Valgåret 2013 startet friskt med en debatt om Sametingets valgmanntall og det samiske demokratiet. Dessverre sklei denne debatten, som mange debatter tidligere, ut i en gjørmekamp over hvorfor ikke-samer ikke kan få tilgang til de demokratiske rettighetene i det samiske samfunnet. Når avisa Ságats redaktør Geir Wulff karakteriserer valgmanntallet som et samisk apartheidstyre, så får vi ikke diskutert den virkelige legitimitetsutfordringen.

Det viktigste spørsmålet er hvordan vi skaper et system der de som faktisk har anledning til å melde seg inn gjør det, og der Sametinget har legitimitet blant samer flest. Denne legitimiteten har lite å gjøre med kravene som er satt for innmelding i manntallet per i dag. Spør du en same som har valgt å ikke melde seg inn om hvorfor hun ikke har gjort det, så er det sjelden at svaret vil være ”fordi mannen min ikke får lov å være med”.

Jeg synes det er viktig å poengtere at det ikke kan være et mål i seg selv å for en hver pris få et størst mulig valgmanntall. Grunnlaget for at Sametinget finnes er at det skal være et representativt urfolksorgan, ett tillegg til og en del av det øvrige demokratiske systemet; en demokratisk kanal for det samiske folket. Det vil være en undergraving av dette grunnleggende prinsippet å åpne portene og bare legge selvidentifisering til grunn.

NSR ønsker en fordobling, gjerne en tredobling av Sametingets valgmanntall, primært gjennom å rekruttere flere av dem som etter dagens kriterier kan registrere seg som velgere. Det er sant at mange som har giftet seg inn i samiske familier, og blant annet oppdrar samiske barn, både lærer språket og etter hvert får et veldig nært forhold til både samisk kultur og samiske samfunnsforhold. Men vielsesattesten i seg selv som en inngangsbillett til Sametingets valgmanntall virker som en gammeldags tilnærming.

Et annet problematisk forhold er hvor grensen skulle blitt trukket. I dagens samiske samfunn er samboerskap veldig vanlig, og ikke minst er skilsmisser nesten like vanlig blant samer som i befolkningen ellers. Hvis ekteskapsinngåelse skal være inngangsbilletten til det samiske demokratiet, møter vi derfor på mange både etiske og praktiske utfordringer. Er det rettferdig å skille mellom dem som lever i langvarige samboerskap og dem som velger å gifte seg? Hva skjer ved skilsmisser? Skal man kastes ut av manntallet hvis man skiller seg? Disse nye utfordringene viser at uavhengig av hvilke kriterier man benytter for å inkludere, så vil noen være utenfor i et organ som er opprettet for å være en minoritets- og et urfolks talerør.

Samtidig kjenner vi mange tilfeller der det føles som unaturlig at godt integrerte ikke-samer blir nektet adgang til manntallet. Derfor er vi med på å drøfte endringsforslag der man kan få søke om særskilt tillatelse for innmelding. Kriterier som kan vurderes er for eksempel språkkompetanse eller næringstilknytning. Det kan være en verdi å inkludere flere, men Sametingets hovedutfordring er å øke tilslutningen blant de som til nå har valgt å ikke bruke sin rett til å registrere seg som velger til Sametingsvalget, til tross for at de har rett til det.

NSR mener videre at retten til å registrere seg i samiske valgmanntall bør være lik uavhengig hvilken nasjonalstat du bor i. Vi samer er ett folk, og det bør kunne gjenspeiles i like valgmanntallskriterier og lik praksis. Det er ikke bare på norsk side at debatten om valgmanntallskriteriene engasjerer. Dette har vært en het sak også på finsk side det siste året. NSR vil arbeide for en harmonisering av kriteriene for registrering til de samiske valgmanntallene gjennom forhandlingene om Nordisk samekonvensjon. Samiske organisasjoner og de nordiske sametingene har hatt store forventninger til Norges, Sveriges og Finlands vilje til å harmonisere og tilpasse sin politikk og lovverk overfor samene, slik at det ikke skal være så stor forskjell på hvordan det er å være same i de ulike statene. Gjennom debatten om valgmanntallskriteriene kan vi vise vår egen vilje og evne til harmonisering. 

---------

Meld deg inn i Sametingets valgmanntall