Samekonferansen slår fast at ressursene utenfor kysten og i de nære havområder i uminnelige tider har dannet et viktig materielt grunnlag for samisk kultur. Det er også i disse områdene at den samiske befolkningen ble utsatt for det sterkeste fornorskningspresset. Samene har imidlertid aldri gitt fra seg noen rettigheter, verken til land-, vann- eller naturressurser, i forhandlinger, ved salg eller andre overdragelser. Den samiske eiendoms-, besittelses- og bruksrett gjelder ennå, som den har gjort i uminnelige tider, heter det i resolusjonen fra samekonferansen.

Omgår ILO konvensjonen

Samekonferansen beklager at rettighetene til de marine ressursene og sjøarealene er utelatt i den norske regjeringens forslag til Finnmarksol. Dette mener konferansen er å omgå ILO-konvensjonens bestemmelser på dette området. ILO-konvensjon nr. 169 omfatter, i tillegg til landområder, også de marine ressurser og sjøarealer i samiske områder. Konvensjonen fastsetter at begrepet ”landområder” skal omfatte begrepet ”territorier”, noe som dekker totalmiljøet i de områdene urfolk lever i.

Klare krav

På bakgrunn av dette, krevde derfor samekonferansen primært at samenes rettigheter til marine ressurser og sjøareal slås fast i Finnmarksloven og alle senere lovreguleringer, når slike rettigheter er fastslått av det nye samerettsutvalget for Troms og sørover.

Sekundært mener konferansen at det kan gjennomføres som et eget lovarbeid om samiske rettigheter til de marine ressurser. Formålet er å styrke det materielle grunnlag for samisk kultur, blant annet gjennom opprettelsen av en marin urfolkssone. Dette må skje på en slik måte at internasjonale konvensjoner, herunder ILO-konvensjon nr. 169, overholdes og oppfylles.

Strakstiltak må til

Samekonferansen tilrår videre at parallelt med at de samiske rettighetene slås fast i lovs form, gjennomføres strakstiltak som har som formål å redusere skadevirkninger av dagens forvaltningsordning.

Samekonferansen mener at følgende tiltak er av kritisk viktighet:

• Uttak av kongekrabben bør økes kraftig. Krabben er en økologisk katastrofe gjennom at fisk, bunndyr og tang og tare påvirkes negativt av krabben. Uttak av kongekrabben bør reserveres lokale fiskere, som kan hente inn litt av de tap de er påført av krabbens invadering av fjordene.
• De samiske fiskernes rettigheter må legges til grunn ved tildeling av fiskekvoter. Det må videre utarbeides mekanismer som ivaretar rettighetene i forbindelse med eventuelle olje- og gassutbygginger i Lofoten/Vesterålen og Barentshavet.