Dagros, Kvellros og liknende. Fjøsspråket har også forandret seg drastisk, slik at de samiske termene ikke lenger er i bruk i det daglige arbeidet. Disse termene er på norsk, og dermed ender man opp med et blandingsspråk som høres rart ut for dem som ønsker å bevare og utvilke et godt fagspråk innen landbruket, argumenterer Deatnogátti Sámiid Searvi overfor Sametinget.

Intervjue eldre

Deatnogátti Sámiid Searvi vil altså nå samle landbrukstermer som finnes i skriftlige kilder, f.eks. i Konrad Nielsens ordbøker. De vil også intervjue eldre mennesker som har arbeidet i landbruket, og spørre dem om hvilke ord de har brukt når de har levd og arbeidet som småbrukere eller som tradisjonelle fastboende, og hvilke ord de har brukt i det moderne landbruket.

Hefte

Resultatet av prosjektet, de innsamlede termene, kan Sametinget publisere i sin orddatabank, og i tillegg vil det bli trykket et hefte. Sameforeningen anslår at et slikt hefte vil være på omtrent 25 A4 sider. Prosjektet er beregnet å vare i tre måneder.