Når Sametingets plenum nå konstitueres 3. juni, er det siste gangen Sametingsrepresentanene møtes før Sametingsvalget. 

NSR har som vanlig gjort en ivrig jobb med å fremme nye saker og spørre spørsmål til Sametingsrådet. Av åtte nye saker som til sammen fremmes til plenumsmøtet har NSR fått gjennom tre.

Ny sak 2: Gjeninnføre 5-km grense for innlandsfiske i Finnmark

Forslagsstiller: Trond Are Anti

5-km-grensen var en forvaltningsmodell som regulerte innlandsfiske i Finnmark. Utlendinger fikk ikke lov å fiske i fjellvann og innsjøer lenger enn 5 kliometers avstand fra offentlig veg, etter såkalte ikke-anadrome fiskearter som eksempelvis røye og fjellvannsørret. 

5-km-sonen ble opphevet da Stortinget vedtok Finnmarksloven i 2005. Oppheving av 5-km-regelen i 2005 har medført til dramatisk økning i antall utledninger som fisker i Finnmarks fjellvann og innsjøer. Sametinget er bekymret for utviklingen og er redd for at vann og elver blir ødelagt. Sametinget viser blant annet til en episode der tre finlendere ble anmeldt for å ha brukt levende agn, i forbindelse med innlandsfiske i Sør-Varanger i Finnmark. Dette er strengt forbudt.

Sametinget ser nå at det er flere og flere utlendinger som bruker muligheten til å fiske i innsjøer og fjellvann i Finnmark. Dermed har disse ofte fortrengt lokalbefolkningen bort fra sine tradisjonelle områder.

I Finnmarkslovens formålsparagraf står det ”Lovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv”. Opphevingen av 5-km sonen ivaretar ikke de samiske interesser.

Med utgangspunkt i de folkerettslige sidene av saken, ILO-konvensjon nr. 169 (Urfolkskonvensjonen som er ratifisert av Norge) som vedrører samenes rett til naturressurser, så ser Sametinget muligheten til å begrense/forby utlendingers mulighet til innlandsfiske i Finnmark. 

Ny sak 3: Sametinget må iverksette tiltak for å sikre fiskemottak

Forslagsstiller: Silje Karine Muotka

Fiskemottak er en grunnstein i fiskerisamfunnene. Den senere tiden har lave fiskepriser ført til stengte mottak, og i Loppa er det nå varslet at fiskemottaket i Bergsfjord og Øksfjord skal legges ned. Dette er en alvorlig utfordring for spesielt båter under 30 fot i Loppa, og vil kunne påvirke bosetningen og rekrutteringen til fiskeriene i området dramatisk. 

Det er behov for at Sametinget nå gjennomgår mottaksstrukturen med vekt på de mindre fiskeriavhengige samfunnene. Mottakene må videreutvikles for å kunne drive med flere former for foredling av fiskeprodukter lokalt for å sikre enda et bein å stå på ved konjunktursvingninger i næringen.

Det er avgjørende at Sametinget i dialog med de kommunene det gjelder, samt øvrige myndigheter som for eksempel Innovasjon Norge at mindre fiskemottak blir prioriterte med tanke på videreutvikling og sikring av en mottaksstruktur for mindre fiskeriavhengige samfunn.

Sametinget må gjennomgå virkemiddelordningene for å kunne bidra til å stabilisere mottaksstrukturen og å sikre nødvendig nyutvikling for fiskemottakene i denne sammenhengen. 

Ny sak 4: Sametinget tilrår ikke seismikkskyting og oljeutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja

Forslagsstiller: Ann-Mari Thomassen

I en verden der natur stadig går tapt, består Lofoten, Vesterålen og Senja av et rikt naturmangfold som fortsatt har sine beste dager i vente, hvis vi griper mulighetene i en oljefri fremtid.

Matfatet og naturskattene som kysten vår har bestått av i århundreder, blir stadig viktigere. Vi har rike fiskeriressurser til en økende verdensbefolkning som trenger mat. Det spises 35 millioner norske fiskemåltider hver dag.

Sokkelen i Vesterålen er for smal til at det er plass til både oljeindustri og fiskeri. Her må samfunnet velge mellom et fornybart matfat eller forurensende oljefat.

Havområdet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er unikt, verdifullt og viktig å ta vare på. Her gyter den siste store torskebestanden i verden. Kombinasjonen næringsrikt atlanterhavsvann og smal kontinentalsokkel gjør havområdene her spesielt rike på naturverdier, og derfor også spesielt sårbare for forurensning. Ei oljeulykke kan få dramatiske konsekvenser.

Verden står overfor dramatiske klimaendringer. Oljeindustrien er Norges største klimaforurenser og har, siden 1990, nesten doblet sine klimagassutslipp. Økt oljeutvinning og bruk av fossil energi skaper negative klimaforandringer. Forurensning rammer de fattigste over hele kloden, og spesielt rammes urfolk i arktiske områder hardt, blant annet ved forverring av tilgjengeligheten til arter som er viktige i utøvelsen av tradisjonelle næringer. I Lofoten, Vesterålen og Senja har fiskeriene alltid vært, og er en betydningsfull tradisjonell næring som er viktig å opprettholde for fremtiden, for den lokale samiske og kystnære befolkningen.

Seismikkskyting i alle faser i oljeutvinninga og vil fortrenge fiskerinæringen i regionen. Det skytes seismikk både når det letes og når det utvinnes olje. I følge Havforskningsinstituttet går fangsten ned mellom 50 og 80 prosent, i en radius på 33 km fra området hvor det skytes seismikk

Norges fiskarlag er imot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. De etablerte havbruksnæringene har skapt grunnlaget for bosetting og arbeidsplasser i regionen. Oljeindustrien kan ikke sameksistere med to av bærebjelkene i regionen: Fiskeri og reiseliv. Hvis ikke Norge et av verdens rikeste land har råd til å la noe av oljen vi har funnet ligge igjen, hvem skal da gjøre det?

Sametinget vektlegger at hensynet til fremtidige generasjoner, verdens klima og verdens matfat står på spill. Sametinget tilrår ikke åpning for oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja, heller ikke tilrås det at det åpnes for konsekvensutredning for oljeboring.