Østsamisk museum
Spørsmålsstiller: Gunn-Britt Retter

Hva er status for Østsamisk museum i dag, spesielt i forhold til det byggetekniske som arbeidet med klima og ventilasjonsanlegget? Er dato for offisiell åpning satt? 

Standard for magasin er en utfordring for alle de samiske museene, og er en generell utfordring for evt. tilbakeføring av gjenstander. Finnes det en plan for hvordan magasinene i Østsamisk museum, som er et nytt bygg, skal bli oppgradert til standard som kreves for lagring av gjenstander? 

Det har gått svært lang tid siden museumsbygget ble reist og frem til i dag da det fortsatt ikke er åpnet for publikum. Man kan gå ut i fra at ventetiden er brukt til å planlegge museets hoved utstilling, kan Sametingsrådet gi en status for om man er i rute for denne (Iflg. Sametingsrådets beretning i februar skal den være klar i desember 2013)? 

Hvordan er skoltesamer i Neiden og områdene rundt inkludert i museet per i dag?

Finnmárkkukommišuvdna
Spørsmålsstiller: Gunn-Britt Retter

Beaggá medias ahte ruhtadeapmi mii Stáhtabušeahttas juolluduvvo Finnmárkkokommišuvnna bargui ja fievrriduvvo Duompstuollohálddáhusa bokte Troanddimis, unnu ovdal go joavdá Finnmárkkukomišuvnnii, go Duompostuollu hálddahus váldá alccesis beanta stuorra oasi juolludeami (dán jahki 4 mill ruvnnu). 

NSR/SáB atná dan hui dehálaččan ahte Finnmárkkokommišuvnna basttášii bargat nu buori guorahallanbarggu go vejolaš dan ruhtademiin maid Stuorradiggi juolluda dasa ja mii eat oainne ahte Duopmostuolu hálddáhusa dárbbáša alcces váldit oasi dan juolludeamis.

Dat ii leat amas ášši dahje ođđa hástalus, ja NSR/SáB lea ovdal lokten dán ášši Sámedikki bušeahta barggu oktavuođas. NSR/SáB háliida diehtit manne dát ášši ii leat čovdojuvvon ja mii háliidat diehtit maid Sámedikkeráđđi lea bargan njulget dán ášši, sihkarastin dihte Finnmárkkokommišuvnna ruhtadeami.

Vegløsning til den lulesamiske bygda i Musken 
Spørsmålsstiller: Ann-Mari Thomassen
NSR har hatt fokus på en vegløsning til den lulesamiske bygda Musken i Tysfjord over lang tid og deltatt med ressurspersoner i ulike arbeidsgrupper.

Lokalbefolkningen i Tysfjord har ført en 60 års vegkamp. Musken er det siste tradisjonelle bosetningsområde i fjordene i lulesamisk område. Bygda har slitt med fraflytting over flere år. En vegforbindelse til Musken vil kunne sikre dagens bosetting og legge til rette for at flere kan bosette seg i bygda. 
Tysfjord kommune har ferdigstilt forprosjektet «Vegløsning til Musken» som anslår en kostnadsramme på ca 377 millioner for en vegløsning langs Hellemofjorden til Musken. 

Muskenvegen var ikke berørt i Nasjonal Transportplan og man må dermed finne andre løsninger.

Sametingsrådet har tidligere uttrykt støtte til Muskenvegen i forbindelse med møter i Tysfjord. Hva har sametingsrådet konkret gjort i forbindelse med vegløsning til Musken?

Samisk innhold i det grenseoverskridende samarbeidet i Interreg – delprogram Sápmi 2014 – 2020
Spørsmålsstiller: Ann-Mari Thomassen
På overvåkningskomitemøtene i Tromsø 11. desember 2011 og  Helsingfors 28. mai i 2013 etterlyste Kommunal og regionaldepartementet Sametingets engasjement og deltakelse i det samiske programinnholdet for ny programperiode for 2014 – 2020.

Har sametingsrådet satt i gang arbeidet med det samiske innholdet sammen med Troms og Nord-Trøndelag fylkeskommuner? 


Samerettsutvalget 2 – og Statskog SFs agering i SRU 2 området
Spørsmålsstiller: Ann-Mari Thomassen
Statskog SF har satt i gang salg av skogseiendommer i SRU 2 området – salget er en del av det største statlige salget av skogeiendom i moderne tid i følge Statskog SF. Eiendommene ligger i områder som berøres av Samerettsutvalget 2 og det vil dermed si at rettighetsforholdene til utmarksressursene ikke er avklarte. 

NSR har tidligere reist sak på Sametinget om Statskog SFs salg av eiendommer i SRU2 området. Har sametingsrådet fulgt opp eiendomssalget med Statskog SF? Hva oppnådde man i forhold til temaet? Hvor langt er man kommet i forhold til oppfølgningen av Samerettssutvalget 2?

Eierskapsspørsmålet for samiske videregående skoler
Spørsmålsstiller: Aili Keskitalo
Hva er status for eierskapsspørsmålet ved de samiske videregående skolene, og når vil nye styrer for skolene bli oppnevnt?


Revidering av fag og timefordeling
Spørsmålsstiller: Kirsti Guvsám
I sametingsrådets beretning fremkommer det at fag- og timefordelingen er revidert. I den sammenheng ber vi om å få avklart følgende:

1. Ett av hovedproblemene etter innføringen av kunnskapsløftet har vært at så mange elever med samisk 3 og samisk 2 har sluttet i faget samisk. Vil revideringen bidra til at færre elever slutter i samisk, og i tilfelle hvordan?
2. I sametingsrådet beretning fremkommer det at det er forhandlet frem særskilte bestemmelser om tilrettelegging av tid til samisk. Hva omfatter disse særskilte bestemmelsene, og kan disse tilgjengeliggjøres for representantene?
3. I beretningen fremkommer det også at Kunnskapsdepartementet har foreslått en generell økt fleksibilitet i grunnskolen, og at skoleeiere med det får myndighet til å omdisponere inntil fem prosent av andre fag til samisk. Kan sametingsrådet gjøre rede for sannsyligheten for at skoleeiere vil benytte omdisponeringsmuligheter til faget samisk, når vi stadig hører at det er generell mangel på lærekrefter i faget samisk? Videre vet vi at enkelte skoleeiere og skoleledere velger å organisere faget samisk på en slik måte at de ikke gir undervisning første skoleåret, men at de gir flere timer andre skoleår (eks. Kaiskuru skole i Alta). Kan sametingsrådet gi en vurdering av sannsynligheten for at skoleeiere og skoleledere som allerede virker å nedprioritere organiseringen av samiskfaget, vil benytte fleksibilisering av ressurser til fordel for samiskfaget? 

Valgmanntallet
Spørsmålsstiller: Aili Keskitalo
Fristen for registrering til Sametingets valgmanntall går ut om noen får uker. I forbindelse med Sametingsvalget i 2009 hadde Sametinget en egen kampanje for rekrutteringen. Hvilke tiltak utover muligheten til registrering via nett har Sametinget igangsatt eller planlagt denne gangen?

Hvilke andre media enn Salangen News har fått tilskudd til fokus på valgmanntallet i år?

Sjøsamisk strategimøte
Spørsmålsstiller: Silje Karine Muotka

Fraflyttingen i sjøsamiske områder er stor, noe som har fått forskere til å slå alarm. For eksempel bodde det i 1960 - 2706 personer i Loppa kommune. I dag er folketallet 1070, noe som tilsvarer en reduksjon på 60 prosent. 

I mediene har det fremkommet at president Egil Olli har lovt et sjøsamisk strategimøte den 10.10.2012 i NRK Sápmi.

I nyhetssaken fremkommer blant annet:

”Nå oppfordrer Olli alle interesserte aktører til å sette seg rundt samme bord og lage en felles strategi på hvordan man skal snu den negative utviklingen.”

Dette møtet er ikke blitt holdt, og spørsmålet er hvorfor sametingsrådet ikke har prioritert denne saken som de selv har løftet i det offentlige rom? I sjøsamiske områder har utspillet skapt forventninger og håp om at Sametinget tar tak i de sammensatte årsakene til fraflyttingen.
 

Nussir - Sametingets holdning til prosjektet
Spørsmålsstiller: Silje Karine Muotka
Vi har registrert at Sametingets arbeid med å forhandle frem avtaler med Nussir ASA jfr. Sametingets mineralveileder har stoppet opp. Videre har Sametinget ikke gitt høringsuttalelser til utslippstillatelsen i Repparfjorden.

Saken med Nussir er svært aktuell, blant annet fordi det varsles fra selskapet at funnene er betydelig større enn opprinnelig anslått. Saken er ventet fra næringsminister Giske i nær fremtid.

Saken om å behandle Nussir er løftet i forslag i Sametinget tidligere. Hvorfor har Sametingsrådet ikke fremmet saken om Nussir ASA til plenum? Det er viktig å behandle saken om Nussir fordi virksomheten som planlegges vil påvirke samiske interesser i området i sterk grad. Sametinget må derfor, nå når konsekvensanalysene er gjennomført, utslippstillatelsen er til behandling med de reservasjoner Klif har gitt og Nussir ikke er aktive i forhold til videre forhandlinger med Sametinget – behandle saken i plenum.