I februar la Fiskeri- og kystdepartementet fram lovproposisjonen, Prop. 70 L, som skal være en oppfølging av Kystfiskeutvalget.  Av Kystfiskeutvalgets enstemmige innstilling, NOU 2008:5 Retten til fiske i havet utenfor Finnmark, er det lite igjen. Lovforslagene i proposisjonen er basert på en avtale mellom FKD og Sametinget inngått i mai 2011. Sametinget behandlet avtalen i juni 2011, der et knapt flertall med lange forbehold ga sin tilslutning til avtalen. Disse forbeholdene synes nå å være glemt av sametingspresident Egil Olli. Sametinget er fornøyd med avtalen, sier presidenten i følge Sametingets pressemelding. Man skulle nesten tro at Sametinget hadde fått gjennomslag for de forbeholdene det daværende flertallet kom med i juni i fjor, så fornøyd er presidenten! Men slik er det ikke. “Ingenting er nytt i saken ”, sier presidenten, denne gang  i følge avisa Ságat, til vår anmodning om å løfte proposisjonen til behandling på Sametingets neste plenum i uke 16.

Det er vanskelig å ta presidenten på alvor når han avviser at en fullstendig lovproposisjon ikke representerer noe nytt i saken. Det er altfor lett å tenke seg at en behandling av saken slik den står nå vil gi ubehagelig oppmerksomhet til at Sametinget ikke har fått gjennomslag for de kravene man kom med på forrige plenumsbehandling.  Blir dette for vanskelig å håndtere for Egil Olli, som nå er i mindretall? Det han ikke synes å erkjenne er at en ny behandling gir Sametinget en mulighet til å samle seg om det som bør være det viktigste i denne saken: et felles budskap fra Sametinget overfor Stortinget om anerkjennelse av historiske fiskerirettigheter og deltakelse i ressursforvaltningen!  Det er dessverre altfor lett for meningsmotstandere å avvise et splittet Sameting.

NSR var en del av det mindretallet som i 2011 sa nei til å godta enigheten mellom Sametinget og FKD. Vår begrunnelse var bl.a. regjeringens avvisning av det viktige rettsgrunnlaget og manglende beslutningsmyndighet til fjordfiskenemnda, med lokal og samisk representasjon.  Vi mente også at forslaget om regionalisering av fiskerforvaltningen fra Kystfiskeutvalget representerer en annen tilnærming til den framtidige ressursforvaltningen enn den privatiseringen som nå pågår, og som Arne Pedersen fra Kystfiskarlaget gjentatte ganger har påtalt. 

I motsetning til Egil Olli har vi også registrert annet nytt som har skjedd i saken siden behandlingen i 2011. Den samiske fiske- og fangstorganisasjonen Bivdi varslet forrige uke at de går tilbake på sin tidligere tilslutning til avtalen, og ber Sametinget ta saken opp til ny behandling.  Deres tilslutning til avtalen ble flittig brukt av Ollis flertall i fjorårets debatt.  Det virker derfor underlig at Bivdis syn ikke tillegges vekt når de nå fronter et annet synspunkt. Hvorfor vil ikke presidenten la Sametinget vurdere og kommentere om departementets argumentasjon mot Kystfiskeutvalgets forslag holder mål? Årsmøtevedtak fra Finnmark Arbeiderparti kan også tyde på at alternative syn kan ha en adresse på Stortinget.

NSR fremmet i desember 2011 forslag om etablering av et rettighetsprosjekt, Borjadat, i forbindelse med Sametingets budsjettbehandling for 2012.  Borjadat, som betyr medvind på samisk, har som målsetning å sikre rettsgrunnlaget for den sjøsamiske kulturen. Bakgrunnen var regjeringens avvisning av det rettsgrunnlaget Kystfiskeutvalget dokumenterte, og som historikeren Steinar Pedersen ytterligere har styrket.  Sametingets posisjon avviste forslaget med den begrunnelsen at saken foreløpig ikke er ferdigbehandlet i Stortinget.  Olli argumenterte da med at Stortinget måtte få mulighet til å høre Sametingets argumentasjon for å gå lenger enn det regjeringen ville. Nå foreligger lovproposisjonen, og saken vil ventelig ble behandlet i Stortinget i løpet av våren. Etter presidentens lovtaler om avtalen er det behov for å stille dette spørsmålet: Hva mener Sametinget om regjeringens endelige avvisning av de historiske rettighetene i lovproposisjonen, og hva er Sametingets budskap til Stortinget i forkant av behandlingen? Vi oppfordrer Sametingsrådet til å bruke Sametingets neste plenum til denne viktige saken!