I inneværende periode signeres avtaler med Hedemark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland fylkeskommuner. I en felles kronikk skriver NSRs sametingsrepresentanter Geir Tommy Pedersen (Nord-Troms), Randi A. Skum (Midt-Troms) og Ann-Mari Thomassen (Sør-Troms) at samarbeidsavtalene bidrar til å løfte nødvendige samiske tiltak i de samiske områdene. Dette er tiltak som direkte påvirker den enkete sames hverdag.
Videre skriver NSR-representantene følgende:
Det er laget rutiner for faste konsultasjoner mellom Sametinget og Troms fylkeskommune. Fordeling av midler til samiske tiltak kordineres. Begge parter har satt av midler til oppfølging av tiltak i avtalen. Samarbeidsavtalen mellom Troms fylkeskommune og Sametinget har gitt begge parter nye muligheter. Avtalen setter samarbeid inn i et system, og sikrer felles innsats for samisk utvikling i fylket.
Språksenterene
Tre samiske språksenter med regionalt ansvar er etablert i henholdsvis Sør-Troms, Nord-Troms og Tromsø. Fylkeskomnunen har definert de samiske språksentrene som jenvngode med kulturhus. Språksentrene mottar driftsøtte fra både Sametinget og fylkeskommunen til aktivt samisk språk- og kulturarbeid. De samiske språksentrene spiller en viktig rolle i bevaring og utvikling av samisk språk.
Ája samisk senter i Nord-Troms og Várdobáiki i Sør-Troms/ Nordre Nordland mottar driftsstøtte fra partene. Ája samisk senter er gang med utbygging for etablering av kontorlokaler til en rekke samiske institusjoner, og ny aktivitet. Her har Sametinget og Troms fylkeskommune bidratt økonomisk og vært med som pådrivere for å få Ája realisert. Sametinget og Troms fylkeskommune har også gitt støtte til Lásságammi i Skibotn, Gamtofta i Sørreisa og Samisk hus på Senja.
Sameforeningene viktig del
De tallrike sameforeningene er en viktig del av den samiske infrastukturen i Troms. Noe av det arbeidet som sameforeningene har drevet på frivillig basis, drives videre av samiske institusjoner. Sameforeningene er likevel en viktig del av den samiske infrastrukturen, og driver aktivt kulturpolitisk arbeid. Det er derfor gledelig at Troms fylkeskommune, så vidt vi kjenner til, er blant de første fylkeskommunene som gir grunntilskudd til sameforeninger, uavhengig av om de har etablert fylkesledd eller ikke. Sameforeninger er som regel direkte tilknyttet en hovedorganisasjon, og har ikke dannet fylkesledd.
Riddu Riđđu og Márkomeannu
Riddu Riđđu er kjent for de fleste som urfolksfestivalen i Kåfjord i Nord-Troms, og drives i stor grad på frivillig basis. Riddu Riđđu er en møteplass for alle generasjoner, og betyr mye for økt samisk selvbevissthet og synliggjøring av det samiske. Riddu Riđđu synliggjør også den kontakten som samer har opparbeidet seg med andre urfolk i verden. Márkomeannu samisk festival er Sør-Troms/ Nordre-Nordlands svar på Riddu Riđđu, og Sametinget er sammen med Troms fylkeskommune sentral også her med økonomisk støtte.
Kompetanseheving på skolene
Mest synlig nå er den kompetansehevingen som foregår i de videregående skolene i Troms, via prosjektet "samisk kulturkunnskap". Troms fylkeskommune har satt seg den ambisiøse og flotte målsettingen at ”ingen skal gå ut av de videregående skolene i Troms uten grunnleggende kunnskaper om samiske forhold”. På oppstartskonferansen for prosjektet tidligere i høst kom det fram at ungdom i løpet av hele skoletiden kan ha lest et lite avnitt om samisk kultur, og ikke hatt undervisning om temaet. Desto viktigere er prosjektet samisk kulturkunnskap og det anvaret Troms fylkeskommune tar for å videreutdanne lærere i samisk kulturkunnskap, og integrere samiske emner i alle fag.
Prøvevalg også for Sametingsvalget
Sametingsvalget bør være med i gjennomføringen av prøvevalg ved de videregående skolene. Prøvevalgene gjennomføres i forkant av Stortings- og sametingsvalget 2005. Samtlige elever bør få stemme ved prøvevalg til Sametinget. Det vil gi elevene i de videregående skolene verdfull kunnskap om samenes parlament, Sametinget og det forestående sametingsvalget.
Kommenter denne artikkelen
Tips en venn Gå tilbake